FORFATTEROPPRØR? NEIDA. SUPERNOVA!


Debatt: Bokprisene


 

I forrige utgave av Bok og bibliotek tok Eirik Newth til orde mot bokbransjeavtalen som han kalte ”et rørende eksempel på norsk konsensuspolitikk. Du skal virkelig lete med lys og lykte blant aktørene i det Dagbladet ynder å kalle “Bok-Norge” for å finne en som ikke bekjenner sin støtte til kartellet. Det til tross for at vi snakker om prisfiksing satt i system.” Aftenposten, som på samme tid kjørte en debatt om bransjeavtalen, grep etter dette umiddelbart tak i Newth, som i sin tur havnet i TV2s Holmgang, bl.a. sammen med forfatteren av denne artikkelen, som her svarer på Newths utspill.



Av Dag Larsen
, formann i Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere


Med den korrekte yrkestittel ”forfatter og astrofysiker” svinger Eirik Newth seg ned fra den faglitterære stratosfæren i Bok og Bibliotek 6-03 for å gjøre seg til talsmann for et ”forfatteropprør” mot dagens bokpriser. Slik han formulerer ”opprøret”, bryter Newth med en serie årsmøtevedtak blant norske forfatterorganisasjoner. Selv om årsmøtevedtak aldri har vært sannhetsbevis, er det liten tvil om at svært få forfattere her til lands vil slå til lyd for frie bokpriser. Erfaringene fra andre land skremmer. Newth fikk imidlertid god fart på raketten, innlegget landet som bestilt av Cappelen i de pågående forhandlingene mellom forleggerne og bokhandlerne. Jeg synes han burde satt seg bedre inn i grunnpensum før han uttalte seg om den nære, men akk så mystiske galaksen Bokpris. Det er riktig at bøker, som så mye annet, er dyrt i Norge. Særlig bestselgere og skolebøker. Men det er ikke de samme årsakene til at de to typene bøker er dyre. Bestselgerprisen kan bli høy i et fastprisregime (NB: fastpris vil si prisregulering; boka har bare fast pris i utgivelsesåret og året etter). Det brede utvalget av bøker blir ikke så dyre som de ville bli med frie priser. Bestselgere kommer raskt i billigutgave. Med frie priser svekkes de andre titlenes muligheter til å bli billigutgaver. Til gjengjeld vil bestselgerne bli billigere. Men dette paradoksale forholdet berører neppe skolebøkene.

Hva gjør boka dyr?
Det er flere forhold som gjør bøker dyre her til lands. Kostnadene ved å bringe bøkene fram er
naturlig nok høye. Legg merke til ordet ”naturlig”. Nordnorge er ennå ikke avfolket. Dagens
bransjeavtale fra 1998 fikk frie rabattforhandlinger som et nytt moment. Og med en generell
hardere konkurranse ble sentralisering av markedsmakt styrket. Norge har et generelt høyt
kostnadsnivå. Disse forholdene gir oss noen forklaringer. Noe entydig bilde er det ikke. Forskere og folk med stor bransjekunnskap konstaterer at realprisstigningen på bøker i Norge har vært lavere enn i land med fripris, og at frie priser på ingen måte garanterer billigere bøker. Og er det sånn at kundene vurderer prisspørsmålet som det viktigste? Her kan vi støtte oss på en undersøkelse gjort av Opinion, der bare 24% mener at pris er det viktigste, mens så mange som 56% mener vareutvalget er viktigst.

Betaler skolebøkene de andre bøkene?
Newth mener at skolene hindres i å skaffe seg lærebøker til lavest mulig pris, og at bransjeavtalen dermed er et kulturtiltak som delfinansieres av norske kommuner og elever. Det er en svært tvilsom påstand. Ingen som utgir en bok vet om den blir en suksess eller ikke, og ingen sjangere er forbeholdt bare tap eller bare fortjeneste. Forleggerne kan dermed like godt tape på skolebøker som tjene på dem. Og det er ikke forlagene, men skolene som bestemmer hvilke bøker som skal brukes. De kan velge blant flere alternativer, altså velge mellom produkter (verk fra forlag) som konkurrerer med hverandre. Etter mitt syn er det ikke noe i veien med konkurransen. Men et bortfall av prisregulerte skolebøker vil etter alt å dømme bety at samme skolebok ikke vil ha samme pris over hele landet. Det vil kunne ramme lønnsomheten for tospråklige utgaver, og rokke ved et hovedprinsipp i norsk utdanningspolitikk om like muligheter for alle. Men Newth har et poeng når det gjelder prisnivået på skolebøkene. Dersom bokbransjen har tenkt å få politisk gjennomslag for en ny avtale, må de gi kommunene muligheter til å sikre en lik og rimeligere skolebokpris over hele landet. Også jeg reagerer på den mangelen på politisk musikalitet som deler av den norske bokbransjen nå viser, når de prissetter bøkene.

Ber om en supernova?
Det er blitt viktigere enn noen gang å tenke helhet i den norske bokpolitikken. Bibliotekene har en felles sak med bokbransjen når det gjelder å sikre denne helheten. Det er ikke slik at en svekket bokhandel vil gi et sterkere bibliotek. Dersom begge svekkes, kan det også svekke en offensiv for å styrke den interessebaserte lesningen blant barn og ungdom. I stedet trenger vi langt bedre biblioteker og en mest mulig desentralisert bokhandelstruktur, der kundegrunnlaget for den enkelte bokhandel ikke må tredobles for at det skal gå rundt. Jeg er redd for at den skissen Newth tar til orde for, vil gjøre bøkene mindre tilgjengelige. Uten fastpris skal det godt gjøres å få til en bransjeavtale, og da må vi regne med at 100 – 200 bokhandlere må legge ned. Det er ikke noe i veien med Eirik Netwths bekymring på vegne av leserne når det gjelder bokpriser. Det er noe i veien med hva han tror skal til for å få billigere bøker. Han tror det dreier seg om en stjerne, men det er nok en supernova han ber om. Det vil være ille om det er nærkontakt av tredje grad med argumentene til markedsstrategene i storkonsernet Bonnier som lager big bang i norsk bokbransje.