Bibliotekene på banen!


Hvorfor er det nettopp nå bibliotekene skal markedsføre sin formidling av leseglede til barn og unge? Flere leseundersøkelser i det siste viser at leseferdigheten hos norske barn og unge ligger på et bekymringsfullt lavt nivå. Derfor har både Kultur- og kirkedepartementet (KKD) og Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) lyst ut midler til lesestimulerende tiltak. Det er viktig at bibliotekene kommer på banen nå og markedsfører bibliotekarenes bokkunnskap og formidlingskompetanse.

Av Eva Haga Rogneflåten, rådgiver i ABM-utvikling

 

Både PISA-1 og PIRLS-undersøkelsen2 viser at mange barn og unge i Norge, spesielt gutter, leser svært dårlig. Hver femte 15-åring har lese- og skrivevansker, dvs. er funksjonell analfabet. Ungdommene leser langt færre bøker nå enn for bare få år siden, og om den nedadgående aktivitet på lesefronten fortsetter vil de aller yngste slutte å lese bøker allerede i år 2014! (Ringstad og Løyland, 2002)3

Se på Finland!
Finland er et foregangsland når det gjelder lesing og ligger på topp i leseundersøkelsene. Noe av forklaringene kan ligge her (Pyykkö, 2002) 4:
· Finland har hatt en enhetlig og langsiktig strategi for å holde en høy lesekompetanse i befolkningen. Lesekulturen i Finland står sterkt også utenfor skolen og man har lagt vekt på leseferdighetene i alle livsfaser. Det har vært politisk fokus på lesing og penger til alt fra lesestimulering i barnehagen til gode bibliotekbudsjett har vært prioritert.
· Lærerne har høy status og er godt skolerte i Finland. I tillegg til 5 års grunnutdanning på universitet har mange morsmålslærere 2-3 års videreutdanning i finsk språk og litteratur.
· Finnene begynner på skolen det året de fyller 7 år og starter med mange timer morsmåls-undervisning. Elevene forventes å lære seg å lese det første skoleåret. De elevene som ikke har lært seg å lese i første klasse må gå om igjen!
· Finland har et større mangfold i litteraturtilbudet enn Norge. Bokproduksjonen i Finland er dobbelt så stor som i Norge og finnene kjøper 10 millioner flere bøker i året enn oss.
· Finske myndigheter bevilger mye mer til bibliotek enn norske. Eksempelet nedenfor er hentet fra bibliotekstatistikken for 20025. Den viser at finner låner omtrent 4 ganger så mange bøker på biblioteket som nordmenn.

2002 FINLAND NORGE
Mediebudsjett i bibliotek per innbygger i NOK 51,25 32,41
Boklån per innbygger 20,67 5,48
Boklån skjønnlitteratur/barnebøker per barn 28,64 6,76
Boklån fagbøker for barn per barn 3,60 1,61
Boklån totalt per barn i bibliotek 2002 32,24 8,37

Lesestrategi i Norge
Det trengs en mer helhetlig tenkning og langsiktig strategi på litteraturfeltet i Norge. For å oppnå det blir det avgjørende å få til et tettere samarbeid mellom aktørene innen litteratur- og bibliotek-området. Ressursene må utnyttes bedre, prosjektidéer må forbedres og videreutvikles, nye produksjoner må utvikles og de faglige nettverkene man har må benyttes på en langt mer strategisk måte.

KKD og UFD har derfor lyst ut midler til prosjekter innen lesestimulering og litteraturformidling gjennom ”Den kulturelle skolesekken”6 og tiltaksplanen ”Gi rom for lesing”7.

Den største kulturelle reformen i Norden for tiden finnes i Norge og heter ”Den kulturelle skolesekken”. Det er et samarbeidstiltak mellom KKD og UFD og har som mål å gi hver enkelt grunnskoleelev større kulturkapital ved å sikre dem et profesjonelt kulturtilbud. Ett av suksesskriteriene for å få til en god skolesekk for ungene er at skole- og kultursektor samarbeider; både lokalt, regionalt og nasjonalt. Da L978 trådte i kraft ble dessverre paragrafen om gjensidig samarbeide mellom skole- og folkebibliotek tatt ut av opplæringsloven9. Likevel er § 6 stadig tilstede i bibliotekloven10, så for bibliotekenes del er det en lovpålagt oppgave å formidle til skolen.

Et problem er at lærere synes det er vanskelig å holde seg oppdatert på ny norsk litteratur for barn og unge. Bibliotekene bør her markedsføre sin bokkunnskap og formidlingskompetanse. Det har vært gjort og gjøres masse på bibliotekene i forhold til skolene, men nå har det kommet ekstra fokus på bøker og leseglede i.o.m. at ”Den kulturelle skolesekken” fokuserer på dette.

UFDs tiltaksplan ”Gi rom for lesing” lister opp 38 konkrete tiltak for å få lesing på dagsorden. Her bør bibliotekene komme inn og være en samarbeidspart og premissleverandør, enten det gjelder ”nasjonale nettverk”, ”økt foreldredeltakelse” eller ”lesedugnad”.

Hva bør så bibliotekene gjøre?
Bibliotekene bør nå kjenne sin besøkelsestid og markedsføre seg inn på ulike arenaer, f.eks:

· Biblioteket som senter for leselyst.
Utfordring for folkebibliotekene er å rekruttere og beholde barna som bibliotekbrukere og gi dem gode leseropplevelser helt fram til voksen alder. Barn er de ivrigste bibliotekbrukerne, men statistikken viser at mange slutter å bruke biblioteket når de er ferdige med ungdomsskolen. Bibliotekene har tradisjonelt vært flinkere til å formidle litteratur til de yngste barna. Nå bør bibliotekarene bli flinkere til å formidle til de større barna også. Den kreative formidlingen er økende, jf. ”Troll i ords” idékatalog11, der de sprekeste forslagene er å ”rappe en bok” og ”danse en bok”.

Bibliotekarer innehar en stor og bred bokkunnskap. Bibliotekene må derfor inn i planarbeidet med bl.a. ”Den kulturelle skolesekken” og ”Gi rom for lesing”. Bibliotekene må sørge for å være med på landsomfattende aksjoner, for eksempel ”Aksjon tXt”12. For å gjøre disse aksjonene vellykkede må bibliotekene sørge for å ha et godt nettverk, bl.a. god kontakt på skolene, med bokhandlerne og med eventuelle lokale forfattere.

· Biblioteket som kulturell møteplass.
Bibliotekene er viktige lokale møteplasser for kultur. De fleste bibliotek arrangerer forfattermøter, bokkvelder osv. og formidler litteratur på andre måter enn bare å stille bøkene ut. Dette har politikerne sett og Kulturmeldingen13 legger opp til at bibliotek og bibliotekbusser kan inngå i støtteordninger for lokale kulturbygg.

· Biblioteket som læringsarena.
På folkebiblioteket får den enkelte innbygger en uformell adgang til å lære noe nytt, og biblioteket fungerer også som en brobygger til formelle læringsrom. 66 % av alle som bruker folkebibliotekene oppgir at de bruker biblioteket som arena for egen læring (Brukerundersøkelsen 199910).

Les mer:
1) OECDs PISA-undersøkelse (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling; Program for International Students Assessment) går ut på å lage pålitelige indikatorer og å sammelikne 15-årige elevers kompetanse innen tre sentrale kunnskapsområder: lesing, matematikk og naturfag. I år 2000 deltok 270 000 elever i undersøkelsen. Fra Finland deltok 4864 elever og fra Norge deltok 4147 elever. I 2000 var det lesing som var hovedområdet, i 2003 blir det matematikk (mathematical literacy) og i 2006 blir det naturfag (scientific literacy).
www.pisa.oecd.org/pisa
www.ils.uio.no/forskning/pisa/Dokumenter/Hele_rapporten.pdf
www.jyu.fi/ktl
Lie, Kjærnsli, Roe, Turmo: Godt rustet for framtida ? Norske 15-åringers kompetanse i lesing og realfag i et internasjonalt perspektiv. Univ. I Oslo Acta Didactica 4/2001.

2) PIRSL-undersøkelsen (Progress in International Reading Literacy Study), 2001. Undersøkelsen omfattet elever i 4. klasse.
PIRLS: En norsk kortversjon av den internasjonale rapporten om 10-åringers lesekunnskaper. Senter for leseforsking. 2003. ISBN 82-7649-030-1
http://www.his.no/COMMON/WEBCENTER/webcenter.nsf/Dok/
AA9B6470C1CEA32FC1256DD6002BC7F3?OpenDocument&Connect=0&Lang=Norsk

3) Ringstad, Vidar og Knut Løyland: Norsk bokbransje ved tusenårsskiftet.Telemarksforskning, Rapport 197/2002. ISBN 82-7401-215-1
http://www.telemarksforskning.no/public/start/default.asp

4) Pyykkö, Vappu Inkeri: Et skrått blikk på PISA 2000- undersøkelsen I Finland og Norge. HiF-Notat 2002:8

5) Sammenlignende statistikk, Finland og Norge. Statistisk kilde: Erlend Ra, ABM-utvikling

6) Den kulturelle skolesekken (KKD) – http://www.museumsnett.no/kulturelleskolesekken/

7) Tiltaksplanen ”Gi rom for lesing” (UFD) – http://www.odin.dep.no/ufd/norsk/
publ/handlingsplaner/045071-220011/index-dok000-b-n-a.html

8) Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97) – http://www.ls.no/L97/L97/

9) Opplæringslova http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-010.html#9-2.
§ 9-2. Rådgiving og skolebibliotek
Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek. Departementet kan gi nærmare forskrifter.

10) Lov om folkebibliotek. § 6. Samarbeid med skoler
Det skal være et organisert samarbeid mellom folkebiblioteket og de kommunale skolebibliotekene.
http://www.lovdata.no/all/tl-19851220-108-002.html#6

11) Troll i ord - http://www.trolliord.no/

12) Foreningen !les - www.foreningenles.no, med sin landsomfattende ”Aksjon tXt”: http://www.txt.no/

13) Kulturmeldingen: Kulturpolitikk fram mot 2014. St.meld. nr. 48 (2002-2003).
http://odin.dep.no/kkd/norsk/publ/stmeld/043001-040005/index-dok000-b-n-a.html

 

Penger å hente!
Tiltaksplanen ”Gi rom for lesing”.

Planen virker i. perioden 2003-2007, og det er satt av ca. 20 millioner i året til dette. Læringssenteret (LS) deler ut ca. 15 millioner direkte til fylkesmannens utdanningsavdeling i de enkelte fylkene. Sjekk søknadsfrist og kriterier hos din fylkesmann.

Den kulturelle skolesekken.
Fra tippeoverskuddet gis det ca. 60 millioner i 2003 med en opptrapping til ca. 180 millioner i 2005 til ”Den kulturelle skolesekken”. ABM-utvikling forvalter de nasjonale midlene, mens Fylkeskulturetaten forvalter de regionale midlene. Sjekk søknadsfrist og kriterier i ditt fylke.


Lov om folkebibliotek §1 (formålsparagrafen)
Folkebibliotekene skal fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale til disposisjon for alle som bor i landet. Det skal legges vekt på allsidighet, aktualitet og kvalitet i tilbudet.