Hva mener bibliotekdirektørene?

. i kategorien Nr. 3 - 2013

Del denne saken Del denne saken

I Bok og Bibliotek gjorde vi tidligere i år en rundspørring om bibliotekfaglige og -politiske temaer blant et utvalg av biblioteksjefer i folkebibliotekene. Her presenterer vi en tilsvarende undersøkelse blant bibliotekdirektørene ved landets universiteteter, hvor vi har bedt om svar på følgende seks spørsmål:

1. E-science (e-vitenskap), forskningsinfrastrukturer og forskningsstøtte er begreper som har dukket opp på universiteter og høgskoler de siste årene. Hvilket forhold har du til disse begrepene og hva betyr disse for biblioteket ditt?

2. Overgangen fra trykt til elektronisk litteratur har pågått i en del år. Hvordan har den fungert på biblioteket ditt og hva er de største endringene som denne overgangen medfører?

3. Har dere valgt et discoverysystem på ditt bibliotek? Hvilket - og hva er begrunnelsen for dette valget?

4. De fleste universitet og høgskoler har internasjonalisering som et satsningsområde i sine strategidokumenter. Hvilke tiltak skal settes i gang (eller har blitt satt i gang) på ditt bibliotek for å følge opp denne satsningen?

5. Endringen av rammebetingelser og nye oppgaver krever ny kompetanse på bibliotekene. Hva gjør ditt bibliotek for at dine ansatte har den nødvendige kompetansen?

6. Nasjonalbiblioteket (NB) ble i 2010 tildelt det nasjonale ansvaret for bibliotekutvikling. Hvordan synes du overgangen har gått? Hva skulle du gjerne sett mer eller mindre av fra NB i forhold til utviklingen av ditt bibliotek?

 

Her er hva bibliotekdirektørene svarte:

 

Hanne G. Movig, Universitetet i Agder (UiA)

1. E-science (e-vitenskap), forskningsinfrastrukturer og forskningsstøtte er begreper som har dukket opp på universiteter og høgskoler de siste årene. Hvilket forhold har du til disse begrepene og hva betyr disse for biblioteket ditt?

Som universitetsbibliotek skal vi oppfattes som og være en aktiv bidragsyter til forskning og undervisning ved Universitetet i Agder (UiA). Vi skal delta i kunnskapsutviklingen. Vi skal gi forskningsstøtte til vitenskapelig personale. Vi skal ha nær kontakt med fagmiljøene, og vi skal synliggjøre bibliotekets innhold og tjenester gjennom markedsføring og profilering. Grunnlaget for dette arbeidet er lagt i bibliotekets strategiplan UBA 2015, der service, kvalitet, profesjonalitet og engasjement løftes frem som sentrale kjennetegn.

     UBA (Universitetsbiblioteket i Agder) er superbruker på CRIStin. Her registreres all forskningsproduksjon på egen institusjon. UBA bidrar med innhenting av dokumentasjon, kvalitetssikring av registreringen og oversending av data til DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) etter at det overordnede publiseringsutvalget har foretatt sin vurdering.

     AURA (Agder University Research Archive)inneholder per i dag ca. 1800 vitenskapelige publikasjoner. For 2012 ble 30 % av den vitenskapelige produksjonen ved UiA deponert i AURA. Her spiller UBA en aktiv rolle som støttetjeneste og pådriver for deponering i eget institusjonelt arkiv. Det ble i 2010 opprettet et publiseringsfond på UiA for dekning av publiseringsavgifter i Open Access (OA) tidsskrifter. Midlene administreres av UBA. For 2011 var bruken av fondet lavere enn budsjettert, for 2012 var bruken langt høyere. Interessen for å publisere i OA tidsskrifter har vært sterkt økende.

     Universitetsbibliotekets forskningsstøttestrategi er utarbeidet for å konkretisere, kvalitetssikre og styrke hva vi mener med bibliotekets forskningsstøtte. Dokumentet følger Universitetet og Universitetsbiblioteket egen strategi og er retningsgivende for vårt arbeid med forskningsstøtte i perioden 2013 til 2015.

2. Overgangen fra trykt til elektronisk litteratur har pågått i en del år. Hvordan har den fungert på biblioteket ditt og hva er de største endringene som denne overgangen medfører?

Det har de siste årene foregått en dreining over fra trykt til digitalt. Dette gjenspeiler seg i mediebudsjettet til UBA og andelen midler som benyttes til innkjøp av e-ressurser. I 2012 benyttet UBA 78 % av mediebudsjettet til innkjøp av digitalt materiale. UBA har gjennom 2012 og 2013 hatt forsøksordning og PDA (brukerstyrt innkjøp). For 2012 ble i alt 500 nye titler kjøpt inn som følge av at brukere lastet ned eller leste bøker gjennom PDA-ordningen.

     I 2010 gjennomførte UBA et lesebrettprosjekt der målet var å kartlegge studentenes vaner og preferanser knyttet til lesebrett og e-pensumbøker benyttet i ulike studieløp. Dette ga UBA noen verdifulle erfaringer knyttet til studenters studiepreferanser, og undersøkelsen viste at begge materialtyper fremdeles er etterspurt. Arbeidet er dokumentert i en nylig publisert artikkel i OA tidsskriftet Sage Open. E-book Readers in Higher Education: Student Reading Preferences and Other Data from Surveys at the University of Agder http://brage.bibsys.no/hia/handle/URN:NBN:no-bibsys_brage_29484

     Med et utvidet tilbud av digitale ressurser kan UBA tilby et døgnåpent bibliotek (online). Det er likevel behov for å øke bruken og bevisstheten omkring mulighetene digitale ressurser gir og det satses på økt bruk av e-pensum på institusjonen gjennom ulike lokale og nasjonale tiltak med fokus på bl.a forbedring av digitale pensumlisteverktøy.

3. Har dere valgt et discoverysystem på ditt bibliotek? Hvilket - og hva er begrunnelsen for dette valget?

UBA følger hovedsporet med Primo og SFX som er den løsningen som er valgt for BIBSYS-konsortiet. UBA har per i dag EDS fra EBSCO, en løsning vi har utforsket i påvente av avklaringer fra BIBSYS. EDS vil evalueres på tampen av året. Eventuelt vil denne fases ut eller bestå som et supplement til Primo/SFX løsningen for EBSCOs databaser.

4. De fleste universitet og høgskoler har internasjonalisering som et satsningsområde i sine strategidokumenter. Hvilke tiltak skal settes i gang (eller har blitt satt i gang) på ditt bibliotek for å følge opp denne satsningen?

Jevnt over er UBAs tjenestetilbud tilpasset både lokale, regionale og internasjonale samarbeidspartnere og brukere. UBA er gjennom vårt virke som støttetjeneste til utdanning og forskning involvert i ulike internasjonale utviklingsprosjekter, både på vitenskapelig og administrativ side.

5. Endringen av rammebetingelser og nye oppgaver krever ny kompetanse på bibliotekene. Hva gjør ditt bibliotek for at dine ansatte har den nødvendige kompetansen?

UiA er et nytt universitet og har fått økt fokus på forskningsproduksjon de siste årene. For UBA innebærer det et kontinuerlig fokus på kvalitetssikring av egen kompetanse og tjenestekatalog. Det er etablert gode rammevilkår for etter- og videreutdanning på UiA. UBA prioriterer å legge til rette for økt kompetanseheving i form av ulike lokale tiltak.

     UBA har organisatorisk tilhørighet på administrative side. Enheten er organisert som i en matrise, det vil si at vi kan gjøre bruk av ulik kompetanse på tvers av organisering internt i egen enhet. Dette gjelder også i organisasjonen i sin helhet, slik at arbeidskraft og kompetanse benyttes og på tvers i organisasjonen.

     UBA har et nært samarbeid med flere andre enheter i fellesadministrasjonen og på vitenskapelig side. Det er etablert gode møtearenaer som sikrer jevnlig kontakt og dialog mellom miljøene. UBA deltar aktivt på den nasjonale og internasjonale arenaen i form av kurs og møter.

     Styret ved UiA bevilget i 2012 en større sum til opprettelsen av DDU (Det Digitale Universitet). Programmet forvalter prosjektmidler til koordinering av en rekke initiativ for å utvikle den digitale hverdagen for våre studenter og ansatte. UBA definerer seg inn i arbeidet ved å koble prosjektvirksomhetene vår inn mot digitale satsinger. Målet er å drive aktiv organisasjonsutvikling og en økt bevissthet omkring effektivisering av arbeidsprosesser - tett opp mot den digitale utviklingen.

6. Nasjonalbiblioteket (NB) ble i 2010 tildelt det nasjonale ansvaret for bibliotekutvikling. Hvordan synes du overgangen har gått? Hva skulle du gjerne sett mer eller mindre av fra NB i forhold til utviklingen av ditt bibliotek?

Skulle gjerne sett mer til NB. NB kan i enda større grad fungere som en pådriver og premissleverandør for aktuelle diskusjoner og satsinger i UH-sektoren. Det er positivt med nasjonale satsingsmidler til bibliotekutvikling/prosjektmidler. UH sektoren kan nok bli flinkere til å benytte disse midlene/søke prosjektmidler for på gjennom den måten la NB bli bedre kjent med bevegelsene og diskusjonene i UH sektoren. Et samarbeid eller samspill og en delingskultur som kunne være et positivt bidrag til nasjonal bibliotekutvikling.

- - - - -

Espen von Osten Skjoldal, Universitetet i Stavanger (UiS)

1. E-science (e-vitenskap), forskningsinfrastrukturer og forskningsstøtte er begreper som har dukket opp på universiteter og høgskoler de siste årene. Hvilket forhold har du til disse begrepene og hva betyr disse for biblioteket ditt?

Dette er begreper vi i ulik grad møter i en hverdag og i en bibliotekvirksomhet som er i jevn endring. Fra kanskje å ha vært oppfattet som stedet som har «alle bøkene» og som et tilbud mest for studenter, opplever vi økende grad å være en del av universitets totale virksomhet. Vi har i utgangspunktet alltid vært det, men vi ser nok klarere at vi er en viktig ressurs for så vel forskere som studenter.

     Det innebærer blant annet at vi må se ennå nøyere på hvordan vi kan gi den rette støtten til ulike forskere og hva de har behov for. Det betyr at vi jobber med hvordan vi best kan komme i dialog med forskere, hvordan vi best kan levere det de trenger når de trenger det og å finne ut hvilke ressurser (kurs osv.) de ønsker. I tillegg innebærer det at vi har på dagsorden om vår kompetanse er i tråd med det som kan være nødvendig for en god dialog med forskere.

2. Overgangen fra trykt til elektronisk litteratur har pågått i en del år. Hvordan har den fungert på biblioteket ditt og hva er de største endringene som denne overgangen medfører?

Økningen i bruk av elektroniske kilder har gått meget bra og har blitt tatt vel imot av våre brukere. Spesielt ser vi dette på tidsskrift- og artikkelnivå, hvor spesielt ansatte ble veldig glade for å kunne få et voksende elektronisk tidsskrifttilbud direkte «på pulten». Når det gjelder e-bøker ser vi at så vel ansatte som studenter primært er analoge. De langt fleste velger papirversjoner av bøker eller å skrive dem ut. En del er begeistret for de e-bøkene der en kan laste ned eller skrive ut kapitler, men for øvrig har ikke brukerne blitt digitale, selv om en del av dem sikkert leser romaner og annen skjønnlitteratur på ulike brett.

     Når det gjelder e-bøker og mulige endringer knyttet til dette, har vi fokus på å følge med, gjøre erfaringer med ulike brett, teste og gradvis kjøpe inn e-bøker. For øvrig lar vi dette være brukerstyrt i den forstand at vi foreløpig ikke har sluttet å kjøpe inn papirbøker. Vi har allikevel vedtatt at eksemplar 2 av bøker skal være e-bok (såfremt den finnes i digital versjon). I tillegg har vi satt i gang et prosjekt med PDA (patron driven acquisition). Det er både et tilbud i seg selv, samt at vi håper det kan gi oss et bilde av hvor ønsket e-bøker i realiteten er.

     Vi har også opplevd det som positivt og spennende å ta i bruk sosiale medier, samt å kunne utvikle interaktive nettbaserte brukerkurs. Ikke viktigst, men kanskje nokså synlig lokalt, er endringer på det fysiske plan – i fjor kunne vi pakke vekk en rekke reoler som tidligere hadde inneholdt papirtidsskrifter og vi brukte det frigjorte arealet til noen flere arbeidsplasser for studenter.

     En annen konsekvens av den gradvise overgangen til elektroniske ressurser er at vi underviser i langt større grad enn før. Mange brukere er vant til pc’er og nettbrett, men kan ha mindre trening i å bruke informasjonskilder kritisk og faglig målrettet. Kurs på ulike nivå i våre informasjonsressurser er derfor nødvendig og voksende. I tillegg underviser vi i bruk av referanseverktøy, siteringsetikk og lignende. Det siste har blitt stadig viktigere i en hverdag der bruk og misbruk av andres arbeid er langt enklere i den digitale verden enn det var i den analoge – klipp og lim er utrolig lettvint.

3. Har dere valgt et discoverysystem på ditt bibliotek? Hvilket - og hva er begrunnelsen for dette valget?

Vi er i en overgangsfase hvor vi blant annet har testet Ebsco. Vi kommer nok allikevel til å velge Primo, da vi har opplevd Bibsys- samarbeidet som praktisk og hensiktsmessig. Blant annet finner vi sentralisert drifting av systemer praktisk, da vi ikke trenger å egen stab og utstyr for slik drifting.

4. De fleste universitet og høgskoler har internasjonalisering som et satsningsområde i sine strategidokumenter. Hvilke tiltak skal settes i gang (eller har blitt satt i gang) på ditt bibliotek for å følge opp denne satsningen?

Vi har en uttalt politikk om at vi sender ansatte som har lyst og anledning på Erasmus-utveksling. Vi har også sagt at vi skal ta imot utenlandske bibliotekstudenter eller bibliotekansatte som måtte søke til oss hvis vi ellers har plass og mulighet for det.

5. Endringen av rammebetingelser og nye oppgaver krever ny kompetanse på bibliotekene. Hva gjør ditt bibliotek for at dine ansatte har den nødvendige kompetansen?

Vi sender våre ansatte på kurs og seminarer som er relevante for vår virksomhet og den utviklingen vi opplever. Vi legger også til rette for at ansatte som ønsker å ta videreutdanning skal kunne gjøre det, blant annet gjennom mulighet for hel eller delvis permisjon (m/lønn), vikar osv. I handlingsplanen har vi også bestemt at vi skal foreta en grundigere analyse av kompetansebehov og bestemme tiltak ut fra det. I tillegg er dette gjenstand for vurdering og diskusjon i forbindelse med stillingsutlysninger og ansettelser, der vi vil vektlegge kompetanse vi mangler eller ønsker mer av.

6. Nasjonalbiblioteket (NB) ble i 2010 tildelt det nasjonale ansvaret for bibliotekutvikling. Hvordan synes du overgangen har gått? Hva skulle du gjerne sett mer eller mindre av fra NB i forhold til utviklingen av ditt bibliotek?

Dialogen med både folke-, fylke- og UH- bibliotek er svært viktig. Vi er ulike bibliotek og har ulike hverdager - samtidig har vi mange sammenfallende problemstillinger, spesielt knyttet til digitale ressurser og e-bøker. Det å fortsette å jobbe med nasjonale løsninger knyttet til så vel ulike digitale ressurser som e-bøker vil derfor være viktig også framover. Arbeidet med digitalisering er også viktig, det samme gjelder og god tilgjengelighet på ulike plattformer.

- - - - -

Ole G. Evensen, Universitetet i Bergen (UiB)

1. E-science (e-vitenskap), forskningsinfrastrukturer og forskningsstøtte er begreper som har dukket opp på universiteter og høgskoler de siste årene. Hvilket forhold har du til disse begrepene og hva betyr disse for biblioteket ditt?

Universitetsbiblioteket blir i stigende krav involvert i arbeid med digital formidling, digitale forskningsarkiv og forskningsdatabaser. Biblioteket blir bedt om å ta et ansvar for å gå inn i nye roller og tjenester for dette. Vi har blant annet hatt innledende møter med fakultets- og instituttledelsen ved HF om forvaltning av forskningsarkiver og vi jobber nå med å se på omfanget av et slikt oppdrag.

     Digitale fulltekstarkiv er et prosjekt som er støttet av Nasjonalbiblioteket (NB). I sin begrunnelse for å gi støtte til prosjektet pekte Nasjonalbiblioteket på at e-research, eller forskningsdata, har vært på agendaen lenge internasjonalt, men det har vært lite aktivitet på dette i Norge. Derfor er det svært positivt at et norsk UH-bibliotek viser en systematisk tilnærming til å utvikle sin rolle som «forskningspartner». http://www.uib.no/tilvekstavd/om-biblioteket/prosjekter/digitale-fulltekstarkiv

2. Overgangen fra trykt til elektronisk litteratur har pågått i en del år. Hvordan har den fungert på biblioteket ditt og hva er de største endringene som denne overgangen medfører?

Universitetsbiblioteket i Bergen hadde en planlagt, forsert, overgang til e-tidsskrifter fra 2004. De store avtalene var de første som ble gjort e-only og nå er rundt 95% av tidsskriftene våre i e-versjon. Overgangen fra p til e gikk raskt. Allerede i 2005 hadde vi flere e-tidsskrifter enn p. Nå vil ikke brukerne våre ha noe annet enn e og vi husker knapt hvordan livet var med p.

     E-bøkene har også vært over oss i snart ti år. De har enda ikke tatt over for trykte bøker, men de brukes mer og mer. Nye innkjøpsmåter av typen PDA, DDA, EBA gir oss nye utfordringer og muligheter. Og det at e-bøkene ennå ikke har funnet en felles plattform (DRM, metadata, filformater, pdf vs epub) gjør dem unødvendig kompliserte. De største endringene ved overgang til elektronisk litteratur er at våre interne arbeidsprosesser både for innkjøp og tilgjengeliggjøring har endret seg dramatisk og at vi ser mindre til de vitenskapelig ansatte i biblioteket. De når litteraturen fra sin arbeidsplass som kan være ”hvorsomhelst”.

3. Har dere valgt et discoverysystem på ditt bibliotek? Hvilket - og hva er begrunnelsen for dette valget?

BIBSYS har valgt discoverysystem (DCS) for oss. Universitetsbiblioteket i Bergen blir med på implementeringsprosjektet sammen med de andre BIBSYS-bibliotekene. Det er nå over fire år siden jeg første gang så et såkalt discoverysystem og som en mann i sekstiårene ble jeg ble umiddelbart utålmodig. Dette var uten tvil en av de 1000 bibliotekteknologinyvinningene jeg bare måtte få med meg før pensjonen innhentet meg.

     Og mer utålmodig ble jeg ettersom jeg leste om at det ene biblioteket etter det andre tok i bruk den fantastisk intuitive discovery-metoden og tilsynelatende fikk mer fornøyde brukere. Nå er det endelig vår tur! Etter fire år er det mange der ute som har gjort erfaringer (også noen dyrekjøpte) med DCS. Jeg er nå opptatt av at vi må lykkes på første forsøk med det nye biblioteksystemet, ja, for det er det våre brukere vil oppfatte det som, uansett om vi kaller det discovery eller noe annet.

     Jeg har jo offentlig sagt at dette skal bli så bra at det kommer til å få våre nå så troløse brukere til å vende Google ryggen… http://www.uib.no/aktuelt/nyheter/2012/12/ny-direktor-for-universitetsbiblioteket

4. De fleste universitet og høgskoler har internasjonalisering som et satsningsområde i sine strategidokumenter. Hvilke tiltak skal settes i gang (eller har blitt satt i gang) på ditt bibliotek for å følge opp denne satsningen?

Universitetsbiblioteket i Bergen har, i tråd med UiB’s strategi, internasjonalisering nedfelt i sin strategi. UB har blitt trukket med i internasjonalt arbeid først og fremst gjennom universitetets satsning. Vårt samarbeid med Makerere University Library i Uganda har pågått siden 1997. I 2007 ble UB involvert i et såkalt «capacity building project» i SørSudan der Makerere University Library og bibliotekutdanningen ved samme universitet var viktige samarbeidspartnere.

     Årlig arrangerer UiB en staff mobility week med ett spor for studieadministrativt personale, ett for IT-ansatte og ett for bibliotek. Universitetsbiblioteket har vært med siden oppstarten i 2010. I år er tema for «the library track»: The library and the researcher. http://www.uib.no/poa/en/organisation/staff-mobility-week-2013

     UB har også hatt flere medarbeidere som har og har hatt verv i IFLA sine «standing committees».

5. Endringen av rammebetingelser og nye oppgaver krever ny kompetanse på bibliotekene. Hva gjør ditt bibliotek for at dine ansatte har den nødvendige kompetansen?

Endringene i rammebetingelsene krever ny kompetanse på i bibliotekene sies det. Jeg ser ikke det som det store problemet. Den store utfordringen vil være i (slik som Kurt de Belder sa i sitt innlegg under BIBSYS brukermøte i Trondheim) å kunne klare å avslutte noen tjenester, omprioritere noe og legge om måten vi jobber på. Staben ved vårt Universitetsbibliotek viser stadig fleksibilitet og vilje til å tilegne seg ny kompetanse og jeg har stor tro på at det enda er et stort potensiale vi ikke utnytter godt nok.

     Vi har til sammen flere hundre års kompetanse innen det bibliotekfaglige, vi har fagkompetanse innen svært mange av UiBs kjerneområder, vi har kompetanse innen digitalisering, IT-kompetanse og kompetanse innenfor økonomi og innkjøp. For å nevne noe. Nødvendig ny kompetanse erverves selvsagt i noen grad ved nyansettelser (f.eks såkalt fagnær IT), men endringer skjer som oftest gradvis, slik at ny kompetanse kan tilegnes gjennom omlegging av arbeidsformer og utvidelse av bibliotekets tjenestetilbud.

6. Nasjonalbiblioteket (NB) ble i 2010 tildelt det nasjonale ansvaret for bibliotekutvikling. Hvordan synes du overgangen har gått? Hva skulle du gjerne sett mer eller mindre av fra NB i forhold til utviklingen av ditt bibliotek?

Evensen har valgt ikke å svare på dette spørsmålet, da han er for ny i stillingen til å gi noe perspektiv til dette spørsmålet.

- - - - -

Geri Arne Rosvoll, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

1. E-science (e-vitenskap), forskningsinfrastrukturer og forskningsstøtte er begreper som har dukket opp på universiteter og høgskoler de siste årene. Hvilket forhold har du til disse begrepene og hva betyr disse for biblioteket ditt?

Infrastruktur og støtte rundt forskning er viktige områder for Universitetsbiblioteket. Sammen med forskningsavdelingen jobber vi med å tilrettelegge prosesser, tjenester og oppgaveløsning til støtte for gjennomføring, dokumentasjon og formidling av forskning. Tradisjonelt bidrar vi med samlinger og tjenester til støtte for forskeren.

     I økende grad deltar vi i prosessen med å dokumentere og formidle forskningen gjennom veiledning rundt og kvalitetssikring av UMBs Cristin-registreringer. Videre har universitetets styre vedtatt mål og forvaltning for «open access» ved UMB. Universitetsbiblioteket og forskningsavdelingen skal ivareta og utvikle området, herunder forvaltning