Helt Johan i 99 minutter


Varselklokkene kimte frenetisk. Hva er dette? Sa ikke biblioteksjefen at "- Vi lar Galtung holde på så lenge han har lyst"? Jo, nå blir det foredrag i Ås.

av Ola Karlsen

Høstens tredje treff på Ås bibliotek, ble en kjempesuksess. Nærmere 200 personer valgte denne kalde, forblåste mandagskvelden i november bort fjernerens "Sønner av Norge", "Tabloid" og "Ungkarspappaen". Med freds- og konfliktforsker Johan Galtung på plakaten, var det duket for ball i rådhusets Store sal, en etasje over arrangørens hverdag: Ås bibliotek.

- Jeg har veldig sans for ham, men jeg er jo også generelt samfunnsinteressert, sier Hans Kristoffersen (47) som har benket seg for å bli lest Johans lekse. Og han gleder seg.

- Galtung er jo nesten kneblet i norske media, så dette bli bra, sier Kristoffersen.

Det er første gang han har tatt turen til foredragskveldene på Ås bibliotek. Ikke fordi høstens tidligere innlederne - kriminolog Nils Christie og moralfilosof Arne Johan Vetlesen - har skremt ham, men det har bare ikke passet. For tiltaket, det setter han stor pris på.

- Absolutt. Biblioteket bør i større grad brukes i samfunnsmessige sammenhenger i lokalsamfunnet, mener Kristoffersen.

Det er manna for bibliotekarene i universitetsbygda Ås. Biblioteksjef Anne Bratberg og primus motor Gunhild Gjevjon lyser av glede. Oppmøtet er strålende, kjønnsfordelingen jevn og bare aldersgruppen 23 til 30 er fraværende.

- Dette er en del av våre arrangementer i forbindelse med forskningsdagene. Vi vil sette biblioteket på kartet som offentlig møteplass. Fram mot hundreårsjubileet i 2005 bør vi ruste opp bibliotekene i hver eneste kommune. Noe må man jo satse på, nå som postkontorene legges ned og den arenaen forsvinner, sier Gjevjon.

- Biblioteket her er aktivt. Vi markedsfører oss aktivt. Normalt kommer det 80 til 100 strykker, men at så mange skulle komme på en iskald novemberkveld, det er uventet. Og så er det jo mange ungdommer her, fortsetter Bratberg.

- Og utlånet øket og øker, slår de fast.

Men det er også noen som forsøker å helle malurt i begeret. Økonomisk er møteserien ingen utgiftspost, så der er det lite å hente for grinebiterne. Men enkelte kommunale byråkrater skal ha stilt spørsmålstegn ved om at de hardt pressede ansatte virkelig har tid til å arrangere slike møter. Likevel, det er tydeligvis ikke noen viktig kamp for Bratberg og Gjevjon. De konsentrerer seg heller om all positiv respons fra lokale beslutningstakere.

Men denne kvelden kunne det gått helt galt. Mye er sagt om Johan Galtung, men begrepet "skåret for tungebåndet" knyttes ikke til mannen. Så når biblioteksjefen innleder møtet klokken 19.05 med å si at "Galtung skal få snakke så lenge han har lyst", så skjønner en at dette vil ta tid. Men ingen forlater lokalet. Alle blir pent sittende og det lyser endog et forventningens lys i enkeltes øyne. Dette har de tydeligvis ventet på.

Og Galtung skuffer ikke. Hans enetale er som vanlig full av punkter, teser og anekdoter. Her er professoren i sitt ess. Han er tydligvis hjemme hos sine egne denne kvelden.

Selvironiske bemerkninger om at han inviteres til sentrale møter med internasjonale politikere som "underholdning", møtes med velvillig humring. Galtung forsøker også på sitt sedvanlige vis å vise fram de tankefrøene han har sådd hos presidenter og beslutningstakere, så forsøker han å være beskjeden, men det er jo heller ikke den siden ved Galtung som først springer en i hu. Men er det tydeligvis på sin plass.

Salen har godtatt denne utypiske nordmannen. De lar han punktere oppblåste politikere med fryd. At de norske F16-pilotene er "feiginger" som slipper bomber over afghanere fra 40000 fots høyde, forblir uimotsagt. At Bondevik og Jagland bør legge til side all kjekling og heller styre landet sammen, blir en vedtatt sannhet. Konfliktforskeren skaper ingen konflikter her.

Ikke engang når han utfordrer Nei til EU i landbrukshøyskolens kommune, ropes det "kjetter!"

Den erfarne foreleseren holder på i ganske nøyaktig én time uten ferdigskrevet manuskript. Det er nesten så en kunne ha stilt klokka etter ham. Så åpnes det for spørsmål. Fem menn benytter anledningen til å prise ham for ordene, kunnskapen og etterlyse utdypninger. Galtung svarer, smiler og er i godt humør.

Da det nærmer seg slutten benytter han anledningen til å slippe kapitalkreftene løs:

- Her, sier han og kaster nonsjalant ut med venstre hånd i retning av et overfyllt bord, er det mulig å gjøre et røverkjøp. For bare 500,- kroner kan dere få kjøpt bøkene samlet. Det er billig. Jeg har holdt på i femti år, så det er bare ti kroner året...

Og publikum lar seg ikke be. Denne kvelden er det mange som går hjem med et eller to eksemplarer signert av Johan Galtung.

Klokken 20.44 kan biblioteksjefen takke Galtung med blomster og forsamlingen for oppmøtet. Applausen er sterk og hjertelig. En ubestridt suksess.

- Vi vil ha den offentlige diskursen tilbake. Det har vært et felles incitament fra oss og politikerne, understreker Gunhild Gjevjon etterpå.

Og som om Galtungs hånd har vært involvert i de lokale lønns- og budsjettkamper, fortsetter hun:

- Vi føler ikke at vi har noen kontroverser med politikerne.

Bibliotekarene har en utstrakt kontakt med kommunens politikere og ansatte. De er aktive og engasjerte i fagforeningen og stiller opp på kommunestyremøtene.

- På årets siste kommunestyremøter stiller vi opp. Da kommer vi med årets bøker, viser dem fram og snakker bøker med politikerne.

Kveldens trekkplaster, Johan Galtung, klarer da heller ikke å holde tilbake lovordene om oppmøtet og det aktive biblioteket. Etter framføringen - og boksalget - sitter han fornøyd på kanten av scenen og forteller Bok og Bibliotek om hvor bra slike initiativer er.

- Det er fantastisk, sier mannen som har skrevet hele 112 bøker og som reiser rundt i landet for å møte folk, diskutere og selge den ferskeste. Selv tar han utgangspunkt i møtet mellom forfatter og publikum.

- Bibliotekenes oppgave er jo ikke bare å vise fram bøker, men også forfatterne.

Men han er også begeistret for å kunne delta i en debatt arrangert av de kommunalt ansatte.

- Ja visst, det handler om begge deler. Publikum vil jo se mennesket bak tittelen. Du kan se det som en firkant hvor forfatteren, boken, publikum og debatten utgjør hjørnene. Det er intet mer naturlig enn at biblioteket brukes til dette. Jeg synes det er veldig fint, sier den høyt respekterte professoren.