Utskrift

”Biblioteket må være der barna er”

.

Del denne saken Del denne saken

Aktuelt-11Barn trenger følge til biblioteket, av foreldrene eller andre voksne. Hvis voksne med ansvar for barneoppdragelse ikke er bibliotekbrukere, blir heller ikke barna opplært til å bli det. Prosjektet Lesefrø ble satt i gang av ABM-utvikling i 2008 for belyse hvor viktig det er med aktiv språkstimulering av barn helt fra barnehagealderenNå har prosjektet blitt oppsummert i en bok som bør bli pensum for alle som jobber med barn og lesing. (Illustrasjonsfoto: Trond Isaksen)

Av Odd Letnes, redaktør

Prosjektet og oppsummeringen i boka ”Lesefrø” (Cappelen Damm, 2011) kan ses som et oppgjør med den grenen av språkvitenskapen som kalles nativismen, som mener at språkkunskap er noe som ligger nedfelt i mennesket fra naturens side.

Selv om forfatterne av boka slår fast at nativismen har en marginal plass i språkvitenskapen, mener de å kunne se at den fortsatt lever i beste velgående i mange barnehager: Språkevnen må være medfødt, foreldrenes og andre voksnes innsats for språkopplæring har ingen vesentlig betydning, barn gjør erfaringer og lærer på egen hånd.

”En barnehage som jobber ut fra dette synet på læring, vil for eksempel være preget av at voksne i liten grad involverer seg i barnas aktiviteter, at det legges stor vekt på frilek, og at det er få aktiviteter alle skal være med på,” skriver forfatterne. En slik praksis stemmer også godt over ens med allmenne demokratiske prinsipper, som for eksempel barnets rett til medbestemmelse.

Videre vil en nativistisk holdning til språk dempe betydningen av forskjeller i sosial og kulturell bakgrunn, noe som lett kan gi negative utslag for de barna som ikke får tilstrekkelig språkstimulering hjemme. Det gjelder særlig for barn som vokser opp med flere språk.

Samspill mellom biologi og miljø. Forfatterne av boka møter dette med et annet språksyn. De mener at barns språk utvikles i samspill mellom biologiske forutsetninger og omgivelsene. Hovedmålet med prosjektet Lesefrø var nettopp å utvikle lesestimulerende aktiviteter og sette dem i system slik at resultatene kunne brukes av andre i ettertiden.

Prosjektet ble gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (Universitetet i Stavanger), fire barnehager og tre bibliotek, og flere bibliotekarer var direkte involvert. I forhold til bibliotekutvikling er kapittelet ”Boksamling og biblioteksamarbeid” (kap, 4) det mest matnyttige. I denne delen av prosjektet dokumenteres det hvor viktig det er at biblioteket har et aktivt samarbeid med barnehagene.

Man skiller her mellom ”barnehagebibliotek” og ” bokdepot”. Et barnehagebibliotek får vi når en del av folkebibliotekets samling blir fast stasjonert i en barnehage. Et fungerende barnehagebibliotek forutsetter en tett dialog mellom de ansatt i barnehagen og bibliotekarene, om bokvalg og mediebehov. En bokdepot er en mindre ordning som gjerne utvikles av barnehagen selv, eventuelt med bidrag fra biblioteket. Forfatterne av boka mener at barnehagebiblioteket er klart å foretrekke framfor bokdepotet. Blant annet gir barnehagebiblioteket foreldrene og barna muligheten til å låne med bøker hjem, slik det foregår i et ordinært bibliotek.

Oppfordringen er klar: ”Barnehagebibliotekene har (…) en sterkere tilknytning til biblioteket enn depotordningene. Det er i så måte lettere å utnytte både bibliotekets og barnehagenes ressurser ved barnehagebibliotek-ordningen, noe som kommer både barna og litteraturen til gode.”

Biblioteket må ut til brukerne. Det går bølge gjennom biblioteksektoren i dag som handler om at bibliotekene må være der brukeren er. Dersom brukeren ikke kommer til bibliotek, får biblioteket gå ut til brukeren. Vinneren av Bok og Biblioteks artikkelkonkurranse for bibliotekarstudenter 2011, om sommerbiblioteket i Stavanger, handler akkurat om dette. (Artikkelen ”En gammel Opel full av bøker” er foreløpig på trykk i BoB nr 3/2011, men vil etter hvert også bli nettpublisert.) I Stockholm har de laget ”T-bane-bibliotek”, det eksperimenteres i flere land med ”bibliotek i butikk”, i Kongsberg går bibliotekfolket rundt med boktraller blant kafebordene når det er jazzfestival, i København har badegjestene de siste årene kunnet bruke det omreisende strandbiblioteket – bare for å nevne noe. I forhold til denne utviklingen er fokuset på barnehagebibliotek midt i tidsånden.

”Barnehagebiblioteket med tilbud om hjemlån gav barna en mulighet til å utvikle bibliotekkompetansen, ikke fordi barna kom til biblioteket, men fordi biblioteket kom dit barna er,” slår prosjektlederne fast.

Boka ”Lesefrø” er en tiltalende og forholdsvis tynn bok, som på den måten burde friste til lesing. Innholdet er viktig og perspektivrikt. Boka bør absolutt bli obligatorisk på bibliotekarutdanningen, og også være en naturlig del av alle barnebibliotekarers faglige oppdatering.

- - - - 

Fakta

”Lesefrø” (Cappelen Damm 2011) er skrevet av

• Universitetslektor Trude Hoel, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (Universitetet i Stavanger)

• Doktorgradsstipendiat Gunn Helen Ofstad Oxborough, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (Universitetet i Stavanger)

• Senterleder og førsteamanuensis Åse Kari H. Wagner, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (Universitetet i Stavanger)

Prosjektet ble startet av ABM-utvikling 2008 og varte ut 2010. To samarbeidskommuner (Oslo og Kristiansand) med fire barnehager og tre bibliotek deltok i prosjektet.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode