Plinius og Store norske leksikon

aktuelt.jpgDet er alltid spennende å lese Plinius-bloggen når Plinius svinger sin kvasse penn over daglige aktualiteter og tyngre tema. Men en gang iblant blir jeg i stuss. Hva er det han egentlig mener, hva er verdigrunnlaget? Det er noe med at ironien kan skygge over hva som ligger under.

 

- Odd Letnes

aktuelt.jpgDet er alltid spennende å lese Plinius-bloggen når Plinius svinger sin kvasse penn over daglige aktualiteter og tyngre tema. Men en gang iblant blir jeg i stuss. Hva er det han egentlig mener, hva er verdigrunnlaget? Det er noe med at ironien kan skygge over hva som ligger under.

 

Det virker som om Plinius mener at det kun er det som kan telles og da helst med store tall, som har livets rett. Om Store norske leksikons (SNL) foreløpig korte digitale liv, sier Plinius: "Hvis modellen var glimrende, burde en analyse av besøkstallene vise dette." I neste omgang gir han forlagene fingeren: "Det forlagene ber om, er at Staten viderefører en modell som ikke fungerer på markedet - i konkurranse med en dugnadsmodell som fungerer riktig så bra. Hvis ikke Staten vil holde liv i apparatet, skal ingen få adgang til disse viktige nasjonale ressursene. Æda, bæda ..."

 

Som aktiv blogger vet Plinius godt at det tar tid å bygge opp aktiviteter på nettet. Brukerne kommer ikke av seg selv over natta. SNL på papir har over 100 år på baken som papirleksikon. Man kan ikke vente at Kunnskapsforlaget klarer det perfekte spranget over i den digitale verdenen på ett år.

     ABM-utvikling - uten sammenlikning for øvrig - fikk prøve seg i sju år. Det hadde vært rimelig at SNL i alle fall fikk en fireårsperiode.

     Det er derfor svært prisverdig at Fritt Ord nå rekker fram hånden og sørger for enda ett års innkjøring før den endelige skjebnen besegles.

 

Trenger vi SNL, er det store spørsmålet som ligger bak de diskusjonene som nå går. Trenger vi SNL i en 2.0-tid, hvor brukerstyrte aktiviteter ser ut til å være den veien de fleste liker å bevege seg langs?

     Jeg er overbevist: Ja, vi trenger en nasjonal kunnskapsbase av typen Store Norske Leksikon. Norge er en liten og sårbar kultur- og språknasjon. Derfor går staten inn med betydelige støtteordninger til kultur- og kunnskapssektoren. Uten denne støtten - momsfritak, stipender, bibliotekvederlag, innkjøpsordninger osv - ville norsk kulturliv ha ligget nokså brakk. Vi har få stiftelser av kaliber Fritt Ord, og markedet er for lite til å sørge for tilstrekkelig bredde.

     På samme måte som staten ikke tør å overlate helsesektoren, samferdselssektoren og landbrukssektoren til markedet alene, kan staten heller ikke overlate produksjon av kultur og kunnskap til lovene om tilbud og etterspørsel.

 

Vi trenger en kunnskapsbase i offentlig regi som bygger på formell ekspertise og kvalitetssikring - og ikke bare glødende amatørers prisverdige dugnadsarbeid. Amatører kan helt klart ha viktige erfaringer og kunnskaper som kan supplere formell kompetanse, ikke misforstå. Men en person i en akademisk stilling har oppnådd en posisjon i kraft av formell utdanning, gjerne fagfellevurdert publisering og personlige egenskaper. Vi kan dermed gå ut i fra at det denne personen skriver, springer ut av aktiviteter som foregår i forsknings- og kunnskapsfronten. Den vissheten har alle som søker kunnskap behov for iblant, enten vi snakker om studenter, bibliotekarer, besteforeldre eller journalister.

     Når Plinius rekker tunge og roper "æda bæda" virker det som om han ikke tar det så tungt om SNL forsvinner. Eller tolker jeg ham feil? Det er også fristende å spørre: Mener Plinius det samme om for eksempel Operaen, Nasjonalgalleriet, Nationaltheatret og NRK, som også holdes "kunstig" i live av staten?

 

 

- Odd Letnes