Utskrift

e-Science og e-Research - Norge må på banen

.

Del denne saken Del denne saken

almuth.jpgForskningsprosessene som skaffer, bearbeider, formidler og arkiverer kunnskap er under grunnleggende endring. I fremtiden kan og vil forskere fra hele verden samarbeide i virtuelle, internettbaserte arbeidsmiljøer. Denne utvidete vitenskapen og forskningen kalles e-Science. Norge somler på dette feltet - her ligger en utfordring for ABM-utvikling og NBF.

 

- Av Almuth Gastinger (bildet), førstebibliotekar, Universitetsbiblioteket i Trondheim

 

Har du hørt om det - e-Science eller e-Research? I Norge bruker noen også begrepet eVitenskap. Atter andre snakker om Info-Grids. I USA bruker man ofte begrepet 'cyberinfrastructure'.

     Så vidt jeg vet er ennå ingen av disse begrepene mye brukt i Norge, i hvert fall ikke i bibliotekmiljøet. Et søk på ordene e-Science, e-Research og eVitenskap på websidene til NBF og ABM-utvikling ga 0 treff. Det samme gjelder Bibliotekmeldingen. Bare ABM-skrift 31 "Bibliotekreform 2014" bruker ordet e-Science én gang. I Forskningsmeldingen 2009 beskrives e-Science indirekte. Begrepet som brukes er Forskningsinfrastruktur som en støtte for e-Science.

     Jeg vil herved se nærmere på hva e-Science og e-Research egentlig er, men også på hvordan vitenskapelige bibliotek kan og bør involvere seg. Etter min mening er det på tide å jobbe aktivt med (bibliotek)tjenester eller systemer som støtter disse nye arbeidsformene i vitenskap og forskning. I det følgende vil jeg bare bruke begrepet e-Science.

 

Definisjon

Jeg har dessverre ikke funnet en eneste definisjon på norsk. Litteraturen om e-Science bruker oftest en definisjon eller forklaring fra John Taylor, tidligere generaldirektør for forskningsrådene i Storbritannia: "e-Science is about global collaboration in key areas of science, and the next generation of infrastructure that will enable it." Taylor har også sagt at "eScience will change the dynamic of the way science is undertaken."

     e-Science refererer altså til vitenskap og forskning som i økende grad vil bli utført gjennom et globalt distribuert samarbeid som er mulig pga. internettet.

     Den tyske Wikipedia sier at e-Science er et vitenskapelig paradigma som står for 'electronic science' eller 'enhanced science'. På norsk kunne man si 'utvidet vitenskap' (eller forskning). Denne forskningen er basert på en omfattende digital infrastruktur. Dvs. at alle relevante ressurser innenfor et forskningsområde integreres og nødvendige verktøy stilles til disposisjon. Denne infrastrukturen organiserer bl.a. fordelingen av tungregneressurser, støtter samarbeidsprosesser og tilbyr en plattform for publiseringen av forskningsresultater som igjen kan være en ressurs for videre forskning.

     Professor Malcolm Atkinson, Storbritannias e-Science-representant og direktør for e-Science Institute, forklarer e-Science på følgende måte: "The term 'e-Science' denotes the systematic development of research methods that exploit advanced computational thinking".

Internettet og tidsskriftartikler tilbyr flere forklaringer, det er bare å søke seg frem. I Bibsys finnes det også to e-bøker om temaet som anbefales til videre lesing: New infrastructures for knowledge production: understanding e-Science av Christine Hine (2006) og Workflows for e-Science : Scientific Workflows for Grids av Ian J. Taylor et.al. (2007).

 

Hva er gjort og hvordan er bibliotekene involvert?

Etter hvert finnes det mange land som har laget strategier og programmer for e-Science, men bare få av dem samarbeider med bibliotekrepresentanter. Blant sistnevnte er Storbritannia, USA og Tyskland.

     Storbritannias "Core e-Science programme" (1) ble allerede startet i 2001. Forskningsrådene samarbeider med JISC (Joint Information Systems Committee) for å utvikle en nasjonal infrastruktur (e-Infrastructure).

     Amerikas Association of Research Libraries (ARL) nedsatte i 2006 en arbeidsgruppe som skulle se på hvilke konsekvenser e-Science har for vitenskapelige bibliotek. I 2007 leverte arbeidsgruppen sin "Agenda for Developing E-Science in Research Libraries" (2) som har identifisert områder for bibliotekenes engasjement og foreslått nødvendige mål, strategier og tiltak. 

     I Tyskland støtter Departementet for utdanning og forskning det tyske e-Science-Initiativet (3). To av de største prosjektene innenfor dette initiativet er D-Grid (4) og eSciDoc, en eResearch infrastruktur (5), og flere bibliotek er prosjektpartnere.

     Det er mange flere e-Science-programmer og -prosjekter på EU-nivå, de fleste støttes av EUs 7. rammeprogram. Her vil jeg bare henvise konkret til ESFRI (European Strategy Forum on Research Infrastructures), som er plattformen for å diskutere og koordinere en Europeisk forskningsinfrastruktur (6).

     I Norge har vi programmet eVITA som står for "eVitenskap - Infrastruktur, Teori og Anvendelser" (7). I tillegg er Norge involvert i det nordiske e-Science-initiativet (8) som bl.a. foreslår å etablere en nordisk infrastruktur for databaser og dataarkiver.

     Vi vet at vitenskapelige kommunikasjonsprosesser, samarbeidsprosesser og publikasjonsprosesser stadig endrer seg. Forskere jobber mer og mer nettbasert, internasjonalt og tverrfaglig i virtuelle team. Informasjonsforvaltningen i vitenskap og forskning har hittil fokusert på å bearbeide forskningsresultater, gjøre dem tilgjengelige gjennom gode informasjonssystemer og å sikre deres langsiktige bruk. Men for den fremtidige kunnskapsledelsen som handler om opphav, erverv, oppbevaring, beskyttelse, evaluering, sortering, identifisering, utveksling, kobling, tilgang til og bruk av kunnskap, er det vesentlig at forskningsprosessene i sin helhet får den nødvendige støtten.

 

Betydning for bibliotekene

Så hva betyr e-Science for bibliotekene? Hvilken rolle kan eller bør bibliotekene spille for å støtte den nye formen for internasjonalt forskningssamarbeid? Det finnes ingen fasitsvar og alle akademiske bibliotek må selv finne ut hvilken måte som er den beste for å støtte sine forskere. Men siden e-Science som en ny forskningsmetode ikke bare har endret forskernes arbeidsmåter, men også verktøyene de bruker, problemstillingene de behandler, og måten de dokumenterer og publiserer sine forskningsresultater på, kan vi konkludere med at nesten alle akademiske biblioteks funksjoner og roller påvirkes av de nye metodene.

     All litteratur om emnet sier at digitale arkiver er et vesentlig element i en infrastruktur for e-Science og at e-Science handler mye om åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner og forskningsdata. I dag har de fleste universiteter og høgskoler sine egne institusjonelle arkiver og det er her bibliotekene har kommet lengst når det gjelder e-Science.

     I Norge ble Forskningsmeldingen lagt frem i april 2009. Den nevner vitenskapelige databaser og samlinger som en del av en ny forskningsinfrastruktur og at bibliotek har noe å bidra på dette området. I sitt innspill til Forskningsmeldingen skrev ABM-utvikling: "Ved etablering av såkalte 'Virtual Communities' for internasjonalt forskningssamarbeid må biblioteket inn med innhold, tilgang og tjenester." En ganske vag uttalelse, men litt senere i innspillet blir det mer konkret: "Det er naturlig at bibliotekene tar et særlig ansvar for bevaring og tilgjengeliggjøring av forskningsresultater. Bibliotekene må være viktige samarbeidspartnere ved etablering av institusjonsarkiv og tilrettelegging av infrastruktur og tjenester forbundet med publisering av forskningsresultater."

     Det gjenstår å utarbeide en e-Science-strategi og konkrete tiltak for norske akademiske bibliotek. I dette arbeidet burde ABM-utvikling og NBF samarbeide med Norges forskningsråd og NordForsk, det rådgivende organ for nordisk forskningspolitikk, som støtter programmer og initiativer for e-Science.

 

Oppsummering

Forskningsprosessene som skaffer, bearbeider, formidler og arkiverer kunnskap er under grunnleggende endring. I fremtiden kan og vil forskere fra hele verden samarbeide i virtuelle, internettbaserte arbeidsmiljøer. Denne utvidete vitenskapen og forskningen kalles e-Science. 'Science' betyr i denne konteksten ikke bare naturvitenskap, men også humaniora og sosialvitenskap. De nye og dynamiske samarbeidsformene i forskningen krever innovative infrastrukturer og tjenester for kommunikasjon, informasjon og publikasjon.

     Bibliotek og bibliotekarer som eksperter for bl.a. informasjons- og dokumentforvaltning, datalagring og -bevaring, metadata og tilgjengeliggjøring av forskningsresultater, har mye å bidra med. ABM-utvikling skrev i sitt innspill til Forskningsmeldingen 2009: "Internasjonalt har bibliotekene engasjert seg i dette arbeidet. Dette bør også være aktuelt i Norge." JA! La oss endelig begynne.

 

(1): www.rcuk.ac.uk/escience/coreprog/default.htm

(2): www.arl.org/bm~doc/ARL_EScience_final.pdf

(3): http://deutschland.dasvonmorgen.de/en/298.php

(4): www.d-grid.de/index.php?id=104&L=1

(5): www.escidoc.org/

(6): http://cordis.europa.eu/esfri/

(7): www.forskningsradet.no/evita

(8): www.nordforsk.org/text.cfm?id=499

 

 

- - - -

 

Nye kommunikasjonsformer - et prosjekteksempel

eSciDoc er et felles prosjekt av FIZ Karlsruhe og Max-Planck-Gesellschaft. Det ble spesielt utviklet for et globalt og tverrfaglig samarbeid mellom forskere, uansett hvor de befinner seg. Denne plattformen inkluderer tjenester og løsninger som muliggjør e-Science-scenarier: Forskere, bibliotekarer og programutviklere kan arbeide med forskningsdata, skape nye publikasjonsformer og åpne for nye kommunikasjonsformer i vitenskap og forskning.

     Det er ikke bare de endelige forskningsresultatene som skal lagres, berikes, spres og publiseres, men også mellomresultater som f.eks. primærdata, eksperimentelle data, resultater fra modellerings- og simuleringsprosesser, kommentarer eller notater, pre-prints og undervisningsmateriale, og til og med søknadsdokumenter. Disse objektene må være siterbare og stabile som referanser, og dette krever langtidsarkivering, varig identifisering og meningsfylle metadata. Slike nye objekttyper forlanger også nye muligheter for å søke, samle of visualisere dem.

     Den første løsningen eller tjenesten som ble implementert i eSciDoc gjelder forvaltningen av publikasjoner og forskningsdata ('Publication Management') og adresserer kravene for pålitelig arkivering, gjenfinning og forvaltning av forskjellige datatyper gjennom hele forskningsprosessen. Tjenesten inneholder likeså relasjoner mellom publikasjoner og mellom forfattere og deres institusjoner. Den andre implementerte løsningen kalles 'Scholarly Workbench' som skal støtte forskningsgrupper innenfor kunst og humaniora ved å lagre deres objekter og produkter digitalt og dermed muliggjør en bearbeiding og gjenvinning. Mer informasjon, især om arkitekturen og infrastrukturen, inneholder følgende artikkel: http://www.escidoc.org/media/docs/ges-eSciDoc-article.pdf

     Jeg henviser samtidig til konferansen 'eSciDoc Days 2009' (som ble holdt i Karlsruhe den 15./16. juni) http://www.escidoc.org/JSPWiki/en/EscidocDays2009Programme

 

 

 

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode