Fri meg fra valgfriheten


Fri meg fra en valgfrihet jeg aldri har tid til å bruke. Gi meg heller monopol og politisk styring fra folk som ikke lurer meg.

av Aslak Sira Myhre

Valg er utrolig populært for tida. Det vil si, ikke politiske valg. De har som kjent historisk dårlig oppslutning, men hverdagsvalg.

I løpet av ei middels arbeidsuke skal du ideelt sett tatt en hel serie veloverveide valg. Du skal velge hvilken tabloid som skal gjøre dagen din litt dummere, hvilken såpe som egner seg best til å fjerne helgas rødvinsflekker med, og hvilken sjampo som passer best til årstidens PH og fuktighetsverdier. Du skal inn i butikken med lommeboka di foran deg i en feiring av din status som et fritt handlende menneske. Og da handlende i ordets aller mest økonomiske betydning.

Denne stadig voksende serien av meningsløsheter har jeg etter hvert vent meg til, om jeg ikke kan framlegge den av reklamen foreskrevne entusiasmen så velger jeg tross alt i butikken hver dag. Det er når disse innholdstomme valgene flytter seg fra REMA 1000 og over i stua mi, til strømboksen, pensjonen og telefonen at jeg virkelig steiler.

Etter at det politiske flertallet, uten særlig motstand, ga fra seg retten og plikten til å drive med strøm, kommunikasjon, velferd og infrastruktur har valgfriheten gjort livet om til et casino hvor du stadig spiller med framtida som innsats. Hver måned må man orientere seg grundig, og så velge riktig. Riktig strømleverandør, kabelselskap telefonselskap, breibåndselskap, bank, forsikring og etter hvert pensjon, sjukehus og skole.

Velger du feil blir det dyrt for deg. Vi har nemlig blitt rundlurt. Under dekke av å befri oss fra statlig overstyring har vi fått muligheten til å understøtte norske og europeiske kapitalister. Velger du feil, betaler du atskillig mer enn varen koster, enten det gjelder internett, strømmen eller lånet ditt. Og da har du flyttet pengene direkte fra din egen lommebok til dem som trenger det minst. Er du heldig og treffer hverdagsvalgenes lottorekke, både billig strøm, telefon og trygt pensjonsfond får du ikke noe annet enn det du hadde fra før. En vare til en rimelig anstendig pris. Trygghet for framtida. Forskjellen er at nå har du brukt mange arbeidstimer på å velge, og investert litt av identiteten din i hvert valg det.

Jeg orker ikke flere slike valg. Det gjør meg personlig og politisk opprørt. Jeg vil ha verkene tilbake, de gode tungrodde, statlige eller kommunale Strømverk, Vannverk, Postverk eller Televerk. Gi meg heller litt ineffektive Statsbaner og Vegvesen enn halvoffentlige bedrifter som bruker mine skattepengene til å markedsføre seg selv overfor meg. Jeg vil heller betale 10 øre for mye for kilowatten, og vite at alle andre betaler det samme, enn friheten til å bli lurt. De ekstra pengene går uansett inn i statskassa og den er tross alt litt min. Jeg vil ha politisk styring og monopol, så får vi heller velge politikere som ikke lurer oss.

Hvis politikeren igjen kunne bestemme over ting som angår hverdagen, så kan det hende at en del av den energien som i dag brukes på å kunne velge mellom Tele 1 - 2 og 3 igjen kunne gått til å ta de litt større valgene om hvordan landet skal styres.