Utskrift

Negativt bibliotek-bilde

.

Del denne saken Del denne saken

Aktuelt-11Biblioteket er viet betydelig oppmerksomhet i Kulturrådets oppdaterte e-bokrapport. Alt går dessverre ikke i bibliotekenes favør, og her bør noen svare offentlig før det fester seg et bilde av at biblioteksektoren er dominert av “forlagsfiendskap”. Et slikt negativ bilde vil lett kunne sette bibliotekene på sidelinja  i den framtidige diskusjonen rundt e-boka. Vi siterer her innledningen til kapittel III.5. Biblioteket:

"Biblioteket har blitt et springende punkt i e-bok-spørsmålet. På forfatter- og forlagssiden er man bekymret for at økt tilgjengelighet, lovlig privatkopiering og eventuelt piratkopiering av bibliotekeksemplarer kan få sterke konsekvenser for salg og dermed inntekter. I tillegg vil salget til bibliotekene gå ned på grunn av at eksemplarer av populære titler ikke lenger trenger å bli erstattet pga. slitasje, skader og tap. Forretningsmodeller hvor innkjøp av e-bøker først skjer ved forespørsler fra lånere kan lett skape økt fokus på bestselgerne, til fortrengsel for de smalere titlene. Biblioteket har også mulighet til, ved utlånsbegrensnin- ger, å inkludere en kjøpsmulighet i sine systemer, og dermed etablere seg som en bokhandel. I tilfelle vil det ikke være utenkelig at de skulle ønske seg en form for provisjon. I USA leker enkelte statsbiblioteksjefer med tanker om å etablere eget forlag og utvikle en arena for forfatteropptredener spesielt for egne forfattere.1

Enkeltavdelinger har i årevis klaget over at de mottar for mange titler fra innkjøpsordningene som aldri blir lånt ut. E-boka utløser spørsmålet om hva Nasjonalt lånekort egentlig skal brukes til; de 1000 eksemplarene i f.eks. voksenordningen trenger ikke lenger fordeles på avdelinger, med mindre man legger inn avtalebegrensninger, men kan lånes ut der behovet er til stede. Dette kan også gå ut over salget av smalere titler, som ofte kan ha et geografisk avgrenset marked. Spørsmålet om biblioteket er nasjonalt, regionalt eller lokalt blir forsterket av e-boka.

Det har også i visse kretser i biblioteksektoren vokst frem noe som nærmest må betegnes som forlagsfiendskap. Den fremstående bibliotekbloggeren Thomas Brevik skriver i et innlegg på Bok og Biblioteks nettsider2: «Jeg mener altså at vi i bibliotekene også kan foreta en "bypass" og hoppe over forlagene. Det er mange talenter som ikke når fram i den flaskehalsen forlagene er. Disse har idag mange muligheter til å skrive og publisere likevel, men mangler en kanal å nå leserene gjennom. Biblioteket kan være denne kanalen.» Han er ikke alene om å ha slike oppfatninger.

Alt dette peker mot at biblioteket nærmer seg markedet på forskjellige måter, og vil være en helt annen type aktør i tiden som kommer. Kulturrådets nære samarbeid med biblioteksektoren, og innkjøpsordningenes avhengighet av denne, vil uten tvil bli berørt, og kreve mer dialog og felles løsninger fremover."

1 COSLA: eBook Feasability Study for Public Libraries, PinpointLogic, 30.6.10

2 http://www.bokogbibliotek.no/index.php?option=com_content&view=article&id=1467:ebokene- kommer-hva-gjor-vi&catid=1:aktuelt

Les hele rapporten her.

Kommentarer   

 
0 # JoKristin Røijen 17-02-2011 07:43
Vi trenger forlag

Spørsmålet i fagbibliotekene er jo om vi nå må etablere egen kompetanse på forlag - spesielt når det viser seg at prisene det koster å få publisert, er steget mye mer enn tilsvarende prisstigninger. Gjennom mange år er det dokumentert av mange, for eksempel Arne Jacobsson fra UiO, Medisinsk universitetsbib liotek, at tidsskrifter har urimelige priser på grunn av spekulasjon, og skyhøye gevisnter i internasjonale forlag.

Det er ikke forlagskonsulen ter og gode fagfolk som får disse pengene. Disse flinke folkene trenger vi! - Men denne utviklingen har ført til en verdensomspenne nde bevegelse som bygger på Open Access. Det er ikke bare tale om tilgang til stoff uten barrierer, det dreier seg også om at forfatterbetali ng kreves av forlag i dag. Oxford forlag staret heldigvis med å tilby Open Accss på noen tidsskrifter, mens institusjonen bak forfatteren betalte hver artikkel.

Prøv å kikke på tjenesten DOAJ (Directory of Open Access Journals). Mange forlag har etterhvert slike tidsskrifter, og forfatterbetali ng blir mer og mer vanlig. Samtiding bygges egne arkiver opp, basert på kvalitetskriter ier og fagfellevurderi ng. I fagbibliotek er "E-boka" en mer perifer ting, - lite av det fagbibliotek egentlig holder på med. Selv om vi har det også - En bærekraftig modell ser ut til å være hos DAWSONera - de selger E-bøker enkeltvis, med eksemplarer.
Svar | Svar med sitat | Siter
 
 
0 # Underlig og defensivtThomas Brevik 17-02-2011 11:17
Hei Odd, med tanke på at du nettopp har utgitt et nytt nummer av Bok og Bibliotek der du tar opp det positive ved at det skrives og reageres på bibliotek utenfor bibliotekfeltet så blir dette utspillet litt underlig.

Nå er vi i den situasjonen at for første gang i ebokutviklingen s ti år ser forlag og forfattere på bibliotek og tar disse seriøst. Jeg tror ikke at mitt lille utspill har så mye med det å gjøre. Derimot tror jeg usikkerheten i bokbransjen mer handler om prosjekt som Bokhylla og Buskeruds ebokprosjekt (som jo får vesentlig bredere omtale i rapporten).

Om forlag og forfattere er så på defensiven at de oppfatter mitt utspill som truende er dette overraskende. Det jeg har foreslått vil neppe være annet en en marginal del av bibliotekets tilbud i den forsebare framtid.

Men jeg håper at det finnes andre innen bibliotekbransj en som vil benytte anledningen når det nå ser ut til at vi får litt oppmerksomhet til å fremme de grunnleggende behov og rammer som bibliotekene må ha i eboksammenheng. Forhåpentligvis vil vi få erfaringer fra f.eks. Buskerudprosjek tet som kan være til nytte i denne diskusjonen.

Uansett ser jeg ikke faren for å havne på sidelinjen som så veldig stor ettersom vi har vært der fram til nå. Om mine utspill blir oppfattet som en trussel i forlagsbransjen så fører de tydligvis også til at bibliotekene kommer på banen og blir tatt seriøst som en aktør i ebokfeltet. Det kan ikke jeg se negativt på .
Svar | Svar med sitat | Siter
 
 
0 # Odd Letnes 17-02-2011 13:05
Til Thomas: Det er god grunn til å se på Kulturrådets e-bok-rapport og oppfølgende notat som viktige grunnlagsdokume nter i den offentlige diskusjonen rundt e-bøker. Da er det ikke uproblematisk å lese:

"Det har også i visse kretser i biblioteksektor en vokst frem noe som nærmest må betegnes som forlagsfiendskap."

Det er nå viktig at dette ikke fester seg som en sannhet. Forfattere, forlag og bibliotek er tre sider ved samme sak.

Konferansen "Fra trykt til utrygt?" var en første fredspipe. Framtida ligger i "dialog og felles løsninger", som det påpekes i notatet.
Svar | Svar med sitat | Siter
 
 
0 # Fra ignorert til settThomas Brevik 17-02-2011 13:30
Jeg vet ikke hva som virker best, men i ti år har bibliotekene prøvd å få til en dialog med forlagsbransjen og forfatterorgani sasjonene om ebøker. Biblioteksental en har prøvd, individuelle bibliotek og bibliotekfolk har prøvd. NB klarte å få til Bokhylla, men bare gjennom å pøse millioner inn i potten.

Det var tydelig for meg at det ikke var noen interesse i bokbransjen for bibliotek og vi som var interessert i ebøker i biblioteklandet ble ignorert.

Nå er situasjonen en helt annen. Er det fordi en bibliotekar har hisset seg opp og blitt litt stram i språket? Om jeg er representativ for en økende forlagsfientlig het så hadde kanskje det smarte vært å se på HVORFOR bibliotekfolk har opparbeidet en viss sunn skepsis til forlag og forfattere i ebokspørsmål.

Jeg er og for dialog, men etter ti år uten dialog opplever jeg nå at det er først når jeg slår på stortromma og blir sint at jeg blir hørt og sett.

Snille bibliotekarer får ikke, snille bibliotekarer blir ikke sett.
På tide å bli slem.

Jeg representerer ingen offisielle aktører i ebokdebatten. Jeg vet ikke om jeg har spesielt mange bak meg når jeg uttaler meg, men jeg sier min mening slik jeg ser det.
Svar | Svar med sitat | Siter
 

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode