Debatt: Nye Tromsø bibliotek - ikke noe museum


Av Einar Dahl, biblioteksjef

I et innlegg i Tromsø onsdag 24. mars bekymrer en del biblioteksjefer i
midt-Troms seg for skjebnen til det nye hovedbiblioteket i Tromsø. De
frykter at biblioteket skal bli et teknologisk museum der publikum blir
tilbudt gamle bøker og knapt noe annet. Jeg skal gjøre et lite forsøk på å
berolige dem.
I det nye hovedbiblioteket legges det opp til 20-25 PC-er for publikum og et
eget dataverksted/kursrom med ytterligere 10 maskiner. Det blir opplegg for
bruk av private, bærbare maskiner og vi skal prøve ut kabelfrie løsninger.
For øvrig legges det opp ca. 150 datapunkter i biblioteket, det bør dekke
vårt behov de nærmeste årene.
Under den innledende planleggingen av det nye biblioteket ble det laget en
liste over alle tjenester som det kunne være aktuelt å tilby brukerne våre.
Den listen ble lang. Til slutt satt vi igjen med 11 tjenester vi syntes var
viktige å utføre og av disse ble noen valgt ut som spesielle satsingsområder
fordi vi hadde faglige forutsetninger for å kunne gjøre dem godt. Det var
litteraturformidling, referansetjenester, lokalhistorie og oppsøkende
tjenester. Jeg skal kort kommentere to av dem her siden de ble berørt i
innlegget.

Referansetjenester
Referansetjenester omfatter det meste av det som de bekymrede
biblioteksjefene etterlyser. Her ligger SMS-tjenester, Bibliotekvakten,
oppdaterte og videreutviklede hjemmesider, samarbeid med Servicetorg,
ref.tjenester for innvandrere, samarbeid med universitetet/høyskolen om
databaser, osv., men først og fremst kontinuerlig intern faglig oppdatering
på bruk av nettportaler og kvalitetssikring av nettsteder. På biblioteket er
det en arbeidsgruppe som planlegger «det virtuelle bibliotek».
Gode datatjenester på biblioteket handler mye mer om kunnskap og oppdatering
enn om utstyr. Gode bibliotek har den kunnskapen og Tromsø bibliotek vil
etterstrebe å være blant dem. Men dette er kunnskap som også mange andre
har.
Det jeg imidlertid forsøker å få fram når jeg blir intervjuet er at oppgaven
med å formidle litteratur er det få som har bedre forutsetninger for å ta på
seg enn bibliotekene.
Derfor vil ansatte hos oss ta fortellerutdanning. Derfor legger vi opp til
samarbeid med Litteraten, HT, Kulturhuset og universitetet om
forfatterkvelder, festivaler, opplesning, foredrag, teater, lunsj- og
nattarrangementer. Derfor har vi eventyrtimer og dukketeater og forsøker å
prioritere bibliotektjenester til barn. Vi vil skolere oss på å anbefale og
formidle og gjerne gå ut i andre fora med vår kunnskap. Vi vet at dette er
ettertraktet hos brukerne våre, stadig flere ber om veiledning for å komme
inn i litteraturen og da er det en stor utfordring for oss å gjøre den veien
så lett som mulig. Derfor er det også viktig at Tromsø bibliotek får fram de
75-80 % av skjønnlitteraturen som i dag står i kjellermagasin.
I planleggingen av det nye hovedbiblioteket forsøker vi å ha omtrent 11
tanker i hodet samtidig, i hvert fall er det nedsatt 8 arbeidsgrupper som
jobber med utformingen av tjenestetilbudet. At ikke alle 11 tankene kommer
fram i et intervju betyr ikke at de ikke er tenkt.