Fjernlånskonferansen: Digitale visjoner


Av Signy Irene Karlsen

Mens solen strålte fra en knallblå, skyfri trønderhimmel ute, satt 200 bibliotekfolk og hutret i et iskaldt egyptisk gravkammer av en foredragssal inne.

Det dreide seg om NVBFs (Nordiske vitenskapelige biblioteksforeningers forbund) fjernlånskonferanse. Og for å ta det viktigste først til dere innledere, her kommer oppskriften på hvordan man får lysbildeframvisning i Powerpoint: Trykk F5… Gullstjerne går imidlertid til forberedte arrangører. Det skulle ikke mye foredragsholderfikling til før Unni var på podiet og uten dikkedarer klargjorde teknologien for de Powerpointutfordrede.

Allerede fra åpningssesjonen av ble fokus satt direkte på det sentrale punkt for konferansen: Når de teknologiske forholdene forandres, endres også fjernlånssamarbeidet bibliotekene imellom. Og hvordan reagerer institusjoner og myndigheter i overgangsperioden bibliotekene nå befinner seg i? Kjell Nilsson fra BIBSAM fortalte om svensk fjernlånskrise i forbindelse med utdanningsreformen, der mange små nye høyskoler ble avhengig av de store. Diskusjonen om ytere/nytere og eventuell kompensasjon har vært aktuell til det kjedsommelige i flere nordiske land. Men nå som en økende andel av bibliotekenes budsjett går til digitale ressurser, utvides diskusjonen til å omfatte emner som konsortieavtaler, databasetilgang for folkebibliotek, prispress, open access-problematikk, nasjonale digitale biblioteksatsinger og det sømløse bibliotek. Fjernlån er en del av den digitale revolusjon som alle bibliotek enten de er klare eller ikke, nå befinner seg midt oppe i. Utfordringene dette skaper krever samarbeid og nasjonal innsats for å kunne finne sin løsning. Flere av presentasjonene fokuserte dermed på samarbeidsorienterte og elektroniske tiltak, som for eksempel felles bibliotekkataloger og – portaler i ulike land. Nilsson kunne i den forbindelse forresten fortelle at ingen helt skjønner hva Sveriges nätbibliotek er ennå, en uttalelse han innkasserte forståelsesfulle nikk fra nordmennene i salen for.

Samarbeid gir styrke
På den andre siden av lunsjspisesalen kunne man hvis man stakk nakken til bristepunktet så vidt skimte en liten strime av dagslys som ubarmhjertig ble vist kjøkkenveien ved dørene inn til det aller helligste. Reformerte røykere tigget naboen om en sneip for å få en unnskyldning til å ta seg en tur ut i luftegården, der en liten solblå firkant kunne skimtes et sted der oppe.

Værets strålende kontrast til mørket inne i salen ble om mulig enda større da dag to tok fatt i problematikken rundt elektroniske tidsskrifter. For tredje gang var en utsending fra Island innkalt til fjernlånskonferansen for å fortelle om arbeidet med nasjonal databasetilgang. Sammen med New Zealand er Island det eneste land i verden som har fått dette forlokkende konseptet på beina, og hele befolkningen gis nå tilgang til 10000 elektroniske tidsskrifter. Dette har forårsaket at fjernlån av tidsskriftartikler har gått ned med 33%, mens bokfjernlån faktisk har økt. Erfaringene med skeptiske utgivere og utsiktene til å kunne opprettholde modellen var imidlertid ikke bare oppløftende, og skyggene la seg ekstra dype over salen da Elseviers utsendte inntok podiet. (Se egen sak)

Slutten av konferansen var imidlertid viet solskinnshistorier om hvordan man ved hjelp av samarbeid og brukerfokus kan sette bibliotek og bibliotektjenester på kartet. En av de største suksesser i dansk bibliotekhistorie, i følge innleder Hugo Skou, ble presentert, nemlig bøker sendt direkte med post til lånerne (men ikke si det til noen - hvis for mange får vite om det har de ikke råd). Ingalill Walander Olsson inspirerte med Värmlandsbibliotekenes filosofi om at låneren kommer først, og at bibliotekene må innrette seg og samarbeide deretter. Dette sluttet Annette Kure seg til, hun fortalte om Øsfoldbibliotekenes sømløssatsing. - Vi har gått fra nei- til ja-politikk, sa hun, forhåpentligvis til varig inspirasjon for den enkelte når man atter er tilbake i en hverdag preget av rutiner og pinetrange budsjetter.

Presentasjonene fra konferansen kan leses på NVBFs hemmesider: http://dpb.dpu.dk/nvbf/


Sjekkliste for effektivisering av fjernlån


· sett opp mål for egen ekspedisjonstid og servicenivå
· fokuser på sluttbruker, og gjennomfør jevnlige brukerundersøkelser
· gi sluttbruker mulighet til å sjekke status på bestillinger
· motta bestillinger til viderebehandling i elektronisk form, avskaff papirbestillinger
· alle bestillinger bør kunne håndteres lokalt i ett elektronisk system
· all kommunikasjon vedrørende bestillinger skal foregå elektronisk
· reduser antall hender som en bestilling passerer
· personalet må ha løpende kompetanseoppbygging og opplæring i nye verktøy
· bruk erfarne medarbeidere i alle ledd ved bestillingshåndtering
· gjennomfør målinger av egen og andres behandlingstid
· utarbeid statistikk i henhold til nasjonale og egne behov. Sammenlign
· evaluer egne rutiner jevnlig, og juster dem deretter
· arbeidsredskaper og programvare må være up to date
· omfattende og oppdaterte samkataloger har meget stor betydning

Kilde: NVBF, september 2004