Anbefalinger: Alle hester er av smør


Anbefalinger

Hva leser forfatterne? En serie intervjuer hvor forfattere anbefaler bøker


Alle hester er av smør

God poesi er fakta

Av Henning H. Bergsvåg


Det regner ikke. Kristiansand er hvit, dekket av rim. Flyet er på vei ned, der nede venter
poeten Terje Dragseth. En ekstatisk dikter (jeg er ikke så begeistret for den betegnelsen,
etter hvert. Henning skriver hva han mener med betegnelsen, og ut av sin sammenheng
blir det lett litt dumt, rett og slett.  Hva for assosiasjoner gir det ikke, og jeg vil vel heller oppfatte ?ekstatisk? som en form for konsentrasjon og inderlig oppmerksomhet.
Gunnar Ekelöf kalte det ?oppmerksom likegyldighet/likegyldig oppmerksomhet?, men
den er mer zen enn jeg kan drømme om. Vi har vel alle opplevd det ekstatiske i det å
spelle musikk, men det er ikke noe man går rundt og er, liksom. Det reelt ekstatiske er
knyttet til noe trancendentalt ? tdz) som har holdt poesiens faner høyt de siste 26 årene.
Jeg skal tilbringe et døgn hjemme hos ham. I ankomsthallen står han med solbriller og
utstrakt hånd. Han henter meg i en liten hvit bil med sommerdekk. Vi liker begge å
kjøre bil. Gjennom rimmønsteret på frontruten ser vi etter en stund ?Oldemors hus?. Et
stort hvitt hus, et gammelt gjestgiveri. Hjemmet til familien Dragseth. Dansk kone og tre
døtre.  Ikke lenge etter har vi satt oss ned i hver vår stol blant bokhyller. Terje har
hentet frem anbefalingene sine.

Hvilket navn troner øverst på listen din?

Søren Kierkegaard faller meg umiddelbart inn. Et eksistensielt kick, et stilistisk mesterverk.
En ryggrad i dette her. Det er et skjønnlitterært forfatterskap. Og så er det ekstremt moderne. Eller umoderne, om du vil. Jeg-problematisering, eksistensialisme, ironi. Det har alt! Enten, Eller. Her snakker vi om det 20. århundredes litteraturs vugge og bibel.

Når begynte du på ham?

I 20-årsalderen. Jeg gikk på Skjeberg folkehøyskole og ble kamerat med en maler fra Askøy.
Da bestemte jeg meg for å skrive, Og da begynner en å jobbe. Researche på hva en skal tilegne seg av kunnskap. Jeg fant Kierkegaard med en gang. Og lærte at all filosofi krever kjølig lidenskap!

Så har vi Thomas Mann: Doktor Faustus?

Det var også i 20-årsalderen. Mens jeg jobbet skift på Nikkelverket Det er jo en lærebok for et menneske som mangler dannelse når det gjelder klassisk musikk. Boka har en
referanse til Schönberg og Nietzsche, som jeg så ble interessert i. Kvaliteten på alle disse bøkene er, at de er så komplekse og har så mange forgreininger. Viktig å støte på bøker tidlig som har den kompleksiteten.

Den er ganske tykk. Hva handler boken om?

Myten om Faust og pakten med djevelen er bakteppe. Handlingen dreier seg rundt en komponist. Om kunstens nødvendighet, eller vrengbilde, speilet i den demoniske nazismen. Manns refleksjoner er rike og inspirerende for et ungt menneske. Som en bonus får man innblikk i tolvtoneteknikken. Nietzsche står for noe absolutt og modig og er grenseoverskridende for en tjueårings dannelse.

Tilfeldighet

Hvordan kom du i kontakt med disse bøkene? De lå vel ikke nødvendigvis strødd på
pauserommet på skiften?

Tilfeldighet. Nysgjerrighet. Jeg har jo ingen akademisk dannelse. Doktor Faustus fant jeg vel på et loppemarked. Tenkte: nå når jeg går på nattskiftet har jeg tid til å lese denne.

Var du i gang med skrivingen på den tiden?

Ja, da var jeg i gang. Hadde hatt et dikt i Fædrelandsvennen, så de de andre gutta kalte meg
”Dikteren”. Var jo kry av det, selvsagt, og fikk faktisk respekt for det. Begynte å skrive da jeg var 18. Syv år senere debuterte jeg. Jeg var  målrettet. Jan Erik Volds arbeider var inspirerende i denne fasen.

Jeg ser han figurerer på utkastet til listen. En døråpner for mange ?

At bøkene hans er betydningsfulle er det ingen tvil om. Han er uunngåelig for min generasjon. Men jeg må innrømme at det er formidlervirksomheten hans som har betydd mest, og så da hans musikalske rapp og samarbeid med pianisten og komponisten Egil Kapstad, de to har gjort det lettere for oss som kom etterpå. Entusiastiske essays var en sabla viktig bok for meg. Intervjuer med Hauge, Vesaas og Creeley. Der er han kongen på haugen. Men det spørs om den går helt til topp-40?

Vold ledet vel et slags nasjonalt litterært dannelsesprosjekt ...

Han er jo en Wergeland, i en viss forstand.

Hans egne dikt?

Vold er ikke min poet. Ikke positivt eller negativt ment. Det har med temperament å gjøre.

Kan det ha noe med etablissement å gjøre?

Hvis man vil assosiere seg med noen blir det med frie fugler...

Hvem er dine allierte?

Storsnutet vil jeg gjerne alliere meg med Georg Johannesen. Han er definitivt
en dialogens mann. Jeg opplever ham som den ”perfekte” forfatter. Hans refleksjonsnivå og
klarsyn og letthet, han er et barn og en gammal kineser! Så er han en usedvanlig mann som mesterlig har forvaltet sitt forfatterskap. Og så har du de tre Kongebøkene.

Forholdsvis ukjente for folk flest?

Ja, merkelig. De kommer til å bli stående etter tusen år. Kanskje som de tre eneste bøkene fra Norge i vår tid. De tre bøkene greier å identifisere hele vår sivilisasjon. Det er en tidløs visjon av et vanvittig samfunn, uten hode og hale, men Johannesendiktene gjør meg troende til å innbille meg at jeg fortsatt kan tenke. Han var en svært følsom mann. Nervøs. Ærlig. Modig.


Klarsyn

Vi snakket på kjøkkenet i sted om William S. Burroughs. Dette med klarsyn. Metoder for å
leve med klarsyn, evnen til å forstå og se virkeligheten ”som den er”...

Alle mennesker får glimtvis klarsyn.Det handler om å ta det inn over seg, sample det så og si, legge det på bi. Det er ingen samvittighet eller moral forbundet med denne oppmerksomheten. Det er en intuitiv affære. En sjokkartet tilbakevendingen til realiteten, å klare å forholde seg rasjonelt til den innfløkte, absurde omvendte verden. Eller de omvendte realitetene. For klarsynet selv er jo realiteten! Og hva er så det?

Merkelig hvordan mange av kunstnerne vi oppfatter som store lider under en eller annen form
for last?

Det blir for heavy rett og slett, eller at kommunikasjon blir umulig, og så kan man isolere seg i rusmidler eller annen tilgjengelig virkelighetsflukt, for liksom å døyve den verste smerten. Det gjelder jo å holde ut og arbeide tålmodig videre. Men mange fristelser underveis, det er klart.

Hva var det som trigget lysten din til å skrive den gangen?

Ikke dikt. Musikken, rocketekster, som så mange andre i min generasjon. Jeg oppdaget oppløfta at det gikk an å uttrykke seg uforutsigbart om noe. Også fonetisk. Sånne helt elementære ting. Captain Beefheart, Zappa, Can, T.Rex, Velvet underground. Frank Sinatra, Van Morrison, Patti Smith, og hele bluesen i bånn selvsagt. John Lee Hooker. Og ikke minst Robert Johnson. Der har du også Faust, Robert Johnson skal ha solgt sjelen sin til djevelen i et veikryss. Det jeg elsker ved blues og punk er at det er folkemusikk, det griper det enkle. Og i bluesen, og jeg vet at du er en bluesmann Henning, der handler det om fattigdom, nedverdigelse, og livsbejaelse. Dette er bunnen i alt jeg gjør!

