Utskrift

E-bøker: Teknologisk tilstandsrapport

.

Del denne saken Del denne saken

kindle-family-1_2Dagens e-bøker skaper hodepine for bibliotekene. Foreløpig legger teknologien store begrensninger på idealet om ”lik tilgang til informasjon for alle”.

Av Tor Arne Dahl, Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag, Høgskolen i Oslo og Akershus

Kjartan Vevle fra Biblioteksentralen innledet foredraget sitt på Kunnskapsorganisasjonsdagene 2012 ved Høgskolen i Oslo og Akershus med å understreke at det viktigste for bibliotekenes håndtering av e-bøker og andre e-medier er «formidling, formidling, formidling». Strengt tatt å fortsette som før.

Redaktør Odd Letnes betrakter derimot e-bøkene som en disruptiv teknologi i Bok og bibliotek nr. 2/2012, og jeg er enig. Det er umulig å føre fornuftige samtaler om e-bøker i dag uten å ta hensyn til teknologien de bygger på, og hvordan den knytter teknologiselskaper som Amazon, Adobe og Apple til litteraturinstitusjonen som hittil har vært dominert av andre aktører. Denne artikkelen tar sikte på å forklare disse sammenhengene, uavhengig av om e-bøkene distribueres gjennom nettbokhandlere eller lånes ut i biblioteket.

 

Hva er e-bøker?

Store norske leksikons definisjon av e-bøker omfatter både selve innholdet, som de kaller e-tekst, og leseapparatene, som kalles lesebrett. Dette virker forvirrende og stemmer ikke overens med hvordan e-bøker omtales i mediene i dag.

Min forståelse er mer i tråd med Wikipedias definisjon. Der er selve distribusjonsmediet viktig: «E-bok (elektronisk bok, også ebok) er et digitalt medium som tilsvarer en vanlig trykt bok. En e-bok kan leses på personlige datamaskiner, PDA, mobiltelefon eller på en dedikerte håndholdt maskin, et såkalt lesebrett (eller leseplate). E-bok kan være en elektronisk utgave av en tradisjonell bok på papir, men en e-bok kan også eksistere uten at det finnes en trykt ekvivalent.» (Wikipedia, norsk bokmål, 9. mai 2012)

E-boken distribueres som en digital fil, og da er filformatet viktig fordi det har betydning for hva slags leseutstyr som kan brukes.

 

Filformater

Et filformat er regler for hvordan data er organisert på et lagringsmedium. Historisk har teknologiselskaper utviklet egne filformater som også kan bidra til markedsdominans. Slike filformater som eies og kontrolleres av firmaer, kalles proprietære. I dag er det stor politisk enighet om at det er samfunnsøkonomisk gunstig å bruke filformater som fungerer på tvers av ulike plattformer. Disse kalles åpne standarder. Teknologirådet (2004), som er et uavhengig offentlig organ for vurdering av muligheter og konsekvenser av ny teknologi, trekker fram tre kjennetegn: 1) åpne standarder er beskrevet i et dokumenter som er tilgjengelig for liten eller ingen kostnad, 2) de utvikles og vedlikeholdes av ikke-kommersielle organisasjoner eller i en organisasjon med et internasjonalt mandat, og 3) de har ingen restriksjoner på bruk.

 

Tre ulike filformater dominerer e-bokmarkedet i dag:

•     PDF (Portable Document Format) har eksistert lengst, og eies og utvikles av firmaet Adobe. Noen varianter av PDF er ISO-standardiserte og PDF regnes derfor som en åpen standard.

•     EPUB (Electronic Publicartion) er en åpen standard utviklet av International Digital Publishing Forum (IDPF). Dette formatet er valgt av alle norske forlag og  foretrekkes også av alle internasjonale nettbokhandlere bortsett fra Amazon.

•     Kindle er Amazons proprietære format som bygger på mobi-formatet utviklet av det franske selskapet Mobipocket som Amazon kjøpte opp i 2005.

 

Både EPUB og Kindle er filformater som er bedre egnet for digital lesing enn PDF. Begge er tilrettelagt for flytende layout, som betyr at teksten tilpasser seg skjermstørrelsen og skriftstørrelsen på leseutstyret. Begge formatene bygger på de åpne webstandardene XHTML (for innhold og struktur) og CSS (for presentasjon som skriftegenskaper, marger og innrykk), som er utviklet med disse designprinsippene.

PDF, på den annen side, er et sideorientert format som bevarer utseendet på siden slik den vil se ut på papir. Dette gjør at skriften skalerer dårlig på små skjermer og lesebrett som bygger på e-blekkteknologi.

 

Digitale rettighetsmekanismer (DRM)

De fleste forlag og nettbokhandlere både i Norge og internasjonalt har valgt å ta i bruk digitale rettighetsmekanismer (DRM) for å hindre ulovlig kopiering. DRM er spesielle data som legges inn i e-bøkene, og som samvirker med programvare og leseutstyr. Alle de tre filformatene for e-bøker kan utvides med slike tekniske mekanismer. Det finnes ingen åpne standarder for DRM, og derfor knytter DRM e-bøkene tettere til teknologi­produsentene.

For EPUB-formatet er Adobe Digital Editions den mest utbredte formen for DRM. Alle norske bøker som selges med DRM, har denne varianten. Apples iBooks-nettbutikk tilbyr også bøker i EPUB-format, men Apple har sin egen DRM (Apple Fair Play). Det betyr at disse e-bøkene er bundet til Apples produkter og distribusjonsnett.

Amazon har også utviklet sin egen DRM for Kindle-formatet (AZW), som ingen andre leverandører støtter. Alle e-bøker fra Amazons nettbutikker er beskyttet med DRM, og er følgelig bundet til Amazons e-bokdistribusjon. Amazon tilbyr gratis programvare for lesing av DRM-beskyttede Kindle-bøker på de fleste plattformer (PC, nettbrett og smarttelefoner), men ikke for andre lesebrett enn sitt eget.

På det norske markedet selges det også e-bøker uten DRM. Disse er i stedet utstyrt med vannmerker som i praksis er metadata som identifiserer eieren. De norske forlagene kaller dette sosial DRM. Slike e-bøker har ingen tekniske hindre for kopiering. Hvis filen havner i et fildelingsnettverk, vil den derimot være sporbar tilbake til kilden for den ulovlige distribusjonen.

 

Leseutstyr

E-bøker kan leses på forskjellige typer utstyr: lesebrett, nettbrett, smarttelefon og PC. Likevel er det lesebrett og nettbrett som er de viktigste plattformene som driver e-bokutviklingen. De har såpass forskjellige egenskaper at det er viktig å skille mellom dem i e-bokdiskusjoner.

De dedikerte lesebrettene har eksistert lengst. Lesebrettene har skjermer basert på e-blekkteknologi som fungerer godt også i sollys. Skjermfargene er svart/hvit (eller helst grå). Slike skjermer er lite ressurskrevende så lesebrettene har lang batterilevetid (de fleste leverandører lover at en oppladning varer 3-4 uker ved vanlig bruk). Det finnes et stort utvalg av lesebrett på markedet. Eksempler er Amazon Kindle, Sony Reader, NOOK, Kobo, Kibano, Cybook, PaperCaster Boox.

Nettbrett er multifunksjonelle apparater som tilbyr full nettilgang samt trykkskjerm i farger. Lesing gjøres via installert programvare (apps). Sammenliknet med lesebrett, egner nettbrettene seg dårligere for konsentrert lesing. Skjermen gir gjenskinn i sollys, og med vanlig bruk varer batteriet 8-10 timer. Apples iPad var det første nettbrettet på markedet, men senere har det dukket opp mange konkurrenter basert på Android som operativsystem. Amazons Fire-modell er et eksempel, og det er per i dag den eneste nettbrettmodellen de tilbyr.

 

Hva betyr dette?

Filformatene legger begrensninger på hvordan e-bøker kan leses, og binder dem til spesielle plattformer. EPUB med DRM støttes av alle lesebrett bortsett fra Amazon Kindle. Alle nettbrett støtter det samme, men i mange tilfeller må det da installeres apps for lesing. Kindle-formatet har alltid DRM, og støttes bare av Amazons lesebrett og alle nettbrett som har installert Kindle-apps. Det betyr at Amazon har omtrent samme posisjon på e-bokmarkedet som Apple hadde innen musikkdistribusjon før DRM ble faset ut. Firmaet kontrollerer filformatet, distribusjonen og leseapparatene.

Amazons lesebrett har heller ikke støtte for EPUB uten DRM. Likevel finnes det verktøy som kan konvertere slike filer lett til mobi-formatet, som støttes. Dette gjelder også norske e-bøker med vannmerke. Libris har nå laget en egen side i nettbutikken sin med informasjon om dette til sine kunder1.

 

Konklusjon

Dette er slik e-bokteknologien ser ut i dag, og det er med disse forutsetningene bibliotekene eventuelt kan finne en levedyktig utlånsmodell. Nylig skrev norske aviser om strømmetjenester for e-bøker à la Spotify og Wimp. Forfatterforeningen og forlagene har allerede inngått avtaler om vederlag for slike løsninger. Foreløpig har ikke strømming av e-bøker slått gjennom i noen bokmarkeder, så dette er bare spekulasjoner per i dag. Det er verdt å minne om at strømming av musikk aldri ble noen suksess i norske bibliotek, og det er de private aktørene som fullstendig dominerer dette markedet.

På sikt håper og tror jeg at DRM kommer til å forsvinne fra bøker i salg. For bibliotekutlån er det vanskelig å se noen alternativer for nye bøker, og alle utlånssystemer i folkebibliotek både i Norge og i utlandet bygger på EPUB med DRM. Dermed kan ikke Kindle-brukere benytte tjenesten.

Det er viktig at ingen brukergrupper utestenges fra bibliotekenes tilbud. Derfor er det i dag bare tekster uten opphavsrettsbegrensninger som egner seg for «formidling, formidling, formidling».

 

Referanser

Rapport. Oslo: Teknologirådet. Hentet fra http://www.teknologiradet.no/dm_documents/ENDELIG_PROGRAMVAREPOLTIKKRAPPORT_1lTZd.pdf

 


Kommentarer   

 
+1 # Se heller til universitetsbib liotekene, enn e-bokhe-bokorm 19-06-2012 16:09
Forfatteren av denne artikkelen har tro på at kopibeskyttelse vil dø ut etterhvert i e-bokbransjen på samme måte som i musikkbransjen, men at biblioteksektor en av mystiske nødvendighetsgr unner vil være skjermet fra denne utviklingen. Av alle stegene i kjøp/lån av e-bøker i e-pub/Adobe digital editions-format , er fjerning av kopibeskyttelse n det aller enkleste steget, og tar ca 1 sekund pr bok om programvaren er installert. Det er da ikke lenger noe forskjell på kjøpte og lånte e-bøker. Alt vil da bli tilgjengelig på alle nåværende og fremtidige lesebrett-tekno logier. Formatproblemat ikken som denne artikkelen omtaler bortfaller. Abonnement på e-artikler og e-bøker på universitetsbib liotek var tidligere belemret med kopibeskyttelse fra mange av leverandører, noe som var et effektivt hinder for leserne fikk lest eller bearbeidet på en praktisk måte. Denne strategien er nå gitt opp, og de fleste forskningsforla g tilbyr som kopibeskyttelse sfrie PDF-filer. Jeg ser ingen grunn til at ikke samme utvilkling vil nå folkebiblioteke ne, bortsett fra at beslutningstake re på et eller annet tidspunkt vil oppdage at når begrepet "låne på bibliotek" er identisk med "kjøpe fra bokhandelen", og at nåværende arbeidsdeling mellom bibliotek/bokha ndler/forlag som norsk kulturpolitikk bygger på ikke lenger kan videreføres.
Svar | Svar med sitat | Siter
 
 
0 # Ikke kopubeskyttelse ?Tor Arne Dahl 19-06-2012 19:44
Kan du utdype hvordan du ser for deg de videre konsekvensene av en slik utvikling i folkebiblioteke ne? På Høgskolen i Oslo og Akershus, der jeg jobber, er det forresten DRM på alle e-bøker.
Svar | Svar med sitat | Siter
 

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode