Utskrift

Endelig en norsk webDewey

.

Del denne saken Del denne saken

Ved Nasjonalbiblioteket er arbeidet i gang med å utvikle en norsk webversjon av Dewey. Det betyr slutten på trykte norske Dewey-utgaver, det betyr en kontinuerlig oppdatering, og det betyr en oversettelse av hele Dewey.

Av Ingebjørg Rype og Elise Conradi, Nasjonalbiblioteket

Det betyr også nye problemstillinger knyttet til omklassifisering, bruk av fullstendige eller forkortede numre, og det betyr ikke minst nye gjenfinningsmuligheter for sluttbrukere.

En webutgave av Dewey har mange fordeler som arbeidsredskap i forhold til den trykte utgaven, for eksempel navigering i søkeinnganger og hierarkier. Man får hjelp til å bygge nummer, og man kan enkelt legge til lokale eksempler og noter. Det kan også legges til ubegrenset med synonymer i registeret, og det kan mappes til emneord. I Norge kan det være aktuelt å mappe bl.a. både til Biblioteksentralens emneord og Humord. I tillegg er det mulig å koble seg til Deweyutgaver på andre språk.

En webDewey vil også være kontinuerlig oppdatert, noe som også vil gjøre det enklere å klassifisere og å utveksle klassifikasjon med andre. I DDK 5, som er fra 2002, er det for eksempel ikke oppslagstermer eller numre for fenomener som Wikier eller Blogger.

 

Mer ensartet klassifikasjon

Dewey i Norge har fram til nå vært forkortede utgaver basert på litteraturbelegget i norske bibliotek. Folkebibliotekene, sammen med Biblioteksentralen og Nasjonalbiblioteket, bruker den norske DDK5, mens universitetsbibliotekene og noen spesialbibliotek bruker amerikansk utgave, enten trykt eller webutgave. Også siste trykte amerikansk utgave, DDC22, er mer oppdatert enn DDK5. Dette fører til lite ensartet bruk av klassifikasjon i Norge, noe som igjen vanskeliggjør utveksling av poster.

Spesial-/fagbibliotek har andre behov enn et folkebibliotek, men vi tror allikevel at en felles utgave med norske termer vil gjøre klassifikasjonen mer ensartet, selv om nivået kan være forskjellig. En mer ensartet og oppdatert klassifikasjon gjør det enklere å utveksle klassifikasjonsposter, både mellom norske bibliotek og internasjonalt. I WorldCat er 70% av litteraturen klassifisert med Dewey. En ensartet klassifikasjon vil altså kunne rasjonalisere klassifikasjonsarbeidet.

 

Bedre gjenfinning

Nivået på oversettelsen ble grundig utredet av Nasjonalbiblioteket (NB) sammen med Norsk komité for klassifikasjon og indeksering (NKKI). NB stod i 2008 for et pilotprosjekt i samarbeid med Kungl. Bibl. og OCLC om muligheten for å utvikle en blandet utgave, det vil si en fullstendig utgave med norskspråklig innhold på nivå med DDK 5 og resten av innholdet på engelsk.

I 2009 ble det arrangert en workshop i tilknytning til KORG-dagene hvor temaet var nivået på norsk Dewey. Pilotprosjektet sammen med workshopen ga tydelige argumenter for en fullstendig oversettelse, både fordi det er viktig med norske termer, en fullstendig utgave vil være enklere å bruke med tanke på utveksling av poster, og klassifikasjon etter en fullstendig utgave vil gi bedre gjenfinnningsmuligheter.

 

Fasettene

Men trenger et lite bibliotek et langt og komplisert klassifiaksjonsnummer? Det har lenge vært kritikk mot Dewey at klassenumrene er unødvendig lange og kompliserte. Kanskje man bør tenke klassifikasjon på en annen måte, og bli mer bevisst på skillet mellom hyllesignatur og Deweynummer?

En jubileumsbok om lærerlaget i Lenvik har fått følgende Deweynummer i Norbok:

331.881137211009484523

Hvis Dewey bare brukes som oppstillingsredskap, er ikke dette nummeret egnet som hyllesignatur, men hvis man ser på de ulike fasettene, er det ikke så opplagt at dette nummeret er unødvendig langt:

331.8811 - Fagforeninger

371.11 - Lærere i grunnskolen

948.4523 – Lenvik

 

WebDewey og sluttbrukertjenester

Rundt 400 bibliotek i Norge klassifiserer i dag etter ulike versjoner av Dewey. Som beskrevet ovenfor, vil oversettelsen av en fullstendig versjon av Dewey, samt utviklingen av et nettbasert verktøy til bruk i klassifiseringen, sikre mer konsekvent bruk av klassenumre. Dette gjør at brukere lettere kan gjenfinne dokumenter om et gitt emne, uansett hvor dokumentene måtte befinne seg. Spesielt i fellessøksystemer som det kommende Biblioteksøk kan en slik utnyttelse av klassifikasjonsnummeret komme brukeren til nytte i emnesøk. Samme logikken kan videreføres til emnesøk på tvers av språk. Over 200,000 bibliotek i minst 135 land klassifiserer etter Dewey. Dette muliggjør norskspråklige innganger til dokumenter uansett språk.

WebDewey er kodet i MARCxml. Dette innebærer at viktig informasjon knyttet til hvert nummer vil bli lett tigjengelig for systemutviklere. Utgivelseshistorikken til hvert nummer er for eksempel registrert i MARC21 Format for klassifikasjonsdata. Slik vil henvisninger til tidligere utgaver bli ivaretatt, hvilket muliggjør utviklingen av systemer som kan tilby gjenfinningen av dokumenter om et gitt emne uavhengig hvilken Dewey utgave som ble brukt i klassifiseringen, og det betyr kanskje at man ikke lenger trenger å omklassifisere.

Med webDewey vil det også bli enklere å utnytte klassifikasjonsdata i utviklingen av gode sluttbrukertjenester knyttet til emnebrowsing og søk. Ved å knytte klassebetegnelser, hierarkiske relasjoner, registertermer og tilkoblede emneord til hvert klassenummer i et maskinleselig format, kan systemutviklere utvikle grensesnitt som gir brukere gode oversikt over hvilke emner som finnes i enhver samling, uten at brukeren må kjenne til numrene som ligger bak.

 

Tysk nyvinning

I Tyskland har man for eksempel utviklet et Dewey-basert katalogsøk:MelvilSearch. Her blir brukeren først presentert for de tyske klassebetegnelsene til de ti øverste klassene i Dewey, med antall dokumenter knyttet til hver klasse i parentes ved siden. Ved å klikke på en klassebetegnelse, får man opp de underordnede klassene. På denne måten kan man lett navigere seg inn og ut av klasser og dermed en god oversikt over hvilke emner som er representert i samlingen.

qDet er også muligheter for å søke etter bestemte emner i MelvilSearch. Her blir registertermer og tilkoblete emneord utnyttet for å gi språklige innganger til klassehierarkiene. Som kjent kan ethvert emne bli behandlet i ulike klasser. Når registertermer og emneord er koblet til klassenumre i et maskinleselig format, kan man utvikle tjenester der emneord blir presentert i en kontekst. Med tanke på de forskjellige emneordssystemer som kan tenkes mappet til norsk Dewey, for eksempel Bibbi, Humord, MeSH, kan dette kunne ha store konsekvenser for forbedringer av trefflister.

 

Som Linked data

Med webDewey kan man også lettere utnytte innebygde fasetter i klassenumre i sluttbrukertjenester. Alle fasettene til ethvert sammensatt nummer i webDewey vil automatisk bli registrert i MARC21 Format for klassifikasjonsdata i felt 765. I eksempelet ovenfor om lærerlaget i Lenvik, vil de tre forskjellige fasettene bli registrert med tilhørende rotnummer. Og siden alt er kodet i et maskinleselig format, vil man kunne utvikle systemer der det er fullt mulig å samordne dokumenter med fellesfasetter, uansett hyllesignatur.

Til slutt kan det nevnes at vi er i ferd med å se på mulighetene for å få publisert norsk Dewey som Linked data. Dette vil da åpne opp for at klassifikasjonsdata kan utnyttes i sluttbrukertjenester av enda flere aktører, både innenfor og utenfor bibliotekverden, på hittil kanskje ukjente måter.

 

Følg også arbeidet med Norsk webDewey her.

Kommentarer   

 
0 # LD Dewey + BokhyllaDavid Massey 22-12-2010 08:46
Hei!

Her er en liten eksperiment jeg har laget som kombinerer OCLC's Dewey Linked Data, fulltekst dokumenter fra NB's Bokhylle og litt lim fra Deichman's SRU-server som er en del av Pode-prosjektet .

bibin.hio.no/~davm/bokhylla/000.html
Svar | Svar med sitat | Siter
 

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode