Utskrift

Velkommen til studiet i biblioteks- og informasjonsvitenskap

.

Del denne saken Del denne saken

Dere har valgt å lese et viktig fag. Det skal jeg jo mene, tenker dere. Og det er naturligvis riktig tenkt.

Men nå vil jeg forklare for dere hvordan dette henger sammen.

 

 

Av Jack Andersen, phd, uddannelsesleder og prorektor, Danmarks Biblioteksskole

 

 

"Du skal nå til å lese Italo Calvinos nye roman Hvis en vinternatt en reisende. Slapp av og konsentrer deg. Hold opp med å tenke på andre ting. La verden utenfor deg bli utydelig. Du må heller lukke døren til dagligstuen; fjernsynet står jo på hele tiden. Si ifra med det samme til de andre: "Nei, jeg vil ikke se fjernsyn!" Snakk høyere, ellers kan de ikke høre deg: - "Jeg leser! Jeg vil ikke forstyrres!" De har sikkert ikke hørt det for all støyen; snakk enda høyere eller skrik: "Jeg skal til å lese Italo Calvinos nye roman!" Ikke rop dersom du ikke har lyst; men da får vi bare håpe at de ikke forstyrrer deg."
     Slik begynner Italo Calvinos roman Hvis en vinternatt en reisende. Den er en fiksjon om fiksjon. Hovedpersonen er bokens forfatter og hans egen leser. Litteratursiden.dk skriver om boken at det er en
     "Eksperimenterende roman, som gjør forfatteren og leseren til én og samme hovedperson, som i en rekke romanfragmenter føres gjennom en lykkelig kjærlighetshistorie"
     Dere skal nå i gang med et studium der dere er både forfatter og leser på en og samme tid. Dere er både skapere og brukere av studiet i en rekke 'romanfragmenter', der dere føres gjennom en lykkelig studiehistorie.
     Dere skal til å begynne på et studium som har en viktig samfunnsmessig og kulturell relevans. Dere skal til å begynne et studium der dere skal være med til at bestemme denne relevansen. Dere skal begynne på et studium som blir utfordret av omverdenens oppfatninger av betydningen av kunnskap, medier og informasjonsteknologi.
     Dere har valgt å lese et viktig fag. Det skal jeg jo mene, tenker dere. Og det er naturligvis riktig tenkt. Men nå vil jeg forklare for dere hvordan dette henger sammen.
 
Som universitetsfag er biblioteks- og informasjonsvitenskap relativt nytt sammenlignet med f.eks. litteraturvitenskap. Men alle nye samfunnsepoker skaper sine egne fag og forskningsfelt, fordi denne epoken bygger på en kunnskap som ennå ikke er produsert, men som det er behov for. Ta for eksempel sosiologien. Sosiologien oppsto bl.a. fordi man på slutten av det 19. århundrede var vitne til framveksten av industrisamfunnet. Dette krevde en bedre forståelse av relasjonene mellom mennesket og samfunnets strukturer, f.eks. mennesket i byen eller mennesket på fabrikken. Kort sagt: det krevde en forståelse av det vi nå kaller det moderne menneske.
     Nå er vi inne i en ny samfunnsepoke: Kunnskapssamfunnet. Dette er en samfunnsform som understreker betydningen av kunnskap i alle samfunnets sfærer og gjøremål. La oss ta et eksempel: jeg kjøbte nye joggesko forleden. Som et ledd i denne handelen var jeg oppe på rullebåndet i butikken for å få demonstrert min joggestil.
     Denne kunnskapen skulle deretter brukes til å begrunne hvilken type joggesko som passet til meg, og som jeg naturligvis ble oppfordret til å kjøpe. Dette er et eksempel på hvordan man vitenskapeliggjør et kjøp av et par joggesko. Man prøver rett og slett å begrunne min optimale skotype vitenskabelig, gjennom eksperimentet med rullebåndet. Eksemplet viser altså betydningen av kunnskap i et simpelt skokjøp.
 
Hva har så dette med biblioteks- og informasjonsvitenskap å gjøre, spør dere nå med rette. Vel, i utgangspunktet har det ingenting med biblioteks- og informasjonsvitenskap å gjøre. Men ser vi nærmere på den aktiviteten som foregår i eksemplet, så har vi med vitenhåndtering å gjøre. Og håndtering av viten er nettopp det dere skal studere når dere leser biblioteks- og informasjonsvitenskap.
     Viten forstått som de kulturelle praksisområdene ute i samfunnet, som f.eks. bibliotek og digitale formidlingsfunksjoner, som arbeider med formidling av kultur og kunnskap. Altså et kunnskapsbegrep som inneholder kulturbegrepet og som relaterer seg til menneskelig handling: å kunne gjøre noe, med kunnskap, i samfunnsmessig og kulturell sammenheng!!!
     Dermed er vi tilbake til forholdet mellom samfunnsepoke og fag. Vi er tilbake ved, eller skal vi si, at vi står ved, forholdet mellom kunnskapssamfunn og biblioteks- og informasjonsvitenskap. Kunnskapssamfunnets framheving av kunnskap er en viktig vektlegging av adgangen til og formidlingen av viten, og ikke minst om handel med kunnskap og omsetning  av kunnskap. Det er nettopp dette biblioteks- og informasjonsvitenskap handler om.
     Eller sagt på en annen måte: Det er ingen tilfeldighet at biblioteks- og informasjonsvitenskap oppstår som fag. Biblioteks- og informasjonsvitenskap er, som sosiologien var med framveksten av industrisamfunnet, oppstått i takt med kunnskapssamfunnets tilblivelse.
 
Biblioteks- og informasjonsvitenskapen fastholder sine historiske og kulturelle røtter: den tar utgangspunktet sitt i en bibliotekstradisjon der formidling av kunnskap alltid har stått øverst på dagsordenen. Fy for satan, så kjedelig, tenker noen av dere kanskje nå. Men ta det rolig, kjære venner! Jeg sa jo nettopp 'tar sitt UTGANGSPUNKT i en bibliotekstradisjon'. Men hva betyr dette?
     Denne tradisjonen med å innsamle og formidle viten fra forskjellige medier, teknologier og institusjoner er en tradisjon som er årtusengammel; tenk bare på rent muntlige samfunnsformer, tenk bare på samfunn med bare skrift, tænk bare på samfunn med trykt tekst, tenk bare på samfunn med elektroniske medier, tenk bare på samfunn med datamaskinen og tenk bare på samfunn som inneholder alle disse medieformene, som f.eks. vår egen samfunnsform.
     Disse samfunnssformene har til alle tider samlet inn og formidlet kunnskap. Man har så å si alltid forstått betydningen av kunnskap. Med innføringen av en funksjon og institusjon som biblioteket i bred forstand,har man så å si institusjonalisert betydningen av innsamling og formidling av kunnskap og kultur.
     Som jeg har svakt antydet, står denne bibliotekstradisjon i en brytningstid. Man lukker bibliotek, man bygger nye bibliotek, og nye biblioteksformer og - funktioner oppstår. Litt satt på spissem kan man si at man knapt vet hva et bibliotek er nå for tiden. Er Litteratursiden.dk et bibliotek? Er Google et bibliotek? Er Herning Bibliotek, som satser på å levere nyheder, et bibliotek? Er et bibliotek uten bøker et bibliotek?
     Å ta utgangspunkt i en tradisjon betyr derfor at man har en historisk og kulturell bakgrunn med en spesiell vekt. Men selvsamme bakgrunn er under forandring, eller er forandret. Biblioteks- og informationsvitenskab handler nemlig ikke om bibliotek.
     På biblioteks- og informationsvitenskap studerer du nemlig formidlingen av kunnskap og kultur i samfunnet, og hvordan dette henger sammen med enhver gitt samfunnsforms og kulturforms forståelse av kunnskap og kultur og de mediene, teknologiene og institutionene som formidler kunnskap og kultur. Bibliotek, forstått både som institusjoner og funksjoner, er ett sentralt ledd i denne formidlingskjeden.
 
Den russiske medieteoretikeren Lev Manovich har framført det argument at databasen er den nye kulturelle formen. Dette kan vi overføre til at bibliotek er vår tids kulturelle form, i den betydning at biblioteksformer og -funksjoner er noe vi gjør bruk av i vår hverdag; tenk bare på bestilling av kinobilletter, flybilletter, nettbank, skatt, søk i søkemaskiner, nettdoktor, Uddannelsesguiden, Facebook, YouTube, Litteratursiden.dk. osv.
     Alle disse aktivitetene er bestemt av en underliggende innsamlings- og formidlingsfunksjon, som  er bestemt av det digitale mediets 'språk': nemlig at kunnskap struktureres og designes med henblikk på formidling. Vi er altså i vår hverdag omgitt av bibliotek, som vi gjør bruk av i forskjellige kulturelle sammenhenger. Men altså bibliotek forstått som både institusjon og funksjon. En kulturell form!
     Alt dette studerer du i sammenheng med historiske, kulturelle, politiske og sosiale kontekster. Slike kontekster er ikke bare et vedheng. De er mer enn vesentlige for forståelsen av hva formidlingen av kunnskap og kultur betyr for samfunnet. Derfor vil dere også, i løpet av studieåret deres, møte fag som er sammensatt av medie-, litteratur-, samfunds-, sprog- og kulturteori og IT-udvikling/design. Det er denne tverrfagligheten som danner utgangspunkt for biblioteks- og informationsvitenskapen som fag og forskningsfelt. Dere vil tilmed kunne oppleve at dere kan måtte legge utdannelsen deres i en eller flere av disse retningene
 
Hva krever alt det ovennevnte så av dere? Aller først vil jeg si at det krever frisinn. Frisinn, som dikteren T.S. Høeg nylig forklarte det i Information. Han sa:
     »Jeg forestiller meg at en av de tingene som gjør en frisinnet, er at man tilegner seg noe nytt. At du har fri adgang til hodet, slik at du kan tilegne deg nye, annerledes tanker og kulturer...«
     Dette frisinn er også viljen til viten. Som student skal man ville kunnskap. Man skal ha en nysgjerrighet etter å finne ut av hvordan tingene henger sammen og hvorfor ikke.
     Viljen til kunnskap er en aksept av at verden er kompleks, og at vi skal lære å håndtere denne kompleksiteten. Tingene er kanskje vanskelige. Men de blir ikke lettere av at man bortretusjerer dem. I en akademisk sammenheng forholder man seg til tingene og undersøker dem med den andres briller.
     Og når man vil viten, vil man tvilen. Dere skal bruke tvilen til å stille spørsmål, til å reflektere og til å diskutere. Dette er viktig for dere, deres medstuderende og studier deres som helhet. Dere  skal ikke være redde for at erkjenne at det fines ting dere i første omgang ikke forstår.
     Still alltid det vesentligste av alle spørsmål når man skal lese vitenskapelige tekster: HVA SÅ?  Dette er en enkel måte å spørre om en tekst er vesentlig, om den gjør en forskjell, om den bringer oss videre.
     De diskusjonene man fører i et fag, må likevel ikke stå alene. Diskusjonene har vidtrekkende konsekvenser inn i andre deler av biblioteks- og informationsvitenskapen. Tenk derfor over diskusjonene i forbindelse med undervisningen i andre fag på semesteret og utdannelsen i det hele tatt.
     Dette er helt normalt. Dere er nye studenter og det er mange kulturelle koder dere skal lære på studiet: hvordan leser man egentlig en leksjonsplan? Hva betyr den? Hvorfor er denne vitenskapelige teksten så tung å forstå? Hvorfor forstår jeg bare halvparten av den? Her skal dere bruke deres tvil og kaldblodighet.
 
Men hva skal jeg med tvilen, når nå virkeligheten der ute krever kontante svar? Til dette er å si at en videregående utdannelse ikke ligner det der ute, 'virkeligheten'. En videregående uddannelse er mer enn det - ellers ville den nettopp ikke være videregående, og man ville egentlig slett ikke kunne tale om utdannelse. En videregående utdannelse er kjennetegnet ved hva jeg vil kalle "fem års virkelighetsfjernestudier", der man lærer å nærme seg det konkrete gjennom abstraksjon og omvendt.
     Men hvorfor er videregående studier mer enn 'virkeligheten'? Fordi 'virkeligheten' nå engang er for konkret, uforutsigelig og for kompleks til å kunne bli innfanget av en videregående utdannelse. Derfor skal en videregående utdannelse være noe annet og mer enn virkeligheten. Ellers bekrefter vi bare studentene, altså dere, i at slik er virkeligheten, og vi gjør dere til reproduksjonsmaskiner eller enda verre: Foucault-papegøyer.
     Men som videregående utdannelser skal vi nettopp utdanne mennesker som vil, kan og tør forandre og utfordre det eksisterende. Hvis ikke, behøver man ikke en videregående utdannelse.
     Man skal ikke studere for å få kompetanse på studiet. Man skal studere for å kunne håndtere de kompetanser man måtte få, og ha bruk for, etter studiet. Dette krever at videregående studier konsekvent er rettet mot det analytiske, kreative og teoretiske. Disse tre bena er de videregående studienes praksisform.
 
Alt dette lyder kanskje overveldende og litt forvirrende. Men det bringer oss tilbake til Italo Calvino og hans roman Hvis en vinternatt en reisende.
     Calvino skriver i den siste passasjen av sitt innledningskapittel:
     "Kanskje er du litt desorienteret i starten, som når du møter en person med et navn du hadde forbundet med et bestemt ansikt og prøver å få ansiktstrekkene til å passe med dem som du husket, og det kan du ikke. Men så fortsetter du, og oppdager at boken lar seg lese likevel, uavhengig av hva du ventet deg av forfatteren, det er boken selv som fenger deg. Faktisk er du glad for at det er slik, at du er begynt på noe som du ennå ikke riktig vet hva er." - Kjære studenter, velkommen til biblioteks- og informasjonsvitenskap!
 

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode