Snøhetta provosererer de funksjonshemmede: -Prioriterer estetikk framfor tilrettelegging


av Siv Bente Grongstad

Da Bærum kulturhus sto ferdig i vår, var det et praktbygg som vakte oppsikt. Mange hadde meninger om bygget, deriblant rådet for funksjonshemmede. De ble i løpet av byggeprosessen invitert til et møte på rådmannens kontor med arkitektfirmaet Snøhetta, prosjektleder fra kommunen og fungerende kultursjef. De ble forelagt en hel rekke tegninger som de ble bedt om å kommentere.

– Det var veldig positivt at de henvendte seg til oss under planleggingen, men dessverre fulgte de ikke opp, sier rådets leder Anne Kvaale. Kommentarer og forslag til bedringer ble sendt inn, men rådet hørte ikke noe etter det. Bærum kommune har fulgt reglene, men deler av kulturhuset er ikke tilgjengelig for rullestolbrukere. Det gjelder gallerisalen i andre etasje og to losjer. Vinkelen på utbygget i 2. etasje av kulturhuset er akkurat så ugunstig at den ikke er tilgjengelig for rullestoler. 5 trappetrinn gjør det umulig å komme til i andre etasje.

– Her har de prioritert estetikk framfor tilrettelegging, mener Per Stuvland i rådet for funksjonshemmede i Bærum kommune. Han er oppgitt over hvor dårlig et velrenommert firma som Snøhetta er til å inkludere tilgjengelighet for alle.

Vanskelig og dyrt
Tilrettelegging av gamle bygninger slik at de blir tilgjengelig for alle kan være både vanskelig og dyrt. Høye dørstokker, trappetrinn og trange korridorer kan by på store utfordringer. Noe helt annet er det med nye bygg. Planlegger man med universell utforming som et prinsipp, er det en smal sak å legge til rette for alle uansett begrensninger og behov. Da trengs ikke spesialtilpassede ordninger i ettertid, slik tilfellet var med Bærum kulturhus. Slike ordninger gjør at enkelte føler seg som en belastning, siden særordninger alltid er nødvendig. Det hele dreier seg om en grunnleggende tankegang der målet er at flest mulig skal ha tilgang til mest mulig.

I ettertid har saken om manglende tilgjengelighet i Bærum Kulturhus fått mye publisitet i Asker og Bærum Budstikke. Fungerende kultursjef Trine Bendiksen uttalte: ”Det er lite som er pålagt på dette området”. På spørsmål om hvordan man kan være lydtekniker der og sitte i rullestol, svarte hun: ”Det er ikke alle jobber som passer for funksjonshemmede”. I etterkant av debatten i Budstikka har Bærum kommune og kulturetaten beklaget så mye. De har lovet å rette opp uheldige ting og Anne Kvaale ønsker å presisere at det er mulig å være ansatt der som funksjonshemmet.

Operaen
De fem organisasjonene Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Norges Blindeforbund, Hørselhemmedes landsforbund, Astma og allergiforbundet og Norges Handikapforbund har et samarbeid med Statsbygg som er oppdragsgiver for Snøhetta. Fire ganger i året har disse fem organisasjonene et møte med Statsbygg, Snøhetta og representanter for operaen for å følge planleggingen av operabygget og for å gå igjennom tegningsmateriell.
– Dette samarbeidet har fungert godt frem til våren 2003, sier Steinar Myrdal, bygningsingeniør og representant for Norges Handikapforbund i dette samarbeidet. Da ble det uenighet mellom partene om inngangspartiet og heistilgang til utkikkspunktet på taket. Arkitekten ønsker karuselldør, noe som er vanskelig å bruke for folk i rullestol, blinde og svaksynte.
– En egen dør for denne gruppen ved siden av hovedinngangen er ikke tilfredsstillende. Det blir en lite ønsket særordning. I stedet ønsker vi én løsning som kan brukes av alle, sier Myrdal.
Videre har ikke Snøhetta ønsket heistilgang til utkikkspunktet på taket. Dette har de måttet gi seg på etter flere runder med Oslo kommune. Nå er det imidlertid stridighet om plassering av heis og tilgang til denne. Organisasjonene ønsker en utvendig heis som skal være tilgjengelig for alle, men Snøhetta ønsker den plassert innvendig der man må legitimere behov for heis, enda en særordning som er lite ønsket. Myrdal presiserer at det ikke er meningen å henge ut Statsbygg eller Snøhetta. De ønsker bare de beste løsningene for alle, og håper at samarbeidet kan gjenopptas.
Det har ikke vært mulig å få en kommentar fra Snøhetta, men i siste nummer av Handikapnytt sier sivilarkitekt Sigrun Aunan: ”Faren for at estetikk og tilgjengelighet kolliderer er ekstra stor i signalbygg, som for eksempel den nye operaen.”
– Noen ganger vinner estetikken, noen ganger vinner funksjon. Vi må finne kompromisser mellom hensynet til de funksjonsfriske, hvem nå enn det er, og de som på et eller annet vis er funksjonshemmet, sa Aunan

Tilgjengelighet og funksjonalitet må være av høyeste prioritet når man planlegger nye offentlige bygg. Utfordringen blir å kombinere dette med god design, en utfordring for arkitektfirmaer og ikke minst for arkitekthøyskolene, som utdanner morgendagens arkitekter. Handikapnytts spørreundersøkelse av tilfeldig utvalgte studenter på Arkitekthøyskolen i Oslo viste en påfallende liten kjennskap til universell utforming. Det lover ikke bra for fremtiden.

Universell utforming
Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming.
Bok og bibliotek ønsker å sette søkelys på universell utforming og kulturbygg i tiden fremover. Denne gangen har vi sett nærmere på Bærum kulturhus og planleggingen av den nye Operaen i Bjørvika. Begge er tegnet av det ledende arkitektkontoret Snøhetta.