Utskrift

Det er ikke nøvendigvis bibliotekene det er noe galt med. Det er bibliotekloven.

.

Del denne saken Del denne saken

Aktuelt-11Min enkle konklusjon er denne: Vi trenger en ny biblioteklov som ikke baserer seg på det utvidede kulturbegrepet.

Av Morten Harry Olsen, forfatter

Det er siste gang jeg skriver denne spalten. Jeg skal være kort. De første ordene i Lov om folkebibliotek lyder:

"Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet."

Det er meningsløst. "Opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet" kan dekke bortimot alt mulig. Det er så generelt formulert at det er svada.

Det følgende, kondensert til fire ikke heldekkende, men nokså essensielle punkter, er hva biblioteket ga meg som barn, og som antagelig bidro i helt avgjørende grad til at jeg ble forfatter:

1. Nysgjerrighet og åpenhet overfor kunnskap og litteratur. Tilsynelatende uproduktive og uformålstjenlige opplevelser som lå hinsides skoleverkets snevre pensumhorisont.

2. Tålmodighet i møtet med den lange tanken. En forståelse av at det kostet ydmyk innsats og konsentrasjon over tid å skaffe seg meningsfulle, helhetlige opplevelser av innsikt og estetisk nytelse.

3. Selvstendig informasjonsinnhenting og evne til kildekritikk. Forståelse av at utvelgelse og kombinasjon av informasjon kan føre til kunnskap, og at kunnskap ikke er identisk med informasjon.

4. Et stille sted hvor refleksjon og ettertanke er mulig.

Det er hva biblioteket faktisk ga meg. Ikke noe jeg ønsket meg, eller engang ville ønsket meg, men noe jeg fikk; av personalet og stedet. Og det var ikke et "hysj!-bibliotek", men ganske liberalt med hensyn til samtaler og begeistrede såvel som ubegeistrede utbrudd.

Siden den gang har mange biblioteker blitt fylt opp med "annen kulturell virksomhet" som får dem til å minne mer om Las Vegas enn Alexandria; blinkende ting, skinnende ting, ting som lager lyd. Vi har fått bling-biblioteket. Heldigvis ikke alle steder, men det brer om seg.

Vi vet hvorfor. Det handler om penger, om fordelingen av offentlige budsjetter. Det handler om at biblioteket er en direkte konkurrent til sykehjemsplasser. I kampen om budsjettkronene vinner bling over stillhet. Politikerne - vår tids kanskje fremste prat- og bråkmakere; mennesker som trener aktivt på å snakke så høyt og lenge som mulig; ikke mindre påtrengende enn hooligans på et fotballstadion - blir flaue og mismodige når de møter stillhet. Derfor taper biblioteket. Med mindre man fyller det med noe som politikerne liker, noe som er Samfunnsgavnlig eller som Engasjerer Ungdommen eller som bidrar til Kommunens Vekstpotensiale. Noe New Public Management-aktig som Spiller på Lag med Fremtiden. Noe som kan presenteres på tre PowerPoint-ark. Det er trist. Det er dumt. Det er lite fremtidsrettet, i motsetning til hva noen later til å tro. "Annen kulturell virksomhet" er ikke et smart begrep. "Informasjon" er heller ikke det. Informasjon uten seleksjon er ofte bare støy.

Vi trenger et sted som tar vare på den frie, u-målrettede tanken, den "uproduktive" intellektuelle selvstendigheten, på verdinyansen mellom informasjon og kunnskap, og den stillheten som må omgi denne kompleksiteten. Jeg ser at biblioteket oftere og oftere ikke er det stedet, og det plager meg.

Min enkle konklusjon er denne: Vi trenger en ny biblioteklov som ikke baserer seg på det utvidede kulturbegrepet.

Takk for meg.

 

 


Kommentarer   

 
+4 # Hvor er Bling-Bibliotek ene?Thomas Brevik 21-03-2012 07:50
Jeg har problemer med å kjenne meg igjen i denne virkelighetsbes krivelsen. Hvor er "blingbibliotek ene" Morten Harry Olsen så tydligvis ser overalt? Hvilke bibliotek har på en eller annen måte trådt over denne grensen fra nytte til unytte? Kan vi få eksempler framfor ulne påstander?

Jeg har hatt gleden av å være innom veldig mange folkebibliotek (for det er vel egentlig det vi snakker om), og ingen jeg har sett har prioritert "bling" framfor funksjonalitet og tilpasning til lokale forhold og behov. Alle bibliotek jeg kjenner til oppmuntrer nettopp til de tingene Morten Harry Olsen selv opplevde og fikk glede av:

Sitat:
1. Nysgjerrighet og åpenhet overfor kunnskap og litteratur.
2. Tålmodighet i møtet med den lange tanken.
3. Selvstendig informasjonsinnhenting og evne til kildekritikk.
4. Et stille sted hvor refleksjon og ettertanke er mulig.
Men i tillegg har bibliotekene mye mer å tilby, uten at det nødvendigvis går ut over punkt 1.-4.

Sitat:
5. Kulturelle opplevelser i et tolerant miljø der det er plass til åpenhet og variasjon (dette inkluderer dataspill, som jeg er rimelig sikker på at Morten inkluderer i "bling"-begrepet)
6. En aktivt (bråkete) og fri møteplass for ulike kulturer og bakgrunner.
7. Et sted der ny teknologi er tilgengelig for alle, og hvor det er mulig å få hjelp og veiledning i et fremmed univers. (nok en Bling?)
Jeg får bare si at om Morten er kritisk til det "utvidede bibliotekbegrep et" så er jeg minst like skeptisk til hans "Innsnevrede bibliotekbegrep ."

Biblioteket er til for alle, både skjønnlitterære forfattere midt i livet, unge nysgjerrige kulturanarkiste r, avislesende pensjonister og småbarnsforeldr e i tidsklemma.

Takk til Morten Harry Olsen for spennende spalter i Bok og Bibliotek. Det har vært provoserende og spennende å lese denne spalten, og mange gode diskusjoner har oppstått.
Svar | Svar med sitat | Siter
 
 
0 # Bling?Tonje Farset Eliassen 21-03-2012 10:11
Jeg lurer også fryktelig på hvor Morten Harry Olsen har vært for jeg skulle gjerne sett et bling-bibliotek.!

For meg virker det som Olsen egentlig skisserer opp sin egen lille hule, kanskje sin egen stue - der man kan sitte i stillhet og reflektere sammen med hyller med gode bøker som ikke utvider kulturbegrepet.

Personlig syns jeg det er bra at loven er såpass rundt formulert - det er meningen det skal være plass til alle og ikke bare de få.
Svar | Svar med sitat | Siter
 

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode