Biblioteklån og personvern: Historien bak en forskriftsbestemmelse

67 cmyk-frode-bakken.jpgDen gamle diskusjonen om bruk av låneropplysninger er ikke død, og sammenhengen med Datalagringsdirektivet og annen regulering av hvordan elektroniske spor skal brukes, er tydelig nok. Her kommer et supplement til Bok og Biblioteks artikkel om EUs Datalagringsdirektiv i nr 6/08.

 

Tekst: Jon Bing, på grunnlag av arkivmateriale gjort tilgjengelig av Frode Bakken

Foto: Anders Ericson

 

67 cmyk-frode-bakken.jpgDen gamle diskusjonen om bruk av låneropplysninger er altså ikke død. Og sammenhengen med datalagringsdirektivet og annen regulering av hvordan elektroniske spor skal brukes, er tydelig nok. Her kommer et supplement til Bok og Biblioteks artikkel om Datalagringsdirektivet i nr 6/08.

 

Tekst: Jon Bing, på grunnlag av arkivmateriale gjort tilgjengelig av Frode Bakken

Foto: Anders Ericson

 

«Datalagringsdirektivet» er blitt mye omtalt den siste tiden. Direktivet angår lagring av visse opplysninger om bruk av ressurser i forbindelse med elektronisk kommunikasjon, inklusive fast- og mobiltelefon. Naturligvis er ikke disse systemene de eneste som genererer spor som kan ha interesse i for eksempel bekjempelse av organisert kriminalitet.

     Også hva man leser av tradisjonelle papirbaserte medier, som f.eks. bøker, kan fortelle noe om interesser og holdninger. Derfor lød forskriftene til den tidligere personregisterloven § 2-1(5), siste ledd:

Opplysning om «lånernummer» i utlånsregister som nevnt i § 2-8 [«katalog-, låner- og utlånsregister i bibliotekene»] skal biblioteket slette av eget tiltak når den utlånte bok er tilbakelevert.

 

FRODE BAKKEN. Bak denne bestemmelsen ligger et initiativ fra slutten av 1970-årene av en ung bibliotekar fra Skien, Frode Bakken. Han tok første gang kontakt med professor Knut S Selmer i et brev fra 23.10.1978 som medlem av «en nylig nedsatt komité i Kommunale bibliotekarbeideres forening (tilsluttet Norsk kommuneforbund)».

     Frode Bakken skulle bli en sentral tillitsmann i norske bibliotekorganisasjoner. Han var leder for Norsk bibliotekforening i to perioder (1996-1998 og 2000-2006). Han har hele tiden arbeidet med opphavsrett i regi av Norsk bibliotekforening, og er for tiden leder av foreningens opphavsrettsutvalg. Frode Bakken har også vært svært aktiv i det internasjonale biblioteksamarbeidet, bl.a. European Bureau of Library, Information and Documentation Associations (EBLIDA), som særlig arbeider med opphavsrett, og den internasjonale bibliotekorganisasjonen IFLA (International Federation of Library Assoctions and Institutions), bl.a. denne organisasjonenes arbeid for opphavsrett og ytringsfrihet, det siste organisert i FAIFE (Free Access to Information and Freedom of Expression). I dag er Frode Bakken biblioteksjef ved Høgskolen i Telemark.

 

DANSK OG TYSK. Bakgrunnen for korrespondansen med professor Selmer var konkrete eksempler Bakken hentet fra dansk og tysk presse. I et brev fra 2.11.1979 tar han utgangspunkt i et eksempel om at det i Tyskland kan virke som «bibliotekbrukernes boklån mv. kan ha bli benyttet som materiale mot borgerne i helt andre sammenhenger, for eksempel i Berufverbot-saker».

     Et mer konkret eksempel fikk man fra Danmark. Politiet i Tårnby ved København fikk i februar 1979 rettens kjennelse om at det lokale bibliotek måtte gjøre tilgjengelig en liste over bøker som en italiensk fremmedarbeider, Enrico Sassara, hadde lånt. Han var kort tid før drept ved en eksplosjon på Strøket - en hjemmelaget bombe eksploderte mellom hendene hans. Politiet hadde fra begynnelsen av en hypotese om at eksplosjonen hadde sammenheng med terrorister, og det begrunnet en intens etterforskning.

     Etter hvert viste det seg at årsaken var mer privat: Enrico Sassara var oppbrakt over dommen i en ekteskapssak (Politiken 13.3.1979). Etter hvert viste det seg at han ikke hadde lånt bøker om konstruksjon av bomber, bare seks kriminalromaner og to bøker for å lære seg selv dansk (Information 16.3.1979).

Danske bibliotekarer likte dårlig at lån av bøker skulle brukes i politiets etterforskning, og inspektør Ole Koch ved Statens bibliotektilsyn anga at bibliotekene kunne velge den utvei å tilintetgjøre registrerte opplysninger ved tilbakelevering av bøker. Saken førte også til spørsmål fra det sosialdemokratiske foketingsmedlem Birthe Weiss til justisminister Nathalie Lind og kulturminister Niels Matthiasen om utleveringen i Tårnby.

     I denne saken ble de prinsipielle spørsmål ved overgang til datamaskinbaserte systemer fremhevet, og det ble understreket at det danske system som samtidig ble utprøvd i Ølstykke var utformet slik at alle spor ble slettet når boken ble tilbakelevert (Politiken 11.3.1979). Utkast til ny biblioteklov ble også samtidig diskutert i pressen. I en kronikk av Birger Thøgersen 13.3.1979 i Politiken brukes uttrykket «Sindelagskontrol» om politiets tilgang til opplysninger om lånte bøker.

 

OPPSIKTSVEKKENDE. I korrespondansen med professor Selmer ved det som den gang het Institutt for privatretts avdeling for edb-spørsmål, opplyser Selmer at forholdet til bibliotek ikke var berørt i de utredningene som førte frem til personregisterloven. Han peker imidlertid på at opplysninger om hvilke bøker som er lånt var utnyttet av historikere og litteraturforskere. Han har også fått brakt på det rene at i Universitetsbibliotekets manuelle system ble opplysninger om utlån makulert, men at folkebibliotek hadde gamle kort som kunne gjøre det mulig å spore utlån (brev av 27.10.1978). Professor Selmer reagerer også på historien fra Tyskland: «Den er virkelig oppsiktsvekkende - hvis den er sann.» (7.11.1978.) Og senere kommenteres hovedspørsmålet: «Vi deler Deres syn i at en slik bruk av bibliotekenes systemer krenker lånernes personverninteresser.» Her nevnes muligheten for å gi «forskrifter e.lign. som gir direktiver om begrenset bruk» eller at man gjør «innholdet av systemene lite interessant - for eksempel ved at man sletter opplysninger om en persons utlån straks lånet termineres» (12.12.1978).

     Statens bibliotektilsyn trekkes også inn, og direktør Else Granheim opplyser i brev av 6.4.1979 at i «alle de EDB-baserte utlånssystemer vi er gjort kjent med gjennom litteraturen, studiebesøk m.m. har det vært et hovedpoeng at forbindelsen mellom låner og bok slettes ved retur av boken» (6.4.1979).

Frode Bakken fortsetter sin kampanje for å fokusere på problemet. Datatilsynet blir etablert på grunnlag av personregisterloven og begynner sitt arbeid i 1980 med professor Selmer som den første leder for tilsynets styre. I forskriftene § 2-5 unntas bibliotekets utlånsregistre fra konsesjonsplikt, men forholdet til opplysninger om tidligere utlån reguleres ikke særskilt. Men i et håndskrevet notat av 23.4.1980 skriver Frode Bakken: «Knut S. Selmer - som følge av våre samtaler fått inn at opplysningene skal slettes automatisk.» Forskriftene ble endret 10.3.1981.

     Spørsmål om «Berufsverbot» på den ene side og aktiviteten til marxist-leninistiske politiske organisasjoner på den annen side er noe av den politiske bakgrunnen for sletting av opplysninger om låntakere. Ved utviklingen av regelverket er denne helt spesifikke bestemmelsen forsvunnet, i dag følger et biblioteks plikt til å slette opplysninger av den helt generelle bestemmelsen i personopplysningsloven § 28.

Men problemstillingen er fremdeles aktuell, og kom på ny i fokus i forbindelse med skjerpet sikkerhet etter terroristanslaget 11.9.2001.

     I USA fikk man den såkalte «patriotlovgivningen», og bibliotek reagerte på at nettopp låneropplysninger kunne kreves utlevert i visse tilfelle. American Library Association har utarbeidet råd til sine medlemsorganisasjoner, og sier bl.a. (jf. http://www.ala.org/ala/washoff/woissues/ civilliberties/theusapatriotact/ qandaprivacy.cfm):

 

«The ALA recommends that each library adopt a policy that specifically recognizes the confidentiality of information sought or received, and materials consulted, borrowed or acquired by a library user. These materials may include database search records, circulation records, interlibrary loan records and other personally identifiable uses of library materials, facilities, programs or services, such as reference interviews. Libraries are advised to rely on existing laws to control behavior that involves public safety or criminal behavior.»

 

     Den gamle diskusjonen om bruk av låneropplysninger er altså ikke død. Og sammenhengen med datalagringsdirektivet og annen regulering av hvordan elektroniske spor skal brukes, er tydelig nok.