Du fant poesien i musikken, og nå er du jo sterkt engasjert i bandet KONG KLANG som også
fins på cd lagt ved f.eks Kvitekråkas song, og som solo troubadur. Den klangmessige siden av poesien, hvem vil du trekke frem der?

Majakovskij. En kompleks figur.Kom opp fra folkedypet i Odessa ved Svartehavet.
Og introduserte en unik rytmisk-fonetisk versefot. Med bruk av montasje. Eisenstein. Billedbruk. En annen russisk dikter, Chlebnikov, ville etablere et eget stjernenes språk. Majakovskij var dessuten en stor og populær performer. En aktivist. Han turnerte over hele Russland, for store forsamlinger. Debuterte allerede i 1914 med "En sky i bukser". Hør på den, En sky i bukser.

Du har med Karl Marx?

En viktig analytiker. Det er så rart at verken Klassekampen eller Morgenbladet nevner Marx i dag. Det er i vår tid han må fram. Men jeg sier som Laura (Riding) Jackson: "Anarchism is not enough."


Skapelse

Du har med mye poesi, men også et par ordbøker, blant annet Etymologisk ordbok!

Den må med. Alt er jo der! Grunnbøker for språkinteresserte. Dette er våre verktøyskuffer.

Bruker du den til tilfeldige oppslag mens du skriver?

Absolutt, det gir ofte en uventet retning eller dreining, man blir velsignet med en avsporing.

Bibelen, skapelsesberetningen har du med. Går det langt tilbake?

Dette er barnegreier for meg. Det er jo det første vi får. Fortellingene er gamle og nye
vandrehistorier, og har blitt adoptert massivt av tvilsomme prestehierarkier.

I de nye bøkene skrives diktene mer gjennom munnen til en karakter. En besjelet stemme.
Hvordan har det vært å jobbe med?

Det er ikke bevisst. Kvitekråka var ikke en beslutning. Ikke nynorsken heller.
En lekenhet griper fatt i en tilsynelatende detalj og så er det gjort. Kråka la sin elsk på meg. Jacob Sande har jo sin kråke, Ted Hughes. Det er noe med kråka i nynorsken. Uten at jeg kan peke på det. Men Voluspå er inne der. Stig Sæterbakken sendte meg en tilbakemelding på at dette var en skapelsesberetning. Bibelen er en ressurs, men ikke på en religiøs måte.


Poesi

La oss begynne med Ekelöf.

Ekelöf! En sufipoet. En helt enestående begavelse som blandet høyt med lavt, og som
formaterte østerlandsk og persisk kunnskap inn i den nordiske pietismen. En lærd som
forakter det lærde.

Du tar også med Persiska antologien, et utvalg oversettelser til svensk?

På St. Lars mentalsjukhus i Lund 1909-1944, satt baron Eric Hermelin og oversatte persisk
poesi. Disse diktene er spirituelle og henvender seg til det konkrete og til gjerninger og handlinger og gir motivasjon til for eksempel enklere livsførsel, i Georg Johannessens ånd.

Gunnar Björling er også et navn som er mindre kjent i Norge.

Han er vanskelig å lese i en viss forstand, og svært enkel i en annen forstand. Han er liksom oppe og nede samtidig, og gjør noen merkelige grep i språket.

Forgjenger for den finlandssvenske språk-poesien som har holdt seg levende helt frem til i
dag ?

Avantgardist. Og det var jammen Ekelöf også. Hva har vi egentlig av avantgardister i norsk
poesi? Hvem har vi fra 50-årene. Ingen som er helt ute på kanten. Øyvind Berg er et, så godt som, enestående eksempel fra de siste årene.

Nesten litt skandaløst at det norske klimaet har hengt etter i så stor grad. Men nå begynner folk å kline litt til. Men man kan vel kanskje innvende at det er ting som burde vært utgitt for 50 år siden.

Enig. Gunnar Björling. Han var omstridt, en betydningsfull og ruvende skikkelse. Nei vi
mangler det anslaget, gitt. Kanskje en bondementalitet. At vi stopper det enestående
underveis? 

Ikke dermed sagt at det ikke fins en hel røys med gode poeter i Norge! Jeg ser du har Ellen Einan på listen din.

Et mirakel at hun har kommet gjennom. En veldig spesiell stemme. En lysmørk erotisk
sanselighet-formidler. Det kan man også se på de automat-tegningene hennes. Det er noe sexy over det hun driver med. Et vidunderlig supplement til norsk forlagskonsulentpoesi, som er temmet,lunken og uantennelig!

Jeg har hørt at diktene hennes blir til på en litt spesiell måte?

Hun skriver rett ned uten å rette, har jeg engang lest. Einan er en selvlært dikter, men hvem er ikke det? Hun klarer å etablere et eget språklig univers. Muldsøstrene. Hagen. Jordvarmen. Duftesken. Grunnen til at verden ser slik ut som den gjør er at vi ikke er i nærheten til å greie å skrive om verden slik den er. Niels Bohr sa jo det, at det er språket, begrepene, som setter begrensningene. Dikterne kommer inn og etablerer de manglende begrepene, men i en poetisk ”unyttig” skrift, som står utenfor de alminnelige lover, som tyngdekraften for eksempel, eller rasjonaliteten, som vi tror er eviggyldig og universell. Poesien har hatt språklige visjonære begrepslige poesier som beskriver verden mer eksakt. God poesi er fakta. Det reineste vi kommer fakta. Der er jo Ellen Einan en god lesning. Søster natt er et bra sted å begynne. Spirituell kunnskap i erfaringsrik intuitiv poesi.


Energi

Inger Christensen kan ikke nevnes for ofte ?

Inger Christensen har jeg stor respekt for.Det første jeg støtte på var diktsamlingen Det. Hun er konseptuell, levende, og greier på et magisk vis å gjøre det enkelt og begripelig. Hun er materialist. Kombinasjon av fascinasjon for materien og det konseptuelle skaper en diktning av en høyere enhet. Magi og konkret analyse. Språklig så sensitivt at diktene står nærmest som levende organismer. Hun sier at hun ikke styrer det, men hun må peile det inn i stramme konsepter. Hun leter ikke etter dem heller. Det er ofte tilfeldigheter involvert.

Hun har vel skrevet noe om dette i essays?

Ja, den vil jeg anbefale: Hemmelighetstilstanden. Om mellomrommene. Tilfeldighetenes
ordnende virkning. Realitetenes mysterium. Hun har vært en slags læremester for meg. En gang jeg var på besøk så sa hun på sitt fine vis at jeg nok led av: Jernmangel, sa hun.
Så satte hun fram noe ekstra persille til maten, jeg vet ikke om Erling Kittelsen måpte som jeg gjorde. Men da er du materialist, og gud være lovet, legger jeg til...

Erling Kittelsens forfatterskap er også et litt skjult et?

Et arbeidsjern, Erling. Jeg vil trekke frem HUN. Voluspå i Kittelsensk språkdrakt.
En annen av Erlings er forresten Otrap. Elven som renner nedover her heter jo Otra. Og boka handler om en bygd oppi her. Vennesla. Det er lyrisk diktning i beste forstand. I den kloke og poetiske skrivemåten blir myten og diktet virkeliggjort. Må leses!

Du har to-tre dansker med. Hvor lenge bodde du i Danmark?

12 år. Danske kolleger tok godt imot meg. Michael Strunge var en god venn, Søren Ulrik
Thomsen møtte jeg på filmskolen. Kom jo midt i den såkalte firsergenerasjon i Danmark. En historie?

Gjerne. Sett i gang!

Jeg var akkurat kommet inn på filmskolen i 83. Jeg hadde ikke noe sted å bo, pengene tok fort slutt. Så jeg gikk og dilldallet i København på Hovedbanegården. Poul Borum var den eneste jeg kom på å ringe. År tilbake hadde han trykket et dikt i tidsskriftet Hvedekorn. Jeg tok mot til meg og forklarte saken for ham. ”Bare kom i kveld. Jeg har et pikeværelse oppe i andre etasje”. Så kom jeg inn til Borum i toppetasjen i Havnegade. Der satt de hele gjengen: F.P. Jac, Strunge, Per Aage Brandt, Janus Kodal, Morti Vizki, Pia Juul.

Og her snakker vi om en gullalder i Dansk litteratur.

De danske poetene Per Højholt, Klaus Høeck, Poul Borum var og er store for meg.

Klaus Høeck er også en litt perifer dikter som skriver monumentale bøker.

Han er også konseptdikter. Og romantiker. Og det er for pokker Inger Christensen og! Jeg tror at romantikere, for ikke å sveve bort i ull og tull, må binde seg til konseptuelle systemer. Det lærte jeg på filmskolen. Jo strammere spilleregler, jo større konsentrasjon. Og der har vi bluesen igjen.

Har det gått mer i retning av konsept for deg selv?

Kjærligheten er som døden er en konseptuell bok. Forsåvidt også Den sovende. Boken jeg arbeider i startfasen på nå, blir kanskje den mest konseptuelle jeg har skrevet, det har vel med modning å gjøre?

Hvordan det?

Etter hvert har man så mye man har lyst til å gjøre at man må sette det i en ramme. Jeg trenger det.

Materie

Norske på lista?

Axel Jensen. Han bodde jo her i Kristiansand på slutten. Axel Jensen er unorsk. Språkekvilibrist og livsbejaende entusiast. Og hans roman Epp er en reise inn i språkkroppens organismer og humorens og satirens skjærende realitet.

Jeg var så heldig å finne en av de anbefalte bøkene på toalettet, nemlig Laura (Riding)
Jacksons Tid for helvete. En bok du selv har gjendiktet. En oppsiktsvekkende bok.

Det var et helvete å oversette den! Jeg brukte 8 år på det. Jeg visste ikke hva jeg gikk til. Jeg ville helst slippe, men måtte gjennomføre. Og det er jeg stolt av i ettertid. Et veldig ambisiøst forfatterskap. Hun og ektemannen Schuler Jackson skreiv The rational meaning of words, som Riding betegnet som intet mindre enn "Magna Carta of the human mind". Et språkvitenskapelig prosjekt. Lingvistisk og semantisk forskning formatert i original egenart. Tenk på Johannesen, Christensen og Høeck. Etter hvert som den lidenskapen man har i begynnelsen i arbeid med å være forfatter forvandles til en mer kjølig språklig bevissthet, som nærmer seg forskning, og da blir man også mer og mer lingvistisk interessert. Etymologi, fonetikk, semiotikk, og mykkje mykkje anna godt stoff. Derfor liker jeg å jobbe med musikk. Hvordan musikken og det rytmiske tar ordene. Og det gorrlause.

Bevissthet

"Surrealisme- en antologi" var inne på listen din, en fantastisk bok. Surrealismen for deg?

Ja! Redigert og oversatt av Gundersen, Fløgstad og Lie. Fylt av Antonin Artaud, Alfred Jarry, det surrealistiske manifest.

For meg er det slik at surrealistiske og dadaistiske dikt ikke alltid er like spennende, men selve metoden og tenkningen omkring dem har alltid vært utrolig inspirerende.

For meg fører poesi til en slags bevissthetsutvidelse, eller et tankebildeskred, et udetonert aktivisert språk. Jeg tror også at hensikten med å være her er å utvikle bevisstheten. Jeg opplever surrealismen som et lite ledd i den bevissthetsforskningen. Jung og Freud og hele den pakken. Men det er jo bare begynnelsen, selv om vi har hatt mytologien i tusenvis av år.

Hvordan kan språk utvide bevisstheten?

Vi definerer jo verden og oss selv via språk. Det minner meg om den fantastiske historien om den mytologiserte mannen Kaspar Hauser som de fant språkløs i en låve i Bayern på 1800-tallet en gang. Werner Herzog har laget en film om dette. Kaspar ble funnet av en skolelærer, og han oppdaget at Kaspar har en poetisk verdensforståelse. Eplet og jorden og lufta henger sammen. Når eplet faller gjennom luften så identifiserer det seg med lufta og når det møter jorda er det en del av samme greia. En nesten plastisk forståelse av ord. Oppløsning av alle de grammatiske størrelsene. Grammatikken og hele vårt språksystem er veldig kontrollerende og opphavet til mye elendighet. Dette er det surrealismen rokker ved. Hvis jeg sier til min datter fra hun er liten at "alle hester er av smør", så vil det gjøre noe med henne, eller FOR henne? Et korrelat til den alminnelige, bindende persepsjon av verden.

Denne tankegangen tangerer tanker innen zen-buddhismen og også tanker hos William S.
Burroughs. Hvordan språket danner verden, skaper verden. Du anbefaler lesning av begge
disse.

Nettopp. Det er nesten uhyggelig og fantastisk.

Også politisk retorikk: ”Ondskapens akse”?

Denne retorikken er i dag farligere enn noen sinne, fordi den er så global. Alle er redde for å anerkjenne den kjensgjerning at USA er en fascistisk stat. Fascismen skifter jo stadig ansikt og fremtredelseskarakter og er en mester i forkledninger og forfalskninger. Og hvis det er slik som jeg sier det er her, men blir fortalt i det uendelige direkte og indirekte, at vi lever i en demokratisk stat, vel, da må det vel være sånn! "Sånn er det bare", sier folk nå om dagen, og vrir seg unna ansvaret og gir tøylene videre til en fatalistisk demon.

Poenget med zen er vel å gjennomsøke språkets nivåer, og alle de andre sansene. Øynene?

Persepsjon er jeg opptatt av. Forståelser av jeget, eller subjektet, objektet. Jeg har en bok av en buddhistisk læremester som sier ”Jeg er det”. Den går jeg for!

Man skaper sin verden.

Med språket. Språket er mer enn det utgis for. Språket er en levende organisme. Så enkelt og så genialt. Men vi klarer ikke å gjennomskue det. Vi klarer ikke helt å trenge inn i dets vesen, for å si det litt billig.

Dikt blir jo da et viktig motspråk for å skjerpe viljen. Å selv aktivt skape sin verden i stedet for at den skal bli skapt av andre.

Jeg identifiserer meg med et motspråket. For å mobilisere min egen motstandskraft og min egen vilje, til å gjøre noe annet, noe som står utenfor den alminnelige forakt, holdt jeg nærmest på å si... 

Men diktet er blitt utsatt for stort press og blitt marginalisert.

Men det vil aldri forsvinne. Vi sitter jo her og snakker i timesvis om det. Jeg er selv interessert i nye former for publisering. Internett, sånne ting. Det kan utvikle poesien på sikt. Det skjer store radikale endringer med boka og media nå.

Deleuze, var det noe du holdt på med tidlig?

Deleuze er den eneste som har skrevet filosofisk om filmen som kunstart. Og så har vi 1000 plateauer! (tar fram boken) forsøke å beskrive omdannelsen av den lineære
bevissthetsforståelsen til en annen ikke-form som de kaller rhizomet.

Hvordan fungerer dette?

Hvis du ser en telefonledning i tussmørke, så kommer det en fugleflokk, det er et tilsynelatende virvar og utrolig mange bevegelser frem og tilbake opp og ned for å finne plassene sine. Bevegelser i alle retninger. Sånn kan tanken også opptre. I hytt og pine. Rhizomet er forvandlingen, bevegelsen og praksisen. En annen anti-bevissthetsmodell. I Kvitekråka problematiserer jeg dette med størrelsene A og B. To moduler. Dette er en grunnbok som jeg håper kan introdusere noe nytt.

Og den kom nylig på dansk?

I 2005. Oversatt av Niels Lyngsø. Ikke noe småsaker å gå i gang med.

Litt av en poet selv, Lyngsø. Og definitivt innenfor den materialistiske gjengen. Jeg husker godt boken Stof og senest den gigantiske Morfeus.

Ja, Morfeus har jeg. Den står der borte. (blar i Deleuze): ”Være en fremmed i sitt eget
tungemål” står det her. ”Bruk kjærligheten og bevisstheten til å tilintetgjøre subjektiveringen”. Der er det igjen. Subjektet er en forbannelse!

Du har også med Georges Bataille.

Jeg dumpet borti han da jeg studerte filosofi i Århus et halvt år. Boka Den indre erfaring i Per Aage Brandts oversettelse og introduksjon. Det var et vådeskudd. Bataille åpnet dører for meg. Poesien som en ofring innenfor rasjonalitetens
galskap.

Mye skummelt å komme borti der?

Nei, det syns jeg ikke. Vel, begjær er skummelt! I Den indre erfaring er han i dialog med Descartes og Nietzsche.  Han snakker altså om poesi som en ofring. Min førstebok heter
Offerfesten. Ved å si ”alle hester er av smør” så unyttiggjør jeg både ”hester” og ”smør” og alt som er knyttet av rasjonalitet til bruken av disse ordene. Arbeidet, det rasjonelle. Et alternativ til den verden vi forholder oss til. Bataille tar også tak i en intens fremmedgjøring under rasjonalitetens sneversyn. Her hjelper Bataille, Deleuze og surrealistene meg videre. I 1977 skrev Per Buvik om Bataille i Norsk filosofisk tidsskrift. Da var det svært få som kjente til ham i Norge. Nå er han overalt. Prosadiktet "Historien om øyet", og som bergenseren Tomas Espedahl har gjendiktet, og som jeg sjøl har skrevet et filmmauns på, ER filmatisert i New Zealand. Du finner ham på myspace.com. Det er bra, han er viktig.

For å holde oss til franske tenkere: Kjærlighetens forrykte tale av Roland Barthes?

En personlig, nesten privat bok om tegn og språk, og vaner, og kjærlighetens ville veier. Begrepsavklarende og fornyende. Om metaforen, om tiltalemåter, misforståelser. Hva sier vi til våre kjære? Når de ikke ringer? Sånne dagligdagse ting, vi vanligvis ikke reflekterer noe større over, men som allikevel er sterkt mytologisert.

Det er lite fiksjon på listen din, romaner. Bruker du bøkene i skrivingen? Blir det
brukslitteratur? Er dette bøker tilpasset folk som selv skriver?

Lesere forholder seg definitivt til språk. Personlig har jeg et godt forhold til fakta. Det handler om min usikkerhet som ikke-akademiker. Jeg må vite hva jeg snakker om. Etter å ha jobbet lenge med film har jeg utviklet en aversjon mot den alminnelige fiksjon. Jeg kan bruke det imaginære og fantasien, men ikke romanfiksjon eller det realistiske teater. Filmen har ødelagt seg selv ved å bli bundet av det litterære. Det har ikke skjedd noe på filmens område siden Eisenstein! Intet. Montasjen og bildet er film. Ikke et forbaska manus over en eller annen roman.

Bruker du bøker for å komme videre?

Ja, de er definitivt retningskapende. Et reservoar man har bygget seg opp. Og det må være
stort og solid i krisetider.

Og det fins her på denne listen. Til slutt: Du har jo skiftet målform de siste årene, til nynorsk. Var lesninger av Voluspå og Snorres kongesagaer utslagsgivende for Kvitekråkas song?

Kvitekråka sier jo: ”Har dere sett nok nå?” og det er rett ut fra Voluspå. Har dykk sett nok nå eller trenger dere mer før dere skjønner? William Blake sier: ”Enhver ærlig person som uttaler seg om private eller offentlige anliggender er en profet!” Det profetiske er ikke knyttet til det religiøse. Å være profet er å si det sånn som det er.

Men løgnen er vel også en beskyttelse mot noe overveldende, kanskje vi ville revnet hvis vi forsto den store sammenhengen?

Mennesket er skapt for å bevege seg mot sannhet. Vi vil revne, men vi vil heles etterpå.
Demoner må frem i lyset. Hvis du ser på vår virkelighet, et øyeblikk, så er det et blendende gruoppvekkende bilde over urettferdighet og vold. Men det kommer en motreaksjon.

Er det noen du vil trekke frem før vi gir oss?

(tenker seg om lenge og vel) Nei, nå fikk jeg dårlig samvittighet. Arild Nyquist holdt jeg på å glemme. ”Det fins ikke aparte diktere i Norge”, sa jeg, men vi har da gudhjelpemeg dikter Arild!

Vi gir oss der. Terjes kone Lise har skaffet fersk torsk rett fra kaien og det er tid for
matlaging. I god Nyquistsk ånd sitter snart hele familien og undertegnede (allerede med
rødvinstenner) fordypet i et godt fiskemåltid.


Henning H. Bergsvåg (f. 1974) er forfatter. Han har gitt ut diktsamlingene Newfoundland
(Gyldendal 2000) og Nattarbeid (Gyldendal 2003).





Biografi
Terje Dragseth (født 1955) debuterte med dikt- og tekstsamlingen Offerfesten i 1980, og har siden utgitt 13 bøker hvorav alle poesi unntatt Den amerikanske turisten, 21 historier, 1997. Senest kom "TDZ-samling, publiserte og upubliserte dikt 19979-2006", tiden.Han er utdannet filmregissør ved Den Danske Filmskolen i perioden 1983 - 1987, og regissert en rekke kortfilmer.
CD- utgivelser: LOGG, 2002 og Kvitekråkas song, 2005 med KONG
KLANG. 
URL: http://www.myspace.com/terjedragseth
                                                                                               

Bibliografi

TDZ-samling, upubliserte og publiserte tekster og dikt 1979-2006, dikt. (Tiden) 2006
Kvitekråkas song. Dikt og songar, eit gorrlaust makkverk. CD-vedlegg med KONG KLANG.
2005 
Logg. Et dikt. CD-vedlegg med KONG KLANG. (Tiden) 2002 
Fundament for dannelse av kaos. Et dikt.(Tiden) 2000 
Den amerikanske turisten. 21 historier. 1997 
Den sovende. Dikt. 1994 
Kjærligheten er som døden, alltid levende. Et dikt. 1990 
Vækst. Illustrasjon av Frans Jacobi. Borgen, Kbh.  Et dikt. 1990 
Nå er alle steder. Dikt. 1989 
Reminiscens. Skuespill, enakter. Cafe Teatret, 1989 
Ennå allerede. Et dikt i to deler. 1987 
Hymner og hypnoser. Et dikt. 1985 
Jeg tenker, lik en pike som tar sin kjole av. Dikt. 1982 
Offerfesten. Dikt og tekster. 1980 




Terje Dragseths anbefalinger

1.Søren Kierkegaard. Enten ? Eller. Samlede verker.
2. Laura (Riding) Jackson, Collected poems, el. Tid for helvete,
(gjend.T.Dragseth.)
3. Thomas Mann, Doktor Faustus.
4. Georg Johannesen,  Johannes bok, Simons bok, Tredje kongebok:
Kongebøkene.
5. Erling Kittelsen,HUN.
6. Michael Strunge, Væbnet med vinger.
7. Inger Christensen, Samlede dikt.
8. Axel Jensen, Epp.
9. Det Nye Testamentet.
10. Vladimir Majakovskij, En sky i bukser.
11. Fernando Pessoa, Uroens bok.
12. Gunnar Ekelöf. Dikter, pocket.
13. Persiska antologien. Tolkninger av Eric Hermelin.
14. Deleuze, Guattari. 1ooo plateauer, Kapitalisme og skizofreni.
15. Georges Bataille, Den indre erfaring.
16. Ellen Einan, Søster natt.
17. Karl Marx, Kapitalen, første bind.
18. Etymologisk ordbok.
19. F. Dostojevskij, Brødrene Karamasov.
20. Isidore Ducasse, Comte de Lautreamont, Poesier.
21. Shelley, Forsvar for dikterkunsten.
22. Aristoteles, Poetikk.
23. Zusuki, ZEN. En orientering.
24. William Blake, Ekteskapet mellom himmel og helvete.
25. Dan Turell, bevægelser, formålsløst cirklende.
26. Samuell Beckett, Watt og andre fortellinger.
27. Sergei Eisenstein, Unmortal Memoires.
28. Friedrich Nietzshce, Hinsides godt og ondt.
29. Eldrid Lunden, Mammy, blue.
30. Tor Ulven, Prosa i samling
31. Kristofer Uppdal, Dikt i samling
32. Pentti Saarikoski, Dans, Tharnia-suiten.
33. Luis Bunuel, Mitt siste sukk.
34. Kjartan Fløgstad, Dikt og spelmannsmusikk 1968-1993
35. Øyvind Berg, Totschweigetaktiken
36. Roland Barthes, Kjærlighetens forrykte tale.
37. VORTEX, Ezra pound och hans epok 1908-22, FIBs lyrikklubb.
38. Peter Zinkernagel, Virkelighed.
39. Ovid, Metamorfoser.
40. Gunnar Björling, Det stora enklas dag.
41. Arild Nyquist: Samlede dikt