Hvordan få til wow-faktoren?

Del denne saken

(Quebec, 12.8.) For noen av oss har IFLA-konferansen foreløpig stått i biblioteksrommets tegn. Mandag handlet det om biblioteket som katedral for kunnskap - det vil si et hellig rom hvor studentene kan føle nærheten til de store sannheter de skal avdekke i sitt studium.

I dag, tirsdag, overvar jeg en sesjon om metoder for å måle biblioteksbruk. I tillegg var jeg på en sesjon om wow-faktoren. Oversatt skulle det omtrent være hvordan man oppnår at brukeren kommer inn i et nytt eller nyoppusset bibliotek og utroper: jøss, dette hadde jeg ikke venta! Jøss, åssen har de fått til dette?

Richardo Gomez og Christopher Coward fra University of Washington har satt i gang et rimelig ambisiøst forskningsprosjekt. De studerer tilgangen til internett på bibliotek, telesentra og internettkafeer over hele verden, dvs i 25 land utenom Europa og USA. 

     Et av deres foreløpige funn er at noe av det mest betydningsfulle, er brukernes forestilling om de enkelte institusjonene. Oppfattingen av tilbudet er viktigere enn tilbudet. Ofte brukes ikke biblioteket som inngangssted for internett for eksempel fordi brukerne har en forestilling om at biblioteket bare har gamle og trege PCer. Folk går til internettkafeen for et formål, og til biblioteket for et annet. Tilgang til internett handler oftest om sosial bruk og kommunikasjon mellom folk, og mange oppfatter at biblioteket ikke er et sted for slik bruk.

Tre grupper brukere

- Vi vet hvor mye bøker som blir lånt og hvor mange som går gjennom inngangsdøra. Men vi mangler systematisk kunnskap om hva brukerne egentlig gjør i biblioteket, mente førsteamanuensis Tord Høivik, Høgskolen i Oslo, i sitt foredrag. Han har utviklet en metode for tverrgående trafikktelling, og har foreløpig ledet undersøkelser i 40 norske bibliotek, både folkebibliotek og akademiske bibliotek.  Han viste til tre helt klare funn: Bruken av datamaskiner, gruppeaktiviteter og sosiale aktiviteter er klart høyere enn forventet.

     Høivik delte brukergruppen inn i tre: Den "klassiske brukeren" som opererer aleine, går langs hyllene aleine, leser aleine eller henvender seg høflig til personalet om hjelp. Den sosiale brukeren står eller går rundt sammen med andre, sitter i grupper både med og uten bibliotekets media, eller arbeider sammen med andre med egen eller bibliotekets PC. Den digitale brukeren jobber selvfølgelig mest digitalt, enten aleine eller sammen med andre.

     Sjøl om det er variasjoner mellom de undersøkte bibliotekene ser det ut til at brukergruppene fordeler seg ganske likt - hver gruppe utgjør ca 30-40 % i de ulike undersøkte bibliotekene.

Varehus-modell

Sesjonen om biblioteksbygninger og "Jøss-faktoren" kom til å handle om hvordan biblioteket kan åpne seg mot omverdenen - hvordan det kan bli en bygning som bidrar til liv og sjel til byen.

     Arkitekt John Patkau forklarte hvordan han hadde tenkt ved nybyggingen/ombygging av folkebiblioteket i Montreal og i Winnipeg. På grunn av sikkerhet og kontroll med samlingene har bibliotekene ofte bare en inngang, sa han - dermed bidrar de ikke til omgivelsene og miljøet. Foredraget hans minnet om et foredrag jeg har hørt fra en av Steen og Strøms varehus-arkitekter. De arbeider nemlig nå med samme konsept. De gamle varehusene med en eller to innganger skal nå åpnes med åpne glassfasader og innganger på alle sider, slik at de blir en del av byens liv!

     Anne Bailey fra Toronto viste hvordan de der har renovert gamle bydelsbibliotek. Også det har handlet om å gjenskape gammel storhet ved å tilbakeføre bygninger fra tida rundt første verdenskrig til sin opprinnelige form, men i tillegg føre til tilbygg som åpner opp og gjør biblioteket synlig. Verst var det med bibliotekfilialen fra 1970-åra som var helt lukket mot gata, men som ble endret med ny glassfasade som plutselig gjorde at folk oppdaget at det her var et bibliotek!

Sunt bibliotek - sunt samfunn

Patkau framholdt 9 temaer eller prinsipper for renovering og nybygging:
1. Bibliotekbygningen har en viktig og kontinuerlig historisk rolle i å demonstrere kunnskap og tilgang til kunnskap.
2. Biblioteksbygningen har en kontinuerlig tradisjon i å være repositorie (oppbevaringssted) for kunnskap, nå i form av en rekke medier.
3. Biblioteket representerer kulturell identitet - er ofte konstituerende for samfunnet omkring.
4. Biblioteket er en katalysator for byutvikling - et sunt og levende bibliotek er et tegn på et sunt og levende samfunn.
5. Det er et dilemma mellom åpenhet og kontakt med omgivelsene, og sikkerhet for samlingene - er man dette bevisst, kan det løses!
6. Man må forstå stiene til stab, medier og publikum. Biblioteket må være så kompakt som mulig slik at alt er i nærheten, men ikke så kompakt at det blir kaotisk og kvelende.
7. Biblioteket må være et sted for kulturaktiviteter - i kontakt med byen og integrert med byens liv.
8. Bibliotekbygget må være bærekraftig, både i konstruksjon og vedlikehold. Bygninger er blant de største energiforbrukerne, dette må reduseres.
9. Vi vet ikke hva framtida bringer, men bygget må være fleksibelt så biblioteket har mulighet til å utvikle seg - ikke bare med tanke på medier, men som en sosial plass.

Av Lars Egeland, direktør, Læringssenteret, Høgskolen i Oslo