Biblioteket som rasismefri sone – biblioteksjefenes ansvar!

Biblioteket som rasismefri sone – biblioteksjefenes ansvar!

Det er å håpe at den debatten som nå er reist, fører til fortsatte diskusjoner i offentligheten og åpner for at biblioteksjefer og bibliotekfeltet revurderer sine standpunkter, og prioriterer å gjøre folkebibliotekene i Norge til rasismefrie soner, skriver Joron Pihl i en kommentar til flere av debatt-innleggene på Bok og Bibliotek de siste ukene.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning.

Rasisme, nazisme, politi og overvåking på biblioteket. Bibliotekdirektør Skansen i Oslo har tatt et prinsipielt og politisk standpunkt: Skansen vil tillate organisasjoner og aktører som sprer rasisme og nazisme å bruke bibliotekets møtelokaler og talerstol. Skansen vil om nødvendig ta i bruk politi og overvåking av arrangementer med lydopptak for å realisere dette.

Biblioteksjef Skansen diskuterer ikke SIANS rasisme. Denne politikken skaper assosiasjoner til land vi vanligvis ikke sammenlikner oss med. At dette skal være bibliotekpolitikk i Norge i 2020 er nesten ikke til å tro. Rasisme og nazisme og politi og overvåking på biblioteket er det siste vi forbinder med biblioteket som demokratisk, trygg og inkluderende møteplass. Men når denne bibliotekpolitikken fremsettes av biblioteksjefen i hovedstaden, blir vi nødt til å diskutere det, selv om tiltakene verken fremstår som veloverveide eller seriøse. At sjefer for fem storbybibliotek stiller seg bak dette gjør ikke saken bedre.

Enstemmig bystyre: Oslo en rasismefri sone. Et enstemmig bystyre vedtok i 2019 at Oslo skal være en rasismefri sone «hvor mennesker av ulikt utseende og opphav sammen skal leve og bo i frihet fra diskriminering og med respekt for alles universelle menneskerettigheter.» (Min utheving). Bystyrets vedtak er et viktig skritt på veien for å iverksette forbudet mot rasisme og hatefulle ytringer som ble innskjerpet med revisjon av «rasismeparagrafen» i Straffelovens § 185. Hatefulle ytringer er ikke vernet av ytringsfriheten:

«Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring.»

«Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a)

hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,

b)

religion eller livssyn,

c)

homofile orientering, eller

d)

nedsatte funksjonsevne.»

Ansatte og ledere i Oslo kommune har et selvstendig ansvar for å iverksette bystyrets vedtak om Oslo som en rasismefri sone innenfor alle kommunale etater; bibliotek og skoler etc. Hvis ikke forblir bystyrets vedtak bare en papirbestemmelse. Oslo kommune, inkludert Oslos kommunale folkebibliotek, skal være rasismefrie soner. Skansens beslutning om å slippe til rasistiske og nazistiske aktører på Deichman er ikke i samsvar med bystyrets vedtak. 

SIANs hat mot islam og muslimer – ikke vernet av ytringsfriheten. SIAN sprer hat mot islam og muslimer åpenlyst og «forsettlig», jfr. Straffeloven § 185. SIAN aksepterer ikke «rasismeparagrafen». SIAN, og Carl Müller Frøland som er initiativtaker til fjerning av rasismeparagrafen og støttespiller for SIAN, vil at rasister skal kunne spre sin rasisme uhemmet og lovlig, uten å risikere straff.  De beskylder oss som verner om rasismeparagrafen for sensur. Her er de på kollisjonskurs med både Regjeringen og Stortinget. En debatt som forutsetter fjerning av «rasismeparagrafen», og som legger til grunn at vi som verner om rasismeparagrafen går inn for sensur, er verken interessant eller relevant. At Frøland rykker ut til forsvar for både SIAN og Skansen, blir bibliotekdirektør Skansens problem.

Hvem vil delta på bibliotekmøter for og med rasister eller nazister? Det vil først og fremst andre rasister og nazister gjøre. At folkebiblioteket blir en møteplass for rasister og nazister samsvarer ikke med at bibliotekene skal bidra til en opplyst og kunnskapsbasert debatt (jfr. Audunson og Sivilombudsmannen), og være en inkluderende og rasismefri sone.  

Debatten om Deichman i Oslo skal tillate SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) å bruke bibliotekets lokaler, har pågått i en måned. Skansen har skrevet tre innlegg i saken (ett sammen med fem sjefer for storbybibliotek), uten å gå inn på sakens substans: SIANS rasisme. Det er forståelig, for det er en belastning å ta den beslutningen Skansen har tatt: å gå i spissen for å slippe til rasistiske og nazistiske aktører som gjør Deichman til en møteplass for spredning av rasisme og hat. 

Derfor diskuterer Skansen ikke rasisme. Derfor argumenterer Skansen kun i generelle vendinger at «alle» skal slippe til, og «likebehandling» av «alle» aktører.  Men gjennom de tre innleggene Skansen har skrevet, har dette blitt helt klart: Skansen har tatt et prinsipielt og politisk standpunkt for å slippe til SIAN og SIANs leder som rasistiske aktører på Deichman.

Biblioteksjefenes redaksjonelle frihet: å prioritere biblioteket som en rasismefri sone. Toril Høimyr fra Fagforbundet har i viktige innlegg og senest 17. mai, utdypet og begrunnet at SIAN hetser og truer bibliotekets ansatte og brukere på det groveste. Dette gjøre biblioteket til en utrygg arbeidsplass og et utrygt sted.  SIAN kan spre sin propaganda i andre fora enn på biblioteket. Biblioteket har ingen plikt til å slippe til SIAN. 

Professor Ragnar Audunson har 26. mai begrunnet og utdypet at biblioteket skal legge til rette for en opplyst debatt, hvilket vil si en kunnskapsbasert debatt. Audunson henviser til Sivilombudsmannens uttalelse:

«Dersom et arrangement ikke er egnet til å gi grunnlag for samtale og debatt, kan ikke biblioteket være forpliktet til å stille lokaler til disposisjon.»

Det oppsiktsvekkende i denne saken, er at Skansen ikke benytter seg av den åpningen Sivilombudsmannen gir, for å gi et saklig begrunnet avslag til SIANom bruk av Deichmans lokaler.

Bibliotekdirektør Skansen lytter ikke til argumenter, verken om SIANS rasisme, hensynet til de ansattes arbeidsmiljø og brukerne av biblioteket, eller at Skansen har redaksjonell frihet til å avslå SIANs bruk av Deichmans lokaler på saklig grunnlag. Skansen iverksetter ikke bystyrets vedtak om Oslo som en rasismefri sone. 

Skansen og fem storbybiblioteksjefer - misforstår de sitt redaktøransvar? I 2019 nektet arrangørene av «Arendalsuka» SIAN å delta. Begrunnelsen er prinsipiell og spesifikk og verdt å lese [i]. «Arendalsuka» er den største årlige møteplassen for medier, politikere og publikum i Norge. SIANS antidemokratiske spredning av rasisme, hat og trusler mot muslimer var begrunnelsen for at arrangørene nektet SIAN å delta, samt SIANS retorikk som går langt i å oppfordre til vold. Arbeiderpartiet hadde truet med å trekke seg fra «Arendalsuka», hvis SIAN fikk delta. Dette viser med all tydelighet at kamp mot rasisme er et politisk spørsmål. Ingen mente eller påstod at arrangørene av «Arendalsuka» sensurerte SIAN ved å nekte dem å delta.

Bibliotekdirektør Skansen og fem biblioteksjefer påstår imidlertid at vi som verner om biblioteket som en rasismefri sone (Høimyr, Audunson og jeg), går inn for sensur.  Det er ifølge dem sensur å ikke slippe til «alle» på biblioteket (i denne sammenheng SIAN/rasister)[ii]. Denne påstanden er identisk med SIANS påstand om at SIAN sensureres hvis de ikke slipper til på biblioteket. SIAN aksepterer ikke rasismeparagrafen som forbyr hatefulle ytringer. 

Når biblioteksjefene påstår at det er sensur å avslå SIAN å holde møte på Deichman, er det et forsøk på diskreditere oss som verner om rasismeparagrafen og biblioteket som en rasismefri sone. Å avslå å gi møtelokaler til SIAN er et redaksjonelt valg biblioteksjefer kan og bør ta. Det har ingen ting med sensur å gjøre.

Bibliotekene har ingen lang historisk tradisjon med å forvalte et redaktøransvar, slik aviser og andre medier har. Det kan være en årsak til at Skansen og biblioteksjefer for storbybibliotek i Norge er i villrede om hva redaktøransvaret innebærer. Og at enkelte av dem har gjort noen ukloke redaksjonelle valg ved å tillate rasister og nazister å bruke bibliotekets møtelokaler.  Alle ledere kan trå feil. Men gode ledere lytter til kritikk og lærer av det. Hvis biblioteksjefer ikke er mottagelige for kritikk, har biblioteksektoren i Norge et alvorlig problem. 

Bibliotekene ved et historisk veiskille – frie for hat og rasisme? Biblioteksjefer i Norge tillater rasistiske og nazistiske aktører å holde møter i bibliotekets lokaler Dette har foregått gjennom flere år.[iii]Det har fortrinnsvis vært diskutert innad i biblioteksektoren. Debatten som har pågått den siste måneden om SIAN skal slippe til på Deichman i Oslo, har løftet denne debatten ut i offentligheten. Debatten viser at biblioteksjefer slipper til rasister og nazister på folkebiblioteket i både Kristiansand, Oslo, Stavanger og Bergen. Dette er en alvorlig trussel mot biblioteket som demokratisk møteplass.

I 2014 inviterte hovedbiblioteket i Stavanger Øystein Vaule til paneldebatt om  ytringsfrihet i Kulturhuset Sølvberget (Klungtveit 2020:88-92). Vaule hadde forbindelser til «hvit makt» og nynazistiske miljøer og var i sikkerhetspolitiets søkelys for oppbevaring av usikrede våpen.  Men verken biblioteket eller pressen eksponerte Vaules nynazistiske forbindelser eller at han var «organisator for en voldsfremmende nazistisk organisasjon (Klungtveit 2020:90).» Den nynazistiske Nordiske Motstandsbevegelsen (DNM)  brukte fotografi av Vaule i paneldebatten på Sølvberget som eksempel på DNMs vellykkede propaganda (Klungtveit 2020:92). Rasister og nynazister styrker seg og oppnår legitimitet når de får innpass i etablerte samfunnsinstitusjoner som biblioteket. Det er derfor de vil bruke bibliotekets lokaler.

Biblioteksjefen i Bergen uttalte i 2019 at det er: «biblioteksjefens redaksjonelle avgjørelse å låne ut et av bibliotekets møterom til personer som vil bruke bibliotekets lokaler for å danne et høyreekstremistisk parti i Bergen.»

Dette gjaldt opprettelsen av «Selvstendighetspartiet». Partilederen i Selvstendighetspartiet hadde vært aktiv i ledelsen av SIAN. Dette er bare noen av en rekke eksempler på at bibliotek i Norge slipper til rasistiske, nynazistiske og høyreekstreme aktører på biblioteket.

Den pågående debatten dreier seg om at Skansen og andre biblioteksjefer i Norge gjør redaksjonelle valg som gjør biblioteket til debattarena for rasister og nazister.Men et redaktøransvar innebærer ikke å slippe til «alle». Da trengs ingen redaktør. Det er debattredaktørens jobb å bestemme hvilke debattinnlegg og aktører de slipper til, i samsvar med redaktørplakaten: «Redaktøren har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold».[iv]Tilsvarende er det for biblioteksjefene og bibliotekene. 

Skal biblioteket være møteplass for rasistiske og nazistiske aktører? Skansen og fem biblioteksjefer har gjort sine prinsipielle redaksjonelle valg. De tillater/vil tillate rasistiske, nazistiske og høyreekstreme aktører å bruke biblioteket som møtested og talerstol. Disse politiske aktørene har et ideologisk fellesskap: De sprer propaganda for «hvit makt» og «hvitt herredømme.» Rasistiske og nazistiske aktører har en lang historisk tradisjon for bruk av politisk vold. Dette videreføres blant annet av den nynazistiske Nordiske Motstandsbevegelsen som er dømt for grov hat- og voldskriminalitet: drap, mishandling, bombeangrep, voldelige opptøyer og brudd på våpenloven[v].  Det er grunn til å minne om at PSTs Nasjonale trusselvurdering i 2020 utpeker høyreekstreme som en av de tre viktigste sikkerhetstruslene i Norge [vi]. I denne situasjonen ser vi at biblioteksjefer ikke benytter sin redaksjonelle frihet til å gi saklig grunn for avslag til rasistiske og nynazistiske aktører, slik Sivilombudsmannen åpner for. De åpner for, og inviterer til og med inn, slike aktører.

Beskyttelse av bibliotekene som rasismefrie soner. Hvis bibliotekpolitikken i Norge åpner bibliotekene for rasistiske og nynazistiske aktører i fortsettelsen, vil antirasister gå sammen til forsvar for rasismeparagrafen og beskyttelse av bibliotekene som rasismefrie soner. Det vil innebære en konflikt mellom antirasister på den ene siden, og rasister og nynazister og biblioteksjeferpå den andre siden. Det vil dypt tragisk for biblioteksjefene og folkebibliotekenes rennommé i Norge og befolkningens tillit.

Det er å håpe at den debatten som nå er reist om dette fører til fortsatte diskusjoner i offentligheten og åpner for at biblioteksjefer og bibliotekfeltet revurderer sine standpunkter, og prioriterer å gjøre folkebibliotekene i Norge til rasismefrie soner.

- Av Joron Pihl, professor emerita, OsloMet

Artikkelen er sampublisert med Utrop.no