Bibliotekene svikter Ibsen
Del denne saken
En skarp påstand, helt klart. Bakgrunnen er en artikkel i dagens Aftenposten (17.9.10) som forteller at monumentalverket "Henrik Ibsens skrifter" selger dårlig - både over bokhandlerdisk og direkte fra forlaget. Aftenpostens tall for biblioteksektoren er disse:
Av 480 folkebibliotek i Norge har bare 39 meldt at de har kjøpt inn verket. Blant landets 48 fag- og forskningsbibliotek har bare 16 av dem kjøpt det inn.
Er ikke dette en kulturpolitisk fallitt?
Burde ikke alle bibliotek med respekt for seg selv og sine nåværende og framtidige brukere kjøpe dette verket?
Det kan da ikke være økonomien som ligger bak vegringen, da man ifølge Aftenposten kan få kjøpt hele verket for 774 kroner per dobbeltbind. Det kommer til sammen 16 bind, altså 8 dobbeltbind, så noen formue snakker vi ikke om.
Det er mulig det er angsten for å kjøpe hyllevarmere, som styrer den manglende interessen? Men hva med kultur- og samfunnsoppdraget? Kjøp verket, plasser det på en egen godt synlig Ibsen-hylle, og det blir garantert brukt!
- Red.
Kommentarer
TCB
Stig Elvis Furset
for at disse filene må gjøres fritt tilgjengelig. Ta en titt på innlegget
Ibsen som gissel (forskningsradet.ravn.no/bibliotek/forskning/200603/200603024.html) som han skrev i Forskning 3/2006, og Vigdis Ystads svarinnlegg,
Ibsen over Internett (forskningsradet.ravn.no/bibliotek/forskning/200605/200605024.html), i nummer 5/2006.
Wium Lie har arbeidet på egen hånd med disse tekstene. Han skrev 30. januar 2006 på
micforformats-d iscuss (people.opera.com/howcome/2006/ibsen/):
«[...] Norway is celebrating our greatest poet this year, Henrik Ibsen. Millions have been poured into researching his texts and marking them up in TEI. This makes some sense. However, the texts are not available on the web. When questioned, the researchers said they needed more millions to develop a "web edition".
With some difficutlies, I was able to re-generate the semantics of the TEI markup from the "web edition" tag soup so that I could publish semantically rich HTML. Also, I can generate beautiful PDF documents from the same files. You can see the results here [1]. Doing this gives me the same wow-like experience I had when seeing HTML for the first time in 1992. I think the case for simple HTML-based formats -- microformats! -- is too good to ignore, even by an industry currently
stuck in a WYSIWYG tar pit.»
[1] Og her er Ibsens skuespill presentert i XHTML/CSS av Håkon Wium Lie:
http://people.opera.com/howcome/2006/ibsen/ (people.opera.com/howcome/2006/ibsen/).
På prosjektets hjemmeside kan vi blant annet lese at verket inneholder "tekster forsynt med ord- og sakkommentarer som er skrevet av et stort korps høyt kvalifiserte forskere innenfor en rekke fagområder. Kommentarene som er trykt i egne kommentarbind, gjør rede for blant annet historiske, teater-historis ke, litteraturhisto riske og idéhistoriske forhold av betydning for tekstforståelse n. Store mengder nytt materiale inngår i prosjektet."
www.ibsen.uio.no/Norsk/tekster.html
Ibsen regnes som Norges største dramatiker, men det er kanskje helst i utlandet? Den gamle rister på hodet i sin grav, med et skjevt flir: Er det rart jeg forlot dette landet?
Folkebiblioteka rene oppgave er ikke å ha de mest omfattende vitenskapelige kommentarutgave ne av klassikerne - med et lappeteppe av annotasjoner - men å sørge for at Ibsen er tilgjengelig i moderne og lesevennlige utgaver. Det samme gjelder Henrik den første.
"Wergelands samlede verker - står det i Wikipedia - fyller i den vitenskapelige utgaven, som kom i årene 1918–40, 23 store bind, hvorav det siste er et registerbind som også inneholder en kronologisk bibliografi der man nesten fra dag til dag kan følge hans virksomme liv. Leiv Amundsen har dessuten gitt ut et par supplerende bind i samme format med brev til Henrik Wergeland og brev til Amalie Sofie med kommentarer."
Det må da holde med "folkeutgaven" i 8 bind. Tenker Plinius
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.