Utskrift

Dette mener stortingspartiene om bibliotek. Godt valg!

.

Del denne saken Del denne saken

valglogo_gull_bokmaal.jpgHvis du fortsatt er i tvil om hva du skal stemme ved høstens stortingsvalg, og hvis tvilen skyldes at bibliotek nærmest har vært fraværende i valgkampen - bortsett fra at bibliotekene pliktskyldigst ble nevnt på slutten av kulturdebatten i Litteraturhuset fredag 11.9. - da bør du lese her. Vi har mailet med de sju partiene som i dag er på stortinget og spurt hva de mener om bibliotek.

 

 

 

 

 

ap.jpgArbeiderpartiet (Ap)

Eit overordna mål i kulturpolitikken er å sikre at alle får tilgjenge til kunst og kulturopplevingar og høve til å uttrykkje seg gjennom kunst og kultur, uavhengig av geografi, økonomiske og sosiale skiljeliner. Regjeringa vil realisere kulturløftet gjennom ei opptrapping av kultursatsinga til 1 prosent av statsbudsjettet innan 2014.

     Biblioteka er møtestader og arenaer som kan medverke til å nå regjeringa sine overordna mål for kultur og kunnskapspolitikken. Bibliotek er med på å styrkje demokratiet og ytringsfridomen gjennom å

 

• sikre kunnskap og informasjon for alle

• formidle og forvalte norsk skriftkultur og litteratur

• formidle kunnskap om kultur og ulike samfunnstilhøve

• medverke til leselyst og lesedugleik

• gje tilgang til teknologi

• vere ein møtestad og sosial arena for mange ulike grupper.

 

Hovudføremålet er å utvikle robuste og omstillingsdyktige bibliotek som kan tilby alle innbyggjarane betre bibliotektenester. Dette er ei viktig oppgåve som ikkje minst handlar om å styrkje og vidareutvikle ein offentleg møteplass for kultur- og kunnskapsformidling, tufta på demokrati og ytringsfridom.

     Utfordringane i biblioteka viser at det er behov for ein overordna politikk som kan medverke til at biblioteka tek i bruk løysingar og byggjer strukturar, som er robuste nok til å møte morgondagens utfordringar. Det er viktig at biblioteka i størst mogeleg grad arbeider i same retning og tek i bruk løysingar som gjev brukarane bibliotektenester med høg kvalitet. Det er behov for klarare mål og krav, betre ansvarsfordeling og satsingsprogram for å oppnå ei slik utvikling.

 

Vi vil oppnå dette gjennom å:

• setje fart i samarbeidet mellom biblioteka og stimulere til samordning og samdrift av bibliotektenester lokalt og regionalt

• utvikle den nasjonale samordninga av arkiv-, bibliotek-, og museumssektoren

• opparbeide ny kompetanse i biblioteka

• vidareutvikle digitale fellestenester for biblioteka og utvikle bibliotekas kompetanse på å yte tenester i den digitale kunnskapsallmenningen

• utvikle folkebiblioteka som møtestad, kulturarena og samfunnsaktør

• fremje folkebiblioteka som læringsarena og i særleg grad utvikle biblioteka som arena for leselyst og lesedugleik

• betre og utvikle skulebiblioteka

• utvikle bibliotektilbodet til spesielle grupper.

 

 

frp.jpgFremskrittspartiet (FrP)

Fremskrittspartiet mener den norske kulturarven representerer store verdier for det norske samfunn - den er vår felles historie, hukommelse og sentral som grunnlaget for vårt moderne samfunn. Disse medlemmer ser arkiver, biblioteker og museer som helt sentrale når det gjelder ivaretakelse av vår kulturarv, og formidling av denne i dagens samfunn og til kommende generasjoner.

     FrP viser til at i et kunnskapssamfunn som vårt, er tilgang på informasjon av avgjørende betydning, og bibliotekene har gjennom mange år vært viktige bidragsytere i så måte. Vi ser det som en viktig offentlig oppgave å sikre tilstrekkelige bevilgninger til drift og investeringer i biblioteksektoren. Samtidig mener vi at sektoren kan styrkes ved godt samarbeid med utdanningsinstitusjoner, lokale foreninger, frivillige entusiaster, næringsliv og fagfolk (for eksempel i utdanningssektoren). At man har et åpent og godt samarbeid med det øvrige samfunn, vil styrke bibliotekene særlig med hensyn til formidling.

     FrP mener formidling er sentralt i bibliotekenes virksomhet. Vi mener at alle de offentlige samlinger - enten det dreier seg om biblioteker, arkiver eller museer - i større grad retter seg mot publikum, slik at samlingene blir tatt mer i bruk. Økt bruk vil inspirere enkeltmennesker, styrke norsk kultur og gi glede til mange.

     FrP mener det er viktig at samlingene digitaliseres. Dette for å sikre innholdet for ettertiden og for å øke publikums tilgjenglighet. Vi mener også samlingene bør kommunisere med folk og låne ut innhold over Internett. Det er viktig at bibliotekene er oppdatert på digitale muligheter og utfordringer (for eksempel i forhold til opphavsrettslige spørsmål), og er tidlig ute med bruk av nye muligheter.

     FrP mener bibliotekenes kjernevirksomhet må styrkes, men at aktivitet med hensyn til ren underholdningstilbud, som konkurrerer med privat næringsliv med fordel kan reduseres. Vi mener dette gjelder blant annet utlån av dataspill, CD, DVD osv.

 

 

hyre.jpgHøyre (H)

Høyre legger vekt på kunnskapsperspektivet i bibliotekpolitikken, i tillegg til at bibliotekene fungerer som sosial møteplass.

     I forbindelse med behandling av Bibliotekmeldingen, fremmet Høyre forslag om å styrke innkjøpsordningen for litteratur til å gjelde skolebibliotek i grunn- og videregående skole. Videre fremmet Høyre forslag om å se på en ordning hvor sakprosa kan formidles på lik linje med den øvrige litteraturen som er omfattet av innkjøpsordningen.

     Høyre ønsker at det igangsettes en kompetansereform gjennom et kompetanse-utviklingsprogram for biblioteksektoren. Satsingen på et kompetanseutviklingsprogram skal gjelde for hele neste stortingsperiode, og tydeliggjøres gjennom en forpliktende opptrappingsplan.

     Bibliotekene har vist seg å være et viktig og mye brukt sted blant innvandrere. Ikke minst i Oslo har bibliotekene bygget opp samlinger av magasiner, aviser og tidskrifter på en rekke språk. Dette er veldig positivt og Høyre støtter opp om slik tilrettelegging.

     Høyre mener "det sømløse" biblioteket er viktig, dvs. bibliotek på tvers av institusjoner, hvor det kommunale folkebiblioteket sørger for at du får bøker som ikke ligger i folkebibliotekets utvalg.

     Høyre er særlig bevisst de ulike utfordringer som ligger i forhold til den digitale tidsalder vi lever i, og vil gå grundig gjennom ulike tilnærminger til digitaliseringen av bibliotek-sektoren.

 

 

krf1.jpgKristelig folkeparti (KrF)

Bibliotekene er viktige kunnskapsbaser og en kilde til aktivitet, opplevelse og kunnskap. KrF vil styrke og videreutvikle biblioteksektoren. Bibliotekene tilbyr i dag et bredt spekter av tjenester, noe som må videreutvikles og styrkes. Våren 2009 la regjeringen fram Stortingsmeldingen om Bibliotek. Dette var en viktig melding, og KrF støttet hovedlinjene i meldingen, men vi mener det var galt av regjeringen å fjerne kravet om fylkesbiblioteket i Bibliotekloven. Fylkesbibliotekene er viktige ressurs- og kompetansesentra, og verdifulle bidragsytere inn mot hele biblioteksektoren. KrF mener lovforankring av fylkesbibliotekene er viktig for å sikre fortsatt gode bibliotektjenester på regionalt og lokalt nivå.

     I Bibliotekmeldingen foreslo regjeringen en mild konsolidering av bibliotekene, dvs. sammenslåing basert på frivillighet. KrF mener det er bra med større samarbeid bibliotekene imellom, eventuelt også sammenslåinger, såfremt dette skjer frivillig. Svært mange bibliotek har få årsverk. Samarbeid kan bidra til å utnytte ressursene bedre. For KrF er det viktig at bibliotekenes digitale verktøy og tilbud videreutvikles. KrF vil bidra til å styrke denne prosessen.

     Digitalisering av kulturuttrykk er et område som må forventes å få stor oppmerksomhet i tiden som kommer, særlig aktualisert gjennom debatter om ulovlig fildeling. For KrF er det viktig å sikre rettighetsinnehavernes interesser slik at disse ivaretas på en god måte. Vi vet også at digitalisering og formidling av digitalt materiale vil stille bibliotekene overfor store utfordringer i tiden som kommer, både når det gjelder investering i ny teknologi og i spørsmål om opphavsrett. For KrF er det viktig at bibliotekene tilføres ressurser for å møte den digitale utviklingen gjennom nødvendig infrastruktur og kompetanse.

 

 

sp.jpgSenterpartiet (Sp)

Bibliotek, arkiv og museum er kilder til kunnskap og opplevelser, historie og ny kultur. Det er hjørnesteiner i samfunnet vårt som forvaltere av uerstattelige fellesverdier, og bidrar til å fremme og formidle fellesskap, mangfold, kunnskap, demokrati og ytringsfrihet. Samtidig fungerer disse institusjonene som møteplasser for nasjon, region og lokalsamfunn.

     Senterpartiet vil bygge ut tilbudene, gjøre dem tilgjengelige for flere og sikre gratis tilgang til alle i enda større grad enn i dag.

 

Senterpartiet vil:

• Sikre bibliotekene som gratis tilbud.

• Sikre økonomisk oppfølging av bibliotekmeldingen.

• Arbeide for å sikre fagpersonell ved de lokale bibliotekene.

• Opprette "Bibliotek i butikk" med jevnlig utskifting av utlånsmaterialet i bygder og bydelsutkanter, der det er langt til bibliotek og ikke bokbusstilbud.

• Opprette en innkjøpsordning for musikk, film og dataspill knyttet til folkebibliotekene. Bedre tilgjengelighet av dette i alle lokalsamfunn vil også ha en utjevnende effekt mellom ulike sosiale og geografiske grupper.

• Støtte tiltak for å fremme leselyst hos barn, bl.a. ved å bedre skolebibliotektilbudene, og bedre samarbeidet mellom skole og de kommunale bibliotekene og styrke de nasjonale leseprosjektene.

• Sikre kommunene økonomi til å kjøpe inn bedre IKT-utstyr og gi god bredbåndstilgang ved alle landets bibliotek.

• Øke bevilgningene til sikring av samlingene til landets arkiv, bibliotek og museum.

• Gi arkiv, bibliotek og museum økte driftsmidler og dermed større selvstendighet i prosjektarbeid.

• Sikre de nasjonale institusjonene økte ressurser til lokalt og regionalt formidlingsarbeid.

• Styrke Riksarkivets og statsarkivenes formidlingsarbeid og øke bevilgningene til digitalisering og tilgjengeliggjøring av historisk kildemateriale.

•Tilføre flere bøker til den kulturelle skolesekken med vektlegging av litteratur på den målformen skolen benytter.

• Øke støtte til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek for å sikre at en større bredde innen nyere og eldre litteratur gjøres tilgjengelig for synshemmede.

• Utvide innkjøpsordninga for faglitteratur.

• Sikre lik og rik tilgang til litteratur over hele landet gjennom å etablere en varig støtteordning for distriktsbokhandelen gjennom Merkur-bok.

• At e-bøker likestilles med trykte bøker.

•At opphavsretten sikres framover gjennom en oppdatert åndsverklovgivning tilpasset nye plattformer og kanaler for formidling av kunst og kultur.

• Arbeide internasjonalt for at det blir opprettet et bokfond i regi av FN. Fondet skal sikre bibliotek med innhold som ledd i demokratiseringsprosesser i den tredje verden.

 

 

sv-logo-2007.jpgSosialistisk venstreparti (SV)

En helhetlig bibliotekpolitikk. Stortingsmeldingen om bibliotek fremhever bibliotekenes betydning som et sted der folk møtes, diskuterer, leser, studerer, arbeider i grupper eller alene, en plass for opplevelse, læring og ettertanke. Biblioteket er møtested for alle, de har et mangfoldig tilbud til publikum som aktuell mediesamling, funksjonelle lokaler med plass for studier, det nødvendige IKT-utstyr og kompetent personale.

 

Gratis bibliotektjenester. I et samfunn der tilgang på kunnskap og nødvendigheten av å inneha digital kompetanse blir stadig viktigere, er det avgjørende med gratis bibliotektjenester for å hindre nye klasseskiller.

 

Kompetanseheving og kvalitetsutvikling. De digitale mulighetene og et flerkulturelt samfunn krever derfor en helhetlig bibliotek­politikk hvor tverrfaglig kompetanse er et bærende element for å møte et fragmentert biblioteksystem, alt fra den minste filial til de store fagbibliotekene. Dette krever nye strategier for å styrke bibliotekene og dermed demokratiet i framtida.

 

Kunnskapssamfunnet. Utfordringen blir å styrke det enkelte bibliotek gjennom statlig bibliotekpolitikk. Vi mener at bibliotekmeldinga, danner et godt grunnlag for et løft for bibliotekene. Norges framtid vil avhenge av om vi mestrer overgangen fra oljeøkonomi til kunnskapsøkonomi. Gode bibliotektjenester er avgjørende for utviklingen av kunnskapssamfunnet. SV og de rødgrønne partiene vil ha et kulturløft framover, og er garantistene for at bibliotekmeldingen følges opp med de nødvendige bevilgninger.

 

 

venstre.jpgVenstre(V)

Venstre går til valg på en forpliktende styrking av bibliotekfeltet, fordi vi mener bibliotekene er en særdeles viktig felleskapsinstitusjon. Ved hver eneste budsjettbehandling i denne perioden har vi foreslått økte bevilgninger til biblioteksektoren, men hver gang har de rødgrønne stemt oss ned. Også i forbindelse med vårens behandling av bibliotekmeldingen foreslo vi en større grad av forpliktende opptrapping for feltet, men heller ikke dette fikk vi støtte for. Det synes vi er synd.

     Venstres ambisjon er at bibliotekene i enda større grad får utnytte sitt potensial til å være en sentral arena for kulturell vekst i bred forstand. Som kunnskapstjeneste har bibliotekene stor verdi for demokratiet i en ny betydning av det tradisjonelle begrepet om folkeopplysning. Gode bibliotektilbud forutsetter at bibliotekene er velutstyrte, teknologisk oppdaterte og velbemannede med kvalifisert personale. Det skal Venstre bidra til.

     Viktige faglige utfordringer i sektoren er blant annet å bygge ned skiller mellom ulike typer bibliotek, som folkebibliotek, skolebibliotek og  ulike fagbibliotek. Bibliotekene har store muligheter til å tilby tjenester til næringsliv og forvaltning som man i dag i liten grad får utviklet. Den teknologiske utviklingen står på dagsorden i alle moderne bibliotek, og dersom økonomiske og faglige ressurser stilles til disposisjon har bibliotekene nærmest ubegrensede muligheter for å være en flermedial kunnskapstilbyder.

     Bibliotekene som fysiske møteplasser har også en egenverdi i mange by- og bygdesamfunn, og som scene for ulike typer kunst kan bibliotekene få større attraksjonsverdi. Bibliotek vil være forskjellige, og må gis rammevilkår til å være en funksjon av det miljøet de er en del av. En stor del av bibliotek-Norge drives av kommunene. En velferdsreform - som Venstre går til valg på - vil gjøre kommunene mer robuste faglig og økonomisk, og vil også styrke grunnlaget for framtidsrettet bibliotekutvikling.

 

Blant de viktigste tiltakene Venstre vil prioritere i neste periode er:

• At staten skal bidra med midler for å ruste opp og styrke folkebibliotek og skolebibliotek gjennom forpliktende opptrappingsplaner i tråd med Bibliotekreform 2014.

• Å være pådriver for utvikling av bibliotektilbudet lokalt, både med hensyn til utlånstilbud, veiledning, kulturtilbud, åpningstider.

• Å sette bibliotekene bedre i stand til å stå sentralt i kulturutviklingen, gjennom styrket veiledningsrolle og bruk av ny teknologi som skaper mer sømløs samhandling mellom ulike bibliotek gjennom et nasjonalt infrastrukturprogram for bibliotekene

• Å opprette et eget utviklingsprogram som setter bibliotekene i stand til å tilby tjenester til næringsliv og forvaltning.

• Styrke innkjøpsordningene for å sikre et godt bok- og medieutvalg, samt de nasjonale leseprosjektene.

• Styrke Det flerspråklige bibliotek og flerkulturelle bibliotekprosjekter.

 

- Odd Letnes, red.

 

 

 

 

Kommentarer   

 
0 # kristin haga 09-09-2009 08:37
Det gleder meg at Høyre, Senterpartiet og Venstre også nevner skolebiblioteke t.
Hva med å riktig slå til..? - Likt tilbud til alle elever! Minimum én ny bok per hode hvert skoleår. Åpent bibliotek i skoletida! Fulle stillinger også for skolebiblioteka rer!
Fra Jenteloven, fritt etter hukommelsen: Klokka var halv fem, selv skolebiblioteka ren var gått hjem.
Svar | Svar med sitat | Siter
 

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode