Seierherren

. i kategorien Bok og bibliotek - Nr 2 - 2006


- Det er egentlig en utrolig historie. Fire regjeringer har på ulike måter forsøkt å undergrave bibliotekenes stilling. Vi har gått til kamp og vunnet – hver gang!

Tekst: Chris Erichsen

Frode Bakken har vært leder av Norsk Bibliotekforening i til sammen åtte år i en historisk avgjørende periode for bibliotekene. Ved foreningens landsmøte i Trondheim overlater han vervet til Anne Hustad. Vi møtte ham kort før landsmøtet, i et triumferende humør.

- Willoch 2, Brundtland 2, Bondevik 1 og 2. Alle har de måttet se nederlaget i øynene. Det må kunne kalles en sensasjon å bevare gratisprinsippet gjennom 21 år med betydelig grad av høyrevind. Willoch gikk på bensinavgiften i mai 1986. Han burde gått på at han tapte kampen om bibliotekloven i desember 1985.
            Frode Bakken er 56 år gammel, ansatt som hovedbibliotekar ved Høgskolen i Telemark. –Nå skal jeg omsider få vist meg mer på jobben igjen, sier han.

- Men gjør det så stor forskjell om folk må betale litt for tjenester som det tross alt koster noe å holde i gang?

- Det gjør en enorm forskjell. For det første handler dette om å bevare folkebibliotekene som demokratiske institusjoner som alle har tilgang til. For det andre: Uten det grunnleggende gratisprinsippet vil det i lengden ikke være veldig meningsfylt å sprøyte skattepenger inn i prosjektet. Tenk deg: Om vi hadde gitt sakte etter ville vi raskt ha kommet inn i en bordet fanger- posisjon hvor i utgangspunktet små avgifter hadde vokst seg større og større. Etter hvert blir det i en slik sammenheng uinteressant om institusjonene er offentlig eller privat eid. Men vi har stått imot hele tiden og sørget for at gratisprinsippet er blitt bevart gjennom lovgivningen. Hadde de ulike regjeringene lykkes med sine forslag, ville en i norske folkebibliotek i dag forvaltet et regime med en utrolig stor mengde brukeravgifter som ville overgå alle kjente systemer i den vestlige verden.

Byråkratene
- Det interessante er jo også at mye tyder på at det ikke først og fremst er politikerne som har villet gratisprinsippet, eller for den sakens skyld bibliotekloven, til livs men Kulturdepartementets byråkrater.

- Hvorfor tror du de har villet det?

- Godt spørsmål og vanskelig å bevare. Med skiftende regjeringer av ulik farge går det en rød tråd: forslagene om gratisprinsippet har jo vært fremmet praktisk talt uten dokumentasjon og med manglende argumentasjon. Åse Kleveland sendte for eksempel i 1992 ut en kulturmelding med forslag til avgifter på bl.a. fjernlån i folkebibliotekene bare fordi fagbibliotekene allerede hadde innført avgift på dette feltet (Kleveland 1992: ”I dag er det slik at institusjonstilknyttede biblioteker kan ta seg betalt for å utføre fjernlån og andre ressurskrevende tjenester, og det synes urimelig at ikke folkebibliotekene skal kunne gjøre det samme.”  Frode Bakkens anmerkning). Men vi har hatt en periode med en til dels betydelig høyrebølge bak oss. Denne bølgen har også inkludert krefter i Arbeiderpartiet, sier Bakken, som selv er sekretær i Skien Arbeiderparti.
            - Gammelt tankegods spør du meg. Og så er det dette med prestisje da. Byråkratene er jo bare mennesker de og; og prestisje betyr mye mer enn vi tror.
            - Men argumentasjonen har som sagt manglet. Langslet ville ha avgifter fordi video var så dyrt. Det hadde ingen virkning at bibliotekmiljøet hevdet at dette ville endre seg og at kvalitetsvideo etter hvert kunne bli billigere enn kvalitetsbøker – noe som har skjedd! sier Frode Bakken som i sin lederperiode har kommet tett på både de politiske og byråkratiske miljøene.

Yes minister
- Jeg har sett dette systemet på nært hold. Det er mange elementer av ”yes minister” og et byråkrati som i stor grad har sin egen agenda. - Men Giske tror jeg ikke de klarer å ta innersvingen på! Han har sitt eget maktapparat, sitt eget nettverk.

- Hvem er bibliotekenes allierte i dette apparatet?

- Stortingspolitikerne er våre beste potensielle allierte. Det er de som kan sette byråkrater og ministre på plass. KrFs Ola T. Lånke var for eksempel en viktig alliert under slaget om bibliotekloven i 2002. Han utgjorde et avgjørende mellomledd til det sentrale politiske miljøet for oss i Norsk Bibliotekforening. Dette endte som kjent med at Valgerd snudde og berget loven.

Frode Bakken har brukt mye av sin tid på å bearbeide politikere; lobbyisme, kalles det.

- Det er i utgangspunktet ikke noe problem å få til et møte med en minister, statssekretær eller stortingsrepresentant. Utfordringen ligger i å ha noe fornuftig å si, å si riktig ting til riktig tid til riktig person. Lobbyisme handler om å ha et solid budskap som avviker tydelig fra gjeldende politikk, og så må man være godt rustet og på tåhev under den påfølgende prosessen. Det gjelder å være presis og godt forberedt. Mangelfullt forarbeid blir fort avslørt.
I striden om åndsverksloven våren 2005 lyktes vi i veldig stor grad. Vi måtte kjempe på flere fronter samtidig: Politikerne, departementet, pressen og ikke minst våre tidligere allierte fra Bibliotekaksjonen, Faglitterær forfatterforening og Barne- og ungdomsbokforfatterne. Disse organisasjonene kjørte et etisk uakseptabelt løp og iverksatte en desinformasjonskampanje hvor NBFs politikk ble framstilt feilaktig og som helt uansvarlig. Disse aktørene har ennå ikke erkjent at de brakte det offentlige ordskiftet ned på et absolutt lavmål. Vi har stått og skal stå i første rekke for å forsvare rettighetshavernes interesser – men forsøkene på å føre Stortinget og offentligheten bak lyset er fullstendig uakseptabelt, sier Bakken med ettertrykk.
            - Men vi vant da også! Når det gjelder opphavsretten finnes det ikke i dag noen  dilemmaer av stor betydning. Både rettighetshavere i samfunnet og brukere gjennom bibliotekene er sikret gode og levelige vilkår, og det er bl.a. takket være Norsk Bibliotekforening – men avgjørende var at de rød- grønne og Frp aksepterte vår argumentasjon.

ABM
I 2003 ble ABM- utvikling opprettet, etter mange års forspill. Frode Bakken er ofte blitt sitert på at det var NBFs verk.

- Jeg er ganske sikker på at det ikke hadde blitt noe av ABM uten NBFs medvirkning. ABM var riktignok aldri noe mål i seg selv. For oss var det viktigere å få på beina en samlet biblioteksektor i form av ett statlig bibliotek- kontor. For å få til dette måtte vi da akseptere museene og arkivene. Enten kunne vi si nei til abm- kamelen, eller svelge den og stille krav. De to tidligere institusjonene, Riksbibliotektjenesten og Statens Bibliotektilsyn hadde langt på vei skandalisert seg ved å vise for all verden at de ikke var i stand til å samarbeide selv om enkle grep. Staten holdt seg med to kontorer som kjeklet seg imellom. Nå slipper vi dette. Nå får vi en samlet statlig bibliotekutredning, både fag- og folkebibliotek får prosjektmidler fra en og samme institusjon. Og Norsk Digitalt Bibliotek kommer, om ikke så fort.

- Hvis du har rett i dette har NBF stor innflytelse. Hva kommer det av?

- At NBF er en uavhengig, kritisk aktør gjør at myndighetene skjerper seg. Det har vært viktig å ikke glatte over motsetninger – men å innta en tydelig posisjon. Dette har vi vunnet fram med i mange saker. Men dette betyr ikke at vi betrakter myndighetene som fiender av prinsipp. Vi samarbeider selvsagt der hvor det er hensiktsmessig. Og det har i disse årene vært mange samarbeidsarenaer med bl.a. Kulturdepartementet.

Men Bakkens ektefødte barn oppfører seg ikke alltid slik han vil:

- Jeg er skuffet over den manglende oppmerksomheten rundt Bibliotekutredningen. ABM har ikke klart å skape engasjement. Og det som virkelig skulle bidra til å skape interesse, scenarieprosessen, var et skudd i blinde.

Han fikk heller ikke kloa i herværende blad.

- I saken om Bok og bibliotek synes jeg at ABM glemte de mest elementære regler for folkeskikk. De forhandlet med oss om overtakelse – på ABMs initiativ, og plutselig, uten nærmere begrunnelse, brøt de forhandlingene. Det blir som å invitere oss på fest. For så å avvise oss ved døra.

Høyt under taket
NBF er organisert på en spesiell måte; med en sentral ledelse, lokallag og en rekke  spesialgrupper som jobber med sine egne områder, folkebibliotekpolitikk, skole, bokbuss osv. NBF- medlemmer har overfor Bok og bibliotek framført kritikk mot strukturen som man mener favoriserer tilfeldighetene og at sterke enkeltpersoner kan fiske i rørt vann, p.gr.a. manglende ledd mellom topp og bånn.

- Mens jeg har vært leder har det vært presisert at det skal være høyt under taket. Det er for eksempel uproblematisk at organisasjonsledd i NBF sender uttalelser som går mot ledelsen til offentligheten eller til offentlige instanser – det er uansett ikke tvil om hvem som uttaler seg på vegne av NBF. Hos oss er det argumenter som skal gjelde,  ikke rå makt

- Det er vel ikke alltid like lett å se forskjellen på argumenter og rå makt. Og det kan vel ofte være nærliggende å sette likhetstegn mellom NBF og Frode Bakken?

- Personen Frode Bakken er ikke avgjørende. Jeg har ingen selvstendig rolle i politikkutformingen – den skjer på landsmøter, i hovedstyret og i arbeidsutvalget. Jeg har lagt vekt på å holde meg til vedtak som er gjort i NBFs organer. Det høres kanskje kjedelig ut, men det avgjørende er forankringen i organisasjonen. Jeg fremmer NBFs, ikke Frode Bakkens politikk. NBF er en veldig spesiell organisasjon, allmøtestyrt i sin landsmøteformasjon. Vi er en åpen sammenslutning av selvstendige aktører, en nettverksorganisasjon tilpasset internettida. Sånn sett er vi tidlig ute.  –Vi er spesielle på den måten at vi fremmer en ”samfunnssak” – biblioteksaken og ikke for eksempel ansattes særinteresser slik vi ser mye av i helsesektoren og utdanningssektoren som domineres av fagforeninger. Norsk Bibliotekforening er bygd opp slik at det i prinsippet ikke trengs en eneste bibliotekar for å holde hjulene i gang. Beklageligvis -  eller heldigvis -  er det mange bibliotekfolk som er aktive.

- Bibliotekfolk, det er noe spesielt med dem?

- Ja, bibliotekfolk er en spesiell folkegruppe. Det er på mange måter en menighet av troende.
Og mange oppfatter dette helt korrekt som et kall. De er samfunns-  og fellesskapsorienterte. Og dette er nok nært knyttet til folkeopplysningsidealet: et opplyst og deltagende folk – moderne tanker bl.a. konfirmert av Ytringsfrihetskommisjonen og et seinere enstemmig Storting i samband med behandling av Grunnlovens § 100. Til tross for gjentatte varsler om denne yrkesgruppens undergang i høyrebølgen og IT- revolusjonen, så er den svakt stigende. I Norge utgjør vi i dag 3- 4.000 mennesker, vi er omtrent jevnstore med birøkterne som er på vei nedover -  de var 10.000 bare for noen år siden!

Ingenting tyder på annet enn at Frode Bakken er fornøyd med tingenes tilstand. Til og med den politiske hovedfienden er nå nedkjempet:

- Vi har inntil videre vunnet den ideologiske kampen om bibliotekenes rolle som fenomen i det norske samfunnet. Til og med Frp ser nå samfunnsnytten av bibliotek. Denne øredøvende tilslutningen bør ikke være noen sovepute. Det er jevn og permanent kamp, hver dag. Og det er der ute i kommuner, fylkeskommuner, høgskoler og universitet kampen står om bibliotekenes eksistensbetingelser, sier bibliotekenes hærfører og seierherre.

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode