Innovative teknologier og tjenester – framtida for bibliotekene

Ifla2011(Tirsdag 16.8.) Hva er det som kjennetegner virksomheter med framtid? Jo, de er sultne på endring, de er innovative langt utover hva kundene deres kan forestille seg, de er globalt integrerte og de utfordrer eksisterende forestillinger og rammer. Dette må bibliotekene lære av, mente professor Derek Law fra University of Strahclyde, Glasgow.

Av Lars Egeland, direktør for Læringssenter og bibliotek ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Ifla2011(Tirsdag 16.8.) Hva er det som kjennetegner virksomheter med framtid? Jo, de er sultne på endring, de er innovative langt utover hva kundene deres kan forestille seg, de er globalt integrerte og de utfordrer eksisterende forestillinger og rammer. Dette må bibliotekene lære av, mente professor Derek Law fra University of Strahclyde, Glasgow. Bibliotekene må være lidenskapelig nysgjerrige. Vi må samle det som er interessant og spesielt, vi må lage en strategi for å samle det digitalt fødte, ikke bare bry oss med å digitalisere våre papirdokumenter.

Av Lars Egeland, direktør for Læringssenter og bibliotek ved Høgskolen i Oslo og Akershus

derek_law-- Bibliotekene må storme barrikadene og være i fronten av de revolusjonære endringene! Det er vi som må bære flagget, mente Law (t.h.) og illustrerte oppfordringen med å vise bildet “Stormen på barrikadene” fra den franske revolusjonen. -- Husk at ledelse er mer enn administrasjon. Ledelse er heller ikke å finne konsensus, gjerne å skape konsensus, men alltid å gå foran! Vi må skape smarte team som står bak våre revolusjonære ledere, sa han og viste bilde av Lenin på talerstolen.

-- Vår oppgave er å være provokatøren, men også 5. kolonne: De som jobber stille innenfor egen institusjon for endring. Vi må skaffe oss kamperfaring slik at vi som David kan slå Goliat. Vi må lage en smart syntese av hva vi står for (illustrert ved Maos lille røde), og vi må være frihetskjempere som er stolte av det vi står for, mente Law. Slik satte mannen i kilt stemningen for en sesjon med mange spenstige innlegg. Law avsluttet med å sitere Saint-Exupery: Livet har lært oss at kjærlighet ikke er å se på hverandre, men å se i samme retning sammen!

Bygg biblioteket inn i de tjenestene folk bruker
Chan Ping Woh fra National Library Board i Singapore snakket om 7 undere ved biblioteket i framtida. De har gjort et arbeid der de prøver å se fram til hva biblioteket er i 2020. Da er det først og fremst en tjeneste, som alltid er der, uansett hvor du er. I Singapore satser man på “det usynlige bibliotek”  som er tilstede på Facebook, Twitter, gjennom ulike portaler, men hvor det å skape den ene store inngangen til biblioteket er helt uinteresssant. Biblioteket er i data-skya, og det er innebygget i alle de tjenestene som du bruker. Først og fremst må biblioteket levere kontekstualiserte tjenester basert på hvem du er, hvem du er sammen med, hvor du er og hva du har i handa, sa Woh.

Hennes kollega Lek Chon Ngian kom med tre utfordringer for biblioteket: 1) Se på innholdet, ikke katalogen – bygg bibliotekets tjenester rundt innholdet, ikke katalogen eller portalen.  2) Handle annerledes, ikke bare tenk annerledes. 3) Både det fysiske og det virtuelle biblioteket vil leve videre, de må integreres sømløst for ingen av dem kan stå aleine!

Mobiliser tjenestene!
If it is not on the net, it does not exist, sa vi i gamle dager – det vil si inntil i fjor. Nå er det slik at hvis det ikke er på mobil-nettet, så eksisterer det ikke. Claus Ceynova fra Statsbiblioteket i Bayern presenterte webløsninger for mobil og apper for mobil. Han pekte på at i 2012 vil det være flere internettinnlogginger via mobil enn fra PC. I  Egypt er det 70 % av befolkningen som har mobil, menn ikke PC. I India er tallet 59%, og i USA 25%!

Ceynova mente at tekstbaserte søk gradvis vil forsvinne. De vil bli erstatte av berøringsfrie søk basert på bevegelse. Dette eksperimenterer Statsbiblioteket nå med. En film om dette ligger på Youtube under søkeordet “BSB explorere”.

ingvild_monsenDette er et veldig bra foredrag, mente en engasjert Ingvild Monsen (t.v.) fra Høgskolen i Bergen  som satt flittig og noterte.  Mange høgskolebibliotek i Norge er i gang med å diskutere strategi, her var det mye å lære!

Personifiser bibliotekarene!
Etter mye teknologibegeistring heldte Janine Schmidt fra Brisbane litt kaldt vann i blodet. Ikke at hun var motstander av teknologisk utvikling, men hennes utgangspunkt var markedsføring. Teknologien ligger i dag langt foran hva brukerne vet om, sa hun, derfor er ikke poenget å markedsføre alle mulige teknologiske løsninger, men å finne et kjernebudskap: Keep it simple, stupid!

Hvor mange her i salen har en Kindle, spurte Schmidt. Halve salen rakk opp hendene. Ja, folk har Kindl, de låner bøker fra hverandre på nettet, nettbokhandlerne er brukervennlige, effektive og billige. Bibliotekene har fått konkurranse på områder de trodde de ville være aleine om.

Samtidig: Folk har mobiltelefon. Men er det frihet eller slaveri? Vi er alltid online, oppdatert, tilgjengelige. Da jeg kom hit, landet jeg i New York og fikk nyheten om opptøyer i London der dattreren min bor. Men jeg så på Facebook at hun var OK. Så landet jeg i Puerto Rico, hadde litt jetlag og våknet klokka tre om natta. Jeg satte meg ved PCen da min 80-årige mor i Australia ville ha en videosamtale på Skype. Det orket jeg ikke da, men så gikk det noen minutter så ville svogeren min ha kontakt fra en annen side av kloden på vegne av min mor. Er dette frihet, spurte Schmidt retorisk.

Hennes foredrag hadde den kryptiske tittelen Never better, better never, ever was. Det krever litt forklaring:

Never better – aldri bedre, vi har alt vi trenger på fingertuppene.
Better never: Vi har ofret privatliv, mobben i London bruker Facebook, vi føler oss rotløse osv.
Ever was: Slik har det alltid vært: Noe godt, noe dårlig, og biblioteket har hatt en fantastisk evne til å tilpasse seg den aktuelle virkeligheten!
Som markedsfører hadde Schmidt noen klare beskjeder til bibliotekene: Forbedre fjes til fjes-kommunikasjonen! Vi har systemer, men er ikke synlige som bibliotekarer, bibliotekene er store og upersonlige!  Og se youtube filmen: Libraries will survive!

Diskuterer teknologi men i gammeldags form
Sjøl om mange av seminarene på IFLA-kongressen handler om utfordringer ved ny teknologi, så er formen ganske alderdommelig. Å møte en foreleser som henvender seg til publikum er uvanlig. Det er foredrag på løpende bånd og liten deltagelse fra salen. Ikke alltid er det powerpoint-presentasjoner og om det er det, er kvaliteten svært vekslende. Derfor var det nytt i dag under sesjonen om innovating teknologi at sesjonslederen oppfordret folk til å tvitre under foredragene. Det er en måte som aktiviserer forsamlingen og som faktisk kan skape diskusjon mellom deltakerne under møtet. Ellers er det noen som blogger fra møtene, men IFLAs ledelse er lite synlig på nettet. Det er nok en oppgave å fornye møteformen for de kommende konferansene.


tisdelPoster-session

I dag var det Poster-session der et par hundre ulike prosjekter blir presentert. Blant dem var det tre norske.
Forskningsbibliotekar Michelle Tisdel (t.v.) fra Nasjonalbiblioteket presenterte prosjektet “Beacon for Freedom of Expression” som er et prosjekt NB gjennomfører for Biblioteket i Alexandra. Det er bl.a. en database over sensurerte bøker. Tisdel har en doktorgrad i sosialantropologi og er ansatt i NBs forskningsavdeling.

arneArne Gundersen (t.h.), også fra Nasjonalbiblioteket, presenterte et samarbeidsprosjekt mellom regionale bibliotek i Norge og i Polen. Prosjektet er finansiert av norske midler gitt til et fond i Polen i forbindelse med utvidelsen av EU. Fra norsk side deltok fylkesbibliotekene i Buskerud, Akershus og Vestfold.

almuth_gastingerAlmuth Gastinger (t.v.) fra NTNU presenterte et prosjekt for å undersøke hva som hindrer at norske biblioteksansatte reiser på studieopphold i utlandet. – Det handler ikke bare om økonomi, men om språk, familie og barn og så videre. 56 ansatte ved NTNU har deltatt i en undersøkelse for å avdekke hindrene. Undersøkelsen skal danne grunnlag for forslag om hva man skal gjøre for å øke den internasjonale mobiliteten.

 


Nordisk sammenkomst og seiltur
Mandag kveld var det nordisk sammentreff på verandaen til Hotel Sheraton. Meget vellykket, i følge NBF-leder Svein Arne Tinnesand. – Det er en tradisjon vi må fortsette med, sier han. – Men neste gang er det visst den norske bibliotekforeninga si tur til å betale, sier en mer betenkt NBF-generalsekretær Hege Newth Nouri. Hun er bekymret for å måtte betale drikke for mange hundre finlendere ved neste års kongress i Helsinki.

Solnedgangscruiset i går ble annerledes enn mange hadde tenkt seg. Det var mange som trodde vi skulle se solnedgangen fra et cruiseskip. I stedet ble det solnedgang fra dekket av en 62 fots katamaran under fulle seil. Det ble litt mer bevegelse enn mange hadde ventet. Mens noen matet krabbene var det andre som nøt gratis Pina colada mens sola gikk ned. Uansett kunne man i hvert fall være lettere kledd om bord i seilbåt i Kariabien enn på en Færder-natt i Ytre Oslofjord. Bildet viser en syrstadblek men fattet norsk deltager, Jorunn Syrstad (t.v.) fra Høyanger.  Og i kveld er det kulturarrangement som skulle gått av stabelen i friluft i Gamlebyen, men som på grunn av usikkert vær blir holdt i Kongress-senteret. Det er regntid i Puerto Rico, så det regner litt alle dager. Og når regnet først kommer så er det ikke så greit å sitte ute.