Utskrift

En ”bibliotekgreie” til å bli inspirert av

.

Del denne saken Del denne saken

Legg inn det du leser akkurat nå eller hele ditt bibliotek i en enkelt katalog med bibliotekkvalitet. LibraryThing lar deg også få kontakt med mennesker som leser samme typer bøker.

Av Kalle Laajala, IT-bibliotekar, Arbetarrörelsens arkiv och bibliotek i Stockholm (brukernavn laajala på LibraryThing)

Slik lyder den korte velkomstbeskrivelsen på nettstedets startside og etter å ha vært medlem noen måneder, konstaterer jeg at ja, ”sosial katalogisering” er forbanna kult og nei, bibliotekarer trenger ikke å kjenne seg truet. LibraryThing – www.librarything.com - er ikke her for å ta jobben fra oss. Derimot bør leverandørene av biblioteksystemer følge utviklingen, her finnes nemlig mye å la seg inspirere av.

Man kan bruke LibraryThing (LT) på mange forskjellige måter. For flertallet er det en mulighet til på en enkel måte å skape et overblikk over boksamlingen hjemme. Men det finnes mindre organisasjoner som bruker LT til å ordne sitt bibliotek, og jeg har sett en person som på en reise begynte å registrere, ut i fra hukommelsen, alle sine hittil leste bøker. En ting er sikkert: Raskere enn dette kan man knapt nok katalogisere sine bøker. Ofte holder det med å taste inn ISBN eller tittel etterfulgt av to klikk – og vips blir informasjon om boka hentet over nettet fra den katalogkilden du har valgt, og lagt inn i din katalog. I Sverige bruker man Libris og BURK, men det finnes bortimot 80 andre kilder rundt om i hele verden – mange nasjonalbibliotek og dessuten Amazons forskjellige sider, som ofte kan bidra med omslagsbilde også.

 

Mashup

LT er et mashup-sted, et nettsted som ”slår sammen” data fra ulike kilder til noe nytt. Det er en miks av tradisjonelle bibliografiske data av høy kvalitet kombinert med det som brukernes så bidrar med: tagger, anmeldelser og all mulig kunnskap om bøkene.

Alt begynte som et hobbyprosjekt hos Tim Spalding i USA som ble offisielt lansert sensommeren 2005 og har siden det vokst jevnt, med en kvart million brukere og mer enn 17 millioner katalogiserte bøker når jeg skriver dette ganske nøyaktig to år senere. Det har blitt etablert en stab med blant annet en bibliotekar og noen programmerere, men hele prosjektet hviler på en sympatisk og ideell grunnholdning og en videreutvikling som skjer så åpent og i samarbeid med brukerne at de nære relasjonene har blitt tatt vare på, til tross for vekst og rekordtall. På den ene av nettstedets blogger ble for eksempel alle som hadde muligheten i nærheten av Cambridge, Maine, til å komme på en LT-pizzakveld.

For min egen del begynte engasjementet litt halvengasjert en maikveld, hvor jeg tenkte at det var på tide å sjekke ut denne siten som det skrives så mye om. Terskelen inn er veldig lav. Registreringen krever bare et brukernavn og et passord, og navigeringen lærer man seg fort. Deler av stedet er oversatt til svensk og andre språk og brukerne kan selv aktivt bidra til oversettingen.

Etter en times tid hadde jeg lagt inn flere hundre bøker og var på god vei mot de 200 titlene som er øvre grense for gratismedlemskap. Dagen etter, nå med blod på tann, betalte jeg 25 dollar for et livstidsmedlemskap, uten begrensning på antall titler. Jeg må legge til at jeg bare er et vanlig betalende medlem og at jeg ikke på noen måte er formelt knyttet til LT.

 

Fri tagging

Hvert medlem har en egen profil som fungerer som et slags knutepunkt og en base. Her finnes dessuten en mengde valgfrie personlige opplysninger (fortell alt eller ingen ting). Jeg fant titler fra min egen boksamling, et sett lenker til medlemmer med liknende boksamling som meg, direkte tilgang til mine tagger, anmeldelser, diskusjonsgrupper og andre funksjoner. Selve katalogen er lagt opp som en tabell der forskjellige innfallsvinkler gir ulike grader av informasjon omkring hver tittel. Her finnes også en søkefunksjon og gode redigeringsmuligheter for både små og store endringer i katalogen. Skulle du, etter å ha lagt inn sju hyllemeter dikt, plutselig komme på at taggen poesi kjennes bedre enn lyrikk, er det lett å ordne.

Det er taggene som setter preg på mange av de nettstedene der brukerne selv kan organisere innholdet. Som bibliotekar vant til å følge angitte regler, byr det først litt i mot å tagge helt fritt, med en salig blanding av innholdsbeskrivende emneord, formbetegnelser og ikke helt standardiserte begreper. Men det ga seg: Plutselig kan jeg på en enkel måte lenke sammen alle mine bøker som på en eller annen måte handler om Marseille, og uten problem kan jeg søke opp de bøkene vi har lest i litteratursirkelen etter arbeidstid. Det er heller ikke noen sak å holde orden på alle mine bøker om øyer, de med omslag av Per Åhlin eller de som holder på å ry fra hverandre (for å vite hvilke som må erstattes).

Etter hvert øker antallet tagger og da blir selve presentasjonen av dem interessant. Jeg kan velge mellom alfabetisk ordning, etter frekvens eller som en ”sky” med varierende størrelse avhengig av hvor mange ganger taggen forekommer. Taggskyer er en type grafisk innholdsfortegnelse som alle bibliotekkataloger burde ha, først og fremst basert på emneordene. Bedre visualisering av en bestandsprofil skal man lete lenge etter! Det samme gjelder forfatterskyer som tydelig viser hvilke forfattere som dominerer hyllemeterne.

En innvending som kan rettes mot hele fenomenet med brukerskapt innhold som for eksempel tagger, er risikoen for ubalanse som en følge av at det bare er en liten og engasjert gjeng som bidrar til innholdet, mens resten bare deltar passivt. Det samme har vært innvendt mot Wikipedia. Selv tror jeg det handler om holdninger og vaner og at brukernes bidrag kommer til å øke når man forstår hvilken nytte det kan ha – og i tillegg (kildekritisk) ser hvor informasjonen kommer fra. Vi må ikke glemme det poenget som bibliotek 2.0-guruen, Michael Casey, la fram ved Bibliotekdagene i Stockholm tidligere i år: Det fåtallet mennesker som bidrar med tagger om en bok gjøre ikke bare nytte for seg selv, men for alle som få ta del i dem. Det aktualiseres gjennom LTs ferske taggspeil, hvor man kan se hvilke tagger andre har brukt om de bøkene som også finnes i din boksamling.

 

Morsom statistikk

Så fort man begynner å katalogisere genereres det statistikk ut fra den samlingen du legger inn. For eksempel viser det seg at gjennomsnittsboka i vår boksamling hjemme er fra 1977. Videre fortelles det at bøkenes uvanlighet er 2/391 (som kan tolkes i forhold til en ”kode”), og det vises en liste over de enkelte bøkene jeg deler med akkurat den brukeren. Er ikke det en fin oppmuntring til samtale og diskusjon rundt litteratur?

Statistikk er også det som ligger bak Zeitgeist (”tidsånden”) som kan avleses for hele LT, for de ulike brukergruppene og språkene. Tidsånden fungerer som et par dusin fuktige fingre i luften og et øre mot bakken – som til sammen gir uttrykk for den aktuelle situasjonen i LT fra forskjellig synsvinkler, som for eksempel de meste katalogiserte bøkene, de mest leste forfatterne, de største katalogiserte samlingene, de lavest rankede forfatterne og de mest brukte emneordene. Alle opplysningene er lenket til hverandre i et stort nettverk.

Ønsker du å holde boksamlingen din skjult for resten av verden, er det ikke noe problem, men da forsvinner samtidig mange av ”de andre” mulighetene i LT: kontaktskapingen, det som gjør hele nettstedet til en sosial katalogisering. Siden hele katalogen din mer eller mindre fungerer som en hilsen (ja, kall det gjerne ”kontaktannonse”), er det et poeng å holde den synlig. Kommunikasjonen medlemmene imellom skjer ellers gjerne innenfor brukergruppenes fora eller som meldinger direkte via min eller din profil. Noe som er spesielt og grenseoverskridende for LT, er at man ikke fokuserer på ulike utgaver eller opplag, men i stedet forholder seg til verket som sådan. Det vil si at de ulike utgavene kobles til en side for ”verket i seg selv”, noe som gjør det mulig for alle LT’ere kan diskutere for eksempel Dostojevskijs ”Forbrytelse og straff” uansett om man sitter med en utgave fra 1962 eller 1992.

Og skulle du til slutt bli lei av hele LT-styret, men ikke vil at arbeidet skal være forgjeves, er det bare å eksportere katalogen din og lagre den lokalt i et egnet format og så avslutte medlemskapet. Ja, det kan til og med være verdt å gå ”omveien” om LT selv om du bare ønsker en oversikt over dine egne bøker, siden det går så raskt å katalogisere der i motsetning til å taste inn dataene manuelt.

 

Kontaktmuligheter

Flere praktiske verktøy bidrar til å gjøre LT brukbar også utenfor dets umiddelbare grenser. Har du en egen blogg eller en webside, kan du på en enkelt måte legge inn en ”widget” som automatisk presenterer et lite roterende utvalg av bøker i din LT-katalog. Pleier du å luske rundt i antikvariater og samtidig har en mobiltelefon du kan surfe med, er det ikke noe problem å kontrollere om boka du holder i hånda allerede finnes i katalogen din – LT tilbyr nemlig et forenklet grensesnitt tilpasset mobilsurfing, med direkte søkemulighet til din egen katalog, noe jeg har hatt stor glede av.

LT kan faktisk fungere bra som en brobygger mellom ulike deler av litteraturverdenen: forfattere, forlag, bokhandlere, bibliotek og lesere. I dag finnes 548 offisielle LibraryThing Authors, altså forfattere som også er medlemmer, med sine profiler tilgjengelig for oss andre, slik at vi kan ta kontakt. For å øke tilgjengeligheten av en bok, kan man legge til en lenkeliste over de bibliotekene som har den, eller bokhandlere hvor den er til salgs. Forlag kan på sin side gjerne inngå et samarbeid med LT for å tilby bøker til de brukerne som matcher deres utgivelsesprofil.

Endelig er LibraryThing for Libraries en mulighet for biblioteker til å dra nytte av den kunnskapen som LTs brukere har produsert i form av tagger, vurderinger og annet. Det finnes allerede bibliotek i USA, som fullt ut har integrert denne informasjonen i sine kataloger, slik at man får en tradisjonell katalog med innslag av LT-informasjon.

 

Hva kan vi lære av LT?

Sven-Eric Liedman diskuterer i essayet ”Kunnskapens veier er omveier” (I ”Bibliotek – møteplass i tid og rom: en bok om demokrati”) begrepet ”serendipity”. Enkelt forklart: Det å gå seg vill for å finne det man ikke visste at man var ute etter. Liedman legger altså vekt på omveien like mye som snarveien til kunnskap – og LT vrimler av både omveier som snarveier. Det er kjempeenkelt for meg å finne fram i mine egne bøker, men det er også veldig lett å ”rote seg inn” i alle andre kriker og kroker hvor det finnes overraskende aha-opplevelser. Det finnes lenker til de siste innlagte titlene, til brukere som har ensartede boksamlinger, til de mest populære bøkene og forfatterne – og de mindre populære – og til mer informasjon i for eksempel Wikipedia. Pluss mye mer.

Den ultimate omveien kunne være funksjonen ”Unsuggester” som gir en ”bakvendt anbefaling”: Liker du den boken, er sjansen stor for at du avskyr denne. En briljant måte å dra nytte av brukergenererte data for å utnytte en mulighet man ellers ikke hadde. Funksjonen er basert på en sammenlikning mellom blant annet medlemmenes bibliotekprofiler og vurderinger.

En viktig lærdom er at dataene i våre bibliotekkataloger kan brukes til så mye mer enn bare å presentere de tradisjonelle bibliografiske opplysningene. Stiller man nye spørsmål til data som allerede eksisterer, avslører det seg forhold og sammenhenger som man tidligere ikke hadde sett mellom for eksempel forfattere, titler, emneord og årstall.

Grafiske verktøy og statistikk kan hjelpe til med å visualisere samlingens profil. Burde for eksempel ikke alle bibliotekkataloger kunne presentere det gjennomsnittlige publiseringsåret for hele samlingen, eller gjennomsnittsåret for en spesifikt emne – noe som kan si mye om faglig oppdatering og innkjøpssituasjonen? Eller hva med å bruke den akkumulerte utlånsstatistikken som en kunnskapskilde – ikke bare internt for å avsløre hyllefyll, men også eksternt for å synliggjøre hva som hele tiden skjer med beholdningen, selve dynamikken i bokressursene? Når informasjonsmengden øker, kreves det også at den gjøres håndgripelig ved at brukeren kan få en mer umiddelbare oversikt uten å måtte gjennomføre en lang serie av tradisjonelle katalogsøk.

Mer prinsipielt er LT et utmerket eksempel på hvordan et nytt medium (Internett – om det nå er et medium) ikke per definisjon må slå ut et eldre medium (boka), noe fortsatt mange konkluderer med. De to mediene oppmuntrer hverandre i et vekselspill der summen kan bli noe mer enn delene hver for seg. La gå at LT er en moderne mashup-site som bygger på databaser og kommunikasjonsprotokoller, men det er tross alt boka som står i sentrum. Det er Boka og Forfatteren som får brukerne til å komme til nettstedet for å diskutere, anmelde, tagge og ta kontakt med hverandre.

Det er virtuelt rom der mennesker treffes for på alvor å snakke om den beste måten å tørke støvet av boksamlingene hjemme. Dan Brown, Rowling og Tolkien er ”bestselgere” også her. Men den første kontakten jeg fikk fra en annen bruker handlet ikke om disse gigantene. Det var et klapp på ryggen for at vi delte interessen for en halvt glemt svensk science fiction-forfatter. Her finnes altså rom for det lille og smale og hvem som helst kan starte en brukergruppe omkring sitt favorittemne. Når ser vi den første regelrette lesesirkelen på LT – eller finnes den der allerede?

 

Viser veien

Etter denne lovsangen om LibraryThing sukker vel leseren og lurer på hva som er LTs dårlige sider. Det gjør jeg også, selv om jeg kanskje er litt fartsblind. Selvsagt finnes det ting å mene noe kritisk om – kanskje til og med helt prinsipielle – men den lille gjengen rundt gründeren Tim Spalding gjør så mange helt riktige ting. Med tilsynelatende enkle midler lykkes de med å legge til den ene selvforklarende funksjonen etter den andre uten at teknologien på noen måte blir et mål i seg selv – og det skjer faktisk flere ganger bare i løpet av de dagene jeg bruker på å skrive denne artikkelen. Men samtidig er jeg foreløpig ingen fullkommen ”thingamabrarian”, for eksempel bør jeg delta mer på den sosiale siden i stedet for bare å flyte med. Men jeg er i siget og blir inspirert både som privat boknerd og i yrket som bibliotekar.

Det har blitt sagt at nettsteder som LT har som mål – eller kommer til å bidra til – å erstatte bibliotekfunksjonen. Det har jeg vanskelig for å se. Faktum er at LTs største brukergrupper er nettopp bibliotekarer. Med tanke på hvor åpen den videre utviklingen skjer, kan man lett anta at bibliotekarene vil være med på forskjellige måter og påvirke den. Den eneste risikoen er vel at vi bibliotekarer klemmer LT så kjærlighetsfullt og hardt til våre bryst at den kreative veksten dempes.

LT ble omtalt på den nordiske e-postlista, Biblist, i august 2007, og til min glede ser jeg at Halmstads stadsbibliotek faktisk har begynt å teste ut LTs tjenester. Det spørsmålet man stiller der, er om LT virkelig er noe for oss, eller om vi bør utvikle egne liknende løsninger. Til å begynne med synes jeg at leverandørene av biblioteksystemene våre burde se nærmere på LT – de har mye å lære når det gjelder presentasjon og funksjonalitet i forhold til sluttbrukeren. Vel vitende om at flere av dem allerede er i gang, er det først og fremst LibraryThing som viser veien.

 

Artikkelen sto på trykk i Bok og Bibliotek nr 6/2007.

 

 

Kommentarer   

 
0 # Kystbiblioteket Oslo på LTNiels Damgaard 29-12-2011 10:43
Vi har i forbundet Kysten/Kystlage t Viken oppbyggelig et lite maritimt bibliotek på ca. 1000 bøker som ligger på Librarything
http://no.librarything.com/profile/KystbiblioteketOslo

Selve samlinger her:
http://no.librarything.com/catalog/KystbiblioteketOslo

Slå på innstillingen "use this" - slik du ser våre henvisninger til, hvor man kan låne disse bøker og om der finnes ebøker eller andre ressurser.

Bøkene lånes ikke ut, men de er tilgjengelige i fysisk form i Skur 28 på Akershusstrande n i Oslo etter anmodning via epost.

Mvh Niels Damgaard
Svar | Svar med sitat | Siter
 

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode