Tangokonferansen: De nye murene


Noen har tilgang på kunnskap og informasjon, andre har ikke

Av Lars Egeland


Etter 70. konferanser rundt om i verden kom IFLA for første gang til Latin -Amerika i august 2004. 3000 bibliotekarer fra hele verden. Denne gangen var den amerikanske og skandinaviske dominansen svekket til fordel for den spansktalende verden. Hele 1/3 av konferansedeltakerne snakket spansk og latin-amerikanerne var stolte over endelig å få være vertskap for IFLA.
Programmet var også preget av mange innslag og foredragsholdere fra Latin-Amerika. IFLA-kongressene er et konglomerat av arrangementer, foredrag, diskusjoner hvor man kan forsyne seg fra alle hyller. Det er arrangementer for parlamentsbibliotekarer, for historikere, for bokbussbibliotekarer, - for alle grupper og alle temaer. Vi har lyttet til stemmer fra den 3. verden.
IFLAs president Kay Raseroka er født i Kwazulu-Natal i Sør-Afrika, Nå er hun direktør i Nasjonalbiblioteket i Botswana. I sin åpningstale ved kongressen understreket hun viktigheten av urbefolkningene og deres kultur. Disse kulturene har preget Latin-Amerika, sa hun. Urbefolkningene har egne kunnskapssystemer som har overlevd og utviklet seg i møte med den spanske og portugisiske kulturen. Raseroka pekte på at Latin-Amerika har et spekter av ulike bibliotek. Fra de moderne som skal lage bro over den digitale informasjonskløften, til de små bibliotekene som skal styrke selvfølelsen og gi bibliotektjenester til etniske grupper som kanskje bare har et muntlig språk.

En verden delt av nye murer
Murer var hovedtema for Adolfo Perez Esquivel som holdt hovedtalen ved IFLAs første plenumsmøte. Den tidligere vinneren av Nobels fredspris kunne nå tale fritt som en representant for Latin-Amerika: "Jernteppet er falt og Muren gjennom Berlin er revet. Vi som trodde at det skulle betyr at vi fikk en mye bedre verden, tok feil. Israel bygger sin mur mot Palestinerne. Korea har vært delt av en mur i flere tiår. USA bygger mur for å hindre ulovlige immigranter fra Mexico. I globaliseringa og det frie markedets navn vokser murene mellom de som har mye og de som har lite, de som har tilgang på kunnskap og informasjon, og de som ikke har."
-Jeg var i PortoAlegre i Brasil da tvilingtårnene i New York ble angrepet. Samtidig kom Verdens Matvareorganisasjon med informasjon som ikke noe media har brydd seg om. Nemlig at akkurat denne dagen ville 35.000 barn sulte i hjel, og like mange vil sulte i hjel alle andre dager, fortalte Esquivel. De er dømt før de er født. Ingen bryr seg. Jeg kaller det økonomisk terrorisme i en verden der 950 billioner dollar blir brukt til våpen.

Bibliotek i Chile under kuppet
En av de mange andre stemmene fra Latin-Amerika var Clara Budnik Sinay fra Chile. Ved siden av Norge og England er Chile det eneste land i verden som har organisert arkiv, bibliotek og museer i et felles statlig organ. Sinay er direktør for det chilenske ABM-utvikling. Hun holdt foredrag om chilenske biblioteker under og etter juntatida i Chile.
Den sosialistiske presidenten Salvador Allende ble avsatt i et amerikansk-støttet kupp 11. september 1973. Diktaturet kom til å vare i 27 år. Juntaen under ledelse av general Pinochet, startet arrestasjoner av venstreradikale og andre opposisjonelle. Juntaet definerte den sosiale konflikten som hadde preget landet under Allende, som en krig hvor fienden var marxistene, sosialistene, eller alle andre som ikke var villige til å akseptere diktaturet.
Kuppet hadde øyeblikkelige virkninger for bibliotekene. Fortalte Sinay. Det ble forbudt å eie, å selge og selvsagt også å låne ut magasiner, tidsskrifter og bøker med venstreradikalt innhold. Bokbålene startet. I arbeiderstrøkene kom mange frivillig med bøkene sine i redsel for å bli arrestert. Men- framholdt Sinay, - de fleste bibliotekene reagerte åpå diktaturet med å gjemme bøkene i stedet for å ødelegge dem. Mange gjorde som Nasjonalbiblioteket hvor katalogkortene for forbudte bøker ble fjernet fra hovedkatalogen og overført til en hemmelig katalog.
Ved avdelingsbiblioteket for humaniora ved fakultetet for Fysikk og matematikk ved Chiles universitet gikk man enda lenger. Her ble biblioteket bedt om å ta vare på de ansatte og studentenes ulovlige bøker slik at man kunne få lest dem, men uten den personlige risikoen ved å eie bøkene sjøl.
Mange chilenske bibliotekarer har en stolt historie å se tilbake på når det gjelder motstandskamp under diktaturet. Det vi lærte var at den verste formen for sensur er selv-sensuren som oppstår av frykt under terror-regimer.
Diktaturet første til at bibliotekene forfalt som følge av mangel på bevilgninger. Dessuten rømte store deler acv Chiles intellektuelle elite ut av landet. Bibliotekene sliter nå med en omstendelig jobb med å supplere samlingene med bøker utgitt gjennom 27 år i eksil. Nasjonalbiblioteket har fått hånd om en rekke dokumenter fra det tidligere regimet, og ikke minst store mengderb tidligere hemmeligholdte dokumenter fra USA. Det chilenske ABM-utvikling og Nasjonalarkivet arbeider med å etablere 8 arkiver med menneskerettighetsmateriale fra junta-tida som Unesco-kulturminner.

Kvinner og IT i Afrika
The digital divide - de digitale skillene - var et sentralt begrep på IFLA-konferansen. Abdelazid Abib fra Unesco i Paris dokumenterte hvor skjev fordelingen er med tanke på tilgang til datamaskiner i ulike land og verdensdeler. Tilgangen til nett og deretter til ulike kommersielle nettressurser er enda skjevere. Mesteparten av de positive følgene av den såkalte informasjonsrevolusjonen, har gått kvinnene forbi, hevdet Olufunmilola O. Olorunda fra Nigeria. Vi vet at det har stor positive betydning for utvikling når jenter og kvinner får tilgang på utdanning, opplæring og informasjon. Men kvinnenes status er lav og deres tilgang til der avgjørelsene fattes, er dårligere enn menns. Vi må ikke bare ha et nord-sør-perspektiv på informasjonspolitikk. Det er helt nødvendig for utvikling også å ha et kjønnsperspektiv, mente Olorunda.
Ellen Ndeshi Namhila fra Namibia kunne fortelle om Namibias raske vei inn i informasjonssamfunnet. Namhila er direktør det det nasjonale biblioteket og arkivet i landet. -Mens jeg var hjemme på svangerskapspermisjon ble alle skrivemaskiner i offentlig sektor i Namibia byttet ut med PC'er, fortalte hun og la til: Det sier ikke lite, for svangerskapspermisjonen i Namibia er ikke særlig lang! Det gikk ikke så bra: Infrastrukturen med tanke på opplæring og vedlikehold var dårlig. Alle bibliotek hadde fått internettforbindelse, men etter tre måneder ble linjene stengt på grunn av manglende betaling. Regjeringas argumentasjon for innføringen av IT, var å forbedre effektiviteten. Her har vi en lang vei igjen. Menarguimentasjonen for å satse på IT bør også være å lære folk demokrati. Folk i Namibia - og det gjelder helt opp på regjeri8ngsnivå - er ikke vant med å bruke informasjon som grunnlag for avgjørelser, sa Namhila. Slik bruk av informasjon er en forutsetning for demokrati, for nasjonalt styre i stedet for internasjonale selskaper og kapitalinteresser, og for å hindre korrupsjon.