Kommunereformen krever offensive bibliotek

. i kategorien Aktuelt

Les mer …Det 75. norske bibliotekmøte ble avsluttet med en paneldebatt om bibliotek og kommunesammenslåinger. De som hadde ventet sterk motstand mot reformen, ble skuffet. Tvert i mot ble søkelyset rettet mot bibliotekene selv: Hvis de er på banen i denne reformen, kan biblioteket komme styrket ut!

Onkel Lauritz er på video

. i kategorien Aktuelt

Les mer …På midten av 1990-tallet sang Jan Eggum om hvordan verden var ute av lage: Kor e alle helter hen?  Drømmene var gått i dass – og nesten verst av alt: onkel Lauritz var på video!  Det var et sjokk av modernitet, skriver Lars Egeland i sitt andre reisebrev fra Det 75. norske bibliotekmøte i Tromsø.

Bibliotekarutdanning i 75 år: Fra etatsskole til iSchool – (og tilbake igjen)?

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 6 - 2015

Les mer …Bibliotekfeltets framvekst som et profesjonelt felt er et barn av folkebibliotekrevolusjonen. Det gjelder internasjonalt og det gjelder for Norges vedkommende. Omkring 1870 hadde landets største bibliotek, universitetsbiblioteket ved Det kongelige Frederiks universitet i Kristiania, fire ansatte. Med folkebibliotekrevolusjonen begynte utdifferensieringen av bibliotekfeltet som et eget profesjonelt felt med personale som var særskilt utdannet for å arbeide i bibliotek. Kravet om en egen norsk bibliotekarutdanning ble reist. (Bildet: "Urkullet" - de første bibliotekarstudentene i 1940)

Årets bibliotekbilde 2015 - "Bokbad i heia"

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 1 - 2016

Les mer …Det kom inn mange spennende bilder til Bok og Biblioteks fotokonkurranse, Årets bibliotekbilde 2015. Det var likevel ikke så vanskelig for juryen å kretse inn første og andreplassen. Bildene skilte seg ut både når det gjelder idé, komposisjon og teknisk gjennomføring. Vi gratulerer Vest-Agder-bibliotekene i Marnardal, Åseral, Hægebostad og Audnedal (MÅHA) med førsteplassen (bildet) og Tysvær folkebibliotek med andreplassen.

Kong Dewey og reolene

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 6 - 2015

Les mer …Det er i år 75 (teksten sto på trykk som leder i Bok og Bibliotek nr 6/2015, red.anm.) år siden vi fikk bibliotekarutdanning i Norge. Dette feieres med konferanse og bok i regi av Høgskolen i Oslo og Akershus – og flere artikler i denne utgaven av Bok og Bibliotek. Men under den offisielle godstemningen ulmer det...

Et slag for Kulturfondbøkene

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 6 - 2015

Les mer …De bøkene som topper utlånsstatistikken i bibliotekene, har ofte det til felles at de «selger» seg selv. En del bøker på Kulturrådets innkjøpsordning, trenger et formidlingsløft. Det er nettopp det Bokgildene i Oslofjordfylkene handler om.

Aase Wivestad (t.v.) og Siri Haga Torgersen er ikke i tvil om at Kulturfondbøkene er viktige for bibliotekene. – Vi har lært mye om litteraturformidling av å være Bokgilde-lektører de siste to årene, er de enige om.

Handling, frihet, humanisme

. i kategorien Aktuelt

Les mer …- Da jeg var innom Tromsø bibliotek i dag morges fant jeg denne boka om Hanna Arendt. Den heter: Handling, frihet, humanitet. Det er en tittel som passer på bibliotekene, sa landslagstrener Per-Mathias Høgmo da han holdt åpningsforedraget på det 75. norske bibliotekmøtet, som i disse dager arrangeres i Tromsø.

Bok og Bibliotek nr 1/2016 er utgitt

. i kategorien Aktuelt

Les mer …Bok og Bibliotek nr 1/2016 er utgitt. Her finner du blant annet dette:

Fondet som forandret bibliotekene: Med Norsk kulturråd kom det en ny lukt inn i bibliotekene. Granitolens eim av østeuropeisk nitrocellulose fikk en konkurrent. Bøkene fra Kulturfondet luktet av nyvasket bomull, innbundet som de var i lekker, pastellfarget shirting. Det var litt av en gave: Tusen eksemplarer av nesten all ny norsk skjønnlitteratur skulle ut til folket i bygd og by.

Si ja til Nye Deichman, Raymond

. i kategorien Aktuelt

Les mer …Før hadde ikke Bjørvika noe navn for oss Osloborgere. Det var bare en grå og skitten trafikkmaskin mellom Oslo øst og vest. Nå skal bydelen bli det nye sentrum. Men et levende sentrum trenger mennesker i gatene og steder hvor menneskene kan oppholde seg og utfolde seg. Slik er det ikke i dag. Et hotell, en gullrekke av konsulentfirmaer, en opera og en håndfull kostbare boliger er ikke det som skal til for å skape liv i bydelen. Det kommende Munch-museet vil bidra til en viss aktivitet, men etter at nyhetens interesse har lagt seg for Osloborgerne, vil det i hovedsak være turister som finner veien dit.

Det nye hovedbiblioteket til Deichman vil være den perfekte oasen i det som lett kan bli en eksklusiv steinørken. Det nye hovedbiblioteket vil trekke folk, det snakkes om over to millioner besøk i året. Biblioteket vil være det demokratiske innslaget i Bjørvika. Du kan komme dit som du er, uansett religion, hudfarge eller tjukkelse på lommeboka. Du kan lete etter den kulturen og den kunnskapen du har behov for. Du kan gjøre lekser der, studere der, bruke biblioteket som utekontor, gå på foredrag og utstillinger, du kan henge der en regnværslørdag og få opplevelser du ikke visste fantes. Du trenger ikke å kjøpe noe, men hvis du har lyst kan biblioteket også være et hyggelig sted for en cortado eller et glass vin med venner.

Byrådsleder Raymond Johansen og jeg er vokst opp i samme bydel. Tveita, en 60-tallsdrabantby på østkanten. Vi hadde et bibliotek der, husker du, Raymond? Det lå i bunnen av den ene høyblokka midt på Tveita, og vi brukte det flittig, gamle som unge. For mange av oss var biblioteket i perioder et viktigere sted enn ungdomsklubben i kjelleren på kjøpesenteret. Det var en kulturens og kunnskapens faste punkt i drabantbyen.

Deichmans nye hovedbibliotek er tiltenkt den samme rollen - som et kunnskapens og kulturens faste punkt i et Oslo sentrum i stadig bevegelse. Jeg forstår at det nye byrådet ønsker å vurdere kostnadene i prosjektet. Jeg er enig med Raymond Johansen i at prosjektet ikke har vært håndtert optimalt av det forrige byrådet, som har etterlatt seg tre års forsinkelse og en sprekk på en bortimot halv milliard kroner.

Men dersom prosjektet stoppes nå, vil det handle om å kaste alle pengene som hittil er brukt, over 840 millioner kroner kan vi lese, ut av vinduet. Du sier at tomta er attraktiv, Raymond, og ikke vil bli stående som et tomt hull. Nei, selvsagt ikke. Det finnes alltids noen som kunne tenke seg å etablere et fasjonabelt kjøpesenter der. Men det vil være spikeren i kista for Bjørvika som en bydel hvor folk liker å oppholde seg og leve sine liv, uten å ha et ærend der.

Si ja til Deichmans nye hovedbibliotek, Raymond. Vi trenger kulturell og demokratiserende motvekt i Bjørvika. En satsing på Nye Deichman er en investering i et bedre liv for Oslos innbyggere.

-- Av Odd Letnes, redaktør