Ulovlige personbilder på nett

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 6 - 2017

Den ti år gamle videoen på YouTube viser en engasjert forteller i biblioteket. Så zoomer kameraet inn og dveler ved enkelte av de uttrykksfulle barneansiktene. Det gir liv og tilstedeværelse til opptaket. Den digitale teknologien gir oss nye muligheter til opptak, redigering og formidling. Fotografier kan offentliggjøres via Flickr og Instagram, mens levende bilder kan legges ut på YouTube. Slik kan vi formidle til mottakere over hele verden. Spørsmålet er om vi glemmer å respektere personvernet, som er en av ytringsfrihetens begrensninger.

Mange liker å bli eksponert på nett. Andre synes det er ubehagelig å bli avbildet, og føler seg krenket av en offentliggjøring. En ønsker kanskje ikke å bli sett på visse arrangement, eller vil gardere seg mot misbruk av bildet. Noen ønsker å tjene penger på eget bilde. Vi kan se mye personlig ut fra et fotografi, og kanskje nettopp derfor er de så interessante. Alle som gjengir eller offentliggjør bilder plikter å innfri den avbildedes rett til personvern. Denne plikten gjelder også for ABM-institusjoner og deres ansatte.

Et viktig element i personvernet er rett til innvirkning på bruk og spredning av sine egne personopplysninger. Den som formidler må derfor også undersøke om formidlingen er i samsvar med regler for personvern. Slike regler finnes både i Straffeloven og Personopplysningsloven, samt åndsverksloven.

Krav om samtykke

Her skal vi se på åndsverksloven. Det følger av § 45c at: "Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede."

Bestemmelsen gjaldt opprinnelig stillbilder på fotografisk film, men det er rimelig å inkludere digitale fotografier i bestemmelsen (Jongers 2007 s. 23). Høyesterett har slått fast at også videoopptak dekkes av bestemmelsen. Utgangspunktet er at en trenger samtykke fra avbildede personer som er gjenkjennbare, før en kan legge bildet ut på nett. Bestemmelsen gjelder også barn, og dersom de er i barneskolealder og nedover, må en som hovedregel ha godkjenning fra foresatte (Wessel-Aas 2016 s. 69). Paragrafen gir altså som hovedregel et forbud mot å gjengi eller offentliggjøre personbilder uten samtykke fra den som er avbildet. Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av avbildedes dødsår.

Unntaksbestemmelser

Paragrafen gir flere unntak fra hovedregelen, og vi skal kort se på de tre mest relevante.

a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse

Det dreier seg her om aktuelle saker som også har bred interesse i befolkningen. Bakgrunnen er at pressen skal kunne illustrere nyhetsartikler med personbilder.

b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet

Dette gjelder for eksempel dersom en tar bilde av en foreleser, men slik at noen tilfeldige tilhørere kommer med på bildet. Det er foreleseren som er grunnen til at bildet ble tatt, ikke tilhøreren.

c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse,

Her trenger en ikke samtykke til å offentliggjøre personbilder «der motivet er noe annet og mer dominerende enn det/de enkelte individ(er) som måtte befinne seg på bildet» (Wessel-Aas 2016 s. 71). Det er her forsamlingen eller begivenheten som er motivet, ikke enkeltpersonen. Dersom en fokuserer på enkeltpersoner, så faller tilfellet utenfor bestemmelsen.
Viktig kompetanse

Vi har den nødvendige teknologien til å formidle også i det digitale. Vi vet at personvernet må respekteres. Et viktig kompetansekrav er å også kjenne reglene for formidling av personbilder. Dersom vi overser dette, blir det fort til ulovlige personbilder på nett.

- Av Aud Gjersdal, frilansjournalist

Kilder

Jongers, M. (2011). Fotojuss https://vimeo.com/24602767

Jongers, M. (2007). Retten til eget bilde. [Oslo: UiO] URL: https://goo.gl/q1TjA9

Torgnesskar, P.O. (Red.). (2012). Fotojuss: for arkiv bibliotek og museum. Oslo: Norsk kulturråd. URL: https://goo.gl/bJUbgY

Wessel-Aas, J. (2016). Opphavsrett, fotorett og personbilder i nettjournalistikk.
 Oslo: Cappelen Damm

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode