Utskrift

Fra utrygt til mer utrygt?

.

Del denne saken Del denne saken

Når forlagene nå begynner å utgi norske ebøker, brer usikkerheten seg i folkebibliotekene. Hvordan kan vi begynne å låne ut ebøker, spør mange. Men biblioteksektoren står uten svar.

”Ja, da satser Cappelen og Damm sammen med Digitalbok.no på norske og engelske ebøker. Her skulle gjerne bibliotekene spilt på lag. Hva gjør vi?”

Denne korte meldingen fra Liv Ranum ved Klæbu folkebibliotek tikket inn på Biblioteknorge-lista 24.11 – dagen før den store ebok-konferansen i Drammen (Fra trykt til utrygt 25.-26.11). Nyheten om ebok-slippet førte til store oppslag i pressen og det ble en snakkis på ebok-konferansen. I utgangspunktet skulle en samlet norsk bokbransje lansere sin policy 1. april med Den norske bokdatabasen som samlingspunkt. Cappelen Damms utroskap utløste et lite jordskjelv.

Jeg sjekket Biblioteknorge-lista flere ganger etter at Ranum hadde lagt ut sin melding. Torsdag 25.11. kom det et svar fra Jannicke Røgler:

”Det er nettopp Cappelen Damm som vi samarbeider med i utlånsportalen i Buskerud. Samtlige bibliotek i Norge vil kunne få en løsning som den vi har etablert. (…) BS weblån er et annet alternativ for folkebibliotek i Norge.”

Jeg forstår Liv Ranums spørsmål. En lansering av norsk ebøker, er en viktig milepæl i det norske boklandskapet. Jeg forstår veldig godt hennes ”Her skulle gjerne bibliotekene spilt på lag.” Jeg forstår også Jannicke Røglers svar.

Utfordringen er at nå er biblioteksektoren nullstilt, eller skulle vi si fristilt. Det finnes ikke noe samlende initiativ, det enkelte bibliotek må selv velge.

Folkebiblioteksektoren består i dag av tre hovedfløyer i forhold til eboka:

Den ene fløyen befolkes av Biblioteksentralen. Biblioteksentralen ved Kjartan Vevle, som tidligere i høst leverte et eget diskusjonsnotat om ebok-utfordringen - Nasjonal e-bokstrategi - skrevet sammen med forfatter Morten Harry Olsen og forlagsmann Bjarne Buset.

Biblioteksentralen har, som Kjartan Vevle påpekte under ”Fra trykt til utrygt” 25.11., jobbet med prosjektet BS Weblån i tre år. Systemet skal kunne håndtere alle tenkelige digitale dokumenter. Her har biblioteksektoren et skreddersydd system, som bygger på et tysk konsept som allerede er i drift i alle delstater i Tyskland.

Til Bok og Bibliotek nr 6 (2010) som i skrivende stund er i trykken, sier Kjartan Vevle rett ut at han tror at ” Biblioteksentralen er den eneste som har muskler nok til et så stort prosjekt, for dette koster mye penger.”

Den andre fløyen består av SIKT, spesialgruppen for IKT i Norsk Bibliotekforening. I det kommende Bok og Bibliotek nr 6 kaller styremedlem i SIKT, Jonas Svartberg Arntzen, notatet fra Vevle, Olsen og Buset for skremselspropaganda.

- De sier at hvis vi ikke ser på ting slik de gjør og tar kontroll her i Norge, så kommer ikke forfatterne til å skrive bøker, og Apple eller Amazon vil komme til å ta over markedet, sier Arntzen.

En tredje fløy er Buskerud-fløyen, knyttet til Buskerud fylkesbibliotek og Drammensbiblioteket. Her har de trosset den lange ventetiden for ebokutlån i Norge og startet et samarbeid med – ja, nettopp Digitalbok.no

Leder for Buskerudprosjektet, Dag Erlend Lohne Mohn, er klart i mot BS Weblåns modell. Han ønsker seg en ordning der biblioteket har tilgang til alle tilgjengelige e-bøker og uten å kjøpe bøkene selv (Bok og Bibliotek nr 6/2010).

Det er her vi står i dag. Cappelen Damm har splintret forlagenes felles front. Biblioteksektoren er i gang med forsøksprosjekter og diskusjoner om hvilke praktiske løsninger man skal legge seg på for utlån av ebøker og andre digitale filer.

Framover må vi regne med at også andre forlag følger i Cappelen Damms fotspor. Og hva med systemleverandørene i biblioteksektoren, vi må regne med at de også kommer på banen med varianter eller moduler av typen BS Weblån og Digitalbok.no

Etter å ha fulgt den spennende konferansen i Drammen via streaming og twitring (takk, arrangører, for at dette var mulig!), må jeg bare nøkternt fastlå: Dersom det hersker forvirring i bokbransjen i dag, vil den bare bli større i framtida. Her er det mange aktører som ønsker å gjøre sine klipp i markedet og påvirke utviklingen i sin favør.

Hva bibliotekets rolle blir i en digital framtid, ble imidlertid ikke sylskarpt skarpt fokusert i løpet av konferansen. De underliggende diskusjonene om for eksempel lisensiert utlån i forhold til "betal-per-utlån" ble ikke særlig grundig diskutert. På dette punktet tror jeg imidliertid forfatteren Morten Harry Olsen (25.11.) har rett når han sier - spår? - at vi nærmer oss en større enighet mellom forfatterne, forlagene og bibliotekene når det gjelder å ta i bruk en tilnærmet analog modell for ebøker i bibliotekene. Jeg tror også han har rett når han tror at den eksperimentfasen vi nå er inne i, vil vare i alle fall ut 2011.

Summa summarum. Bibliotek må fortsette å være bibliotek, slo nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein fast i den avsluttende paneldebatten fredag ettermiddag. Biblioteket er et politisk prosjekt, understreket Norsk bibliotekforenings leder Svein Arne Tinnesand. Gode tanker, bege to - og de bringer meg tilbake til utgangspunktet for denne kommentaren:

Har noen lyst til å forsøke å svare på det spørsmålet som tikket inn fra Klæbu på Biblioteknorge 24.11.:

”Ja, da satser Cappelen og Damm sammen med Digitalbok.no på norske og engelske ebøker. Her skulle gjerne bibliotekene spilt på lag. Hva gjør vi?”

- - - -

To artikler i det kommende Bok og Bibliotek nr 6/2010 (hos abonnentene ca 9. desember) handler spesielt om ebok-utfordringer:

• Eirik Newth: ”Eboka og bibliotekene – statusrapport høsten 2010”

• ”Hardt skyts i ebokdebatten” – intervju med Kjartan Vevle, Jonas Svartberg Arntzen, Morten Harry Olsen og Dag Erlend Lohne Mohn

 

- Av Odd Letnes, red.

 


Kommentarer   

 
0 # Vi har intet å frykte...Thomas Brevik 14-12-2010 14:01
uten frykten selv.
http://bloggbib.net/2010/12/14/558/

Noen kommentarer til eboktilstanden i norske bibliotek.
Svar | Svar med sitat | Siter
 
 
0 # ABC for å komme i gangOdd Letnes 15-12-2010 06:54
Nei, la oss ikke fokusere for mye på usikkerheten. Men la oss ta den alvorlig. Mange omkring i bibiotek-Norge spør nå: Hva gjør jeg hvis jeg ønsker å tilby lånerne ebøker? Hva har jeg lov til, hvordan går jeg fram, hvor kjøper jeg utlånssystem, hvordan er økonomien i dette osv...

Jeg kunne tenke meg å lage en slags "Ebok-ABC", som hele tiden er oppdatert på dette området. Men til det trenger jeg hjelp fra dere som har erfaringer og kunnskap dere vil dele med andre. Er det noen som er interessert i å bidra?

Ellers vil jeg nevne hovedsaken i Bok og Bibliotek nr 6/2010, hvor Eirik Newth gir sin statusrapport for bibliotekene og eboka. Her er det mange spennende perspektiver.

La meg også peke på artikkelen "Hardt skytts i ebok-debatten" (BoB nr 6/2010), som viser at det finnes en del uovernesstemmel ser i biblioteksektor en som må ryddes opp i før det virkelig kan "ta av".
Svar | Svar med sitat | Siter
 
 
0 # Ebok-ABC på beddingenOdd Letnes 16-12-2010 11:09
Jeg har nettopp fått vite at Thomas Brevik er i gang med en "Ebok-ABC", forankret i Biblioteklabora toriets wiki. Veldig bra!!

Send ham innspill og spørsmål av typen "Jeg ønsker å starte med ebok-utlån - hva gjør jeg, hva kan jeg gjøre osv..."

Ingen spørsmål er for store, ingen for små, det viktigste er å få fram alle muligheter.

Biblioteklabora toriets wiki finner du her: wiki.biblioteklaboratoriet.no/index.php/Kategori:Eb%C3%B8ker

Epostadressen til Thomas:
Svar | Svar med sitat | Siter
 

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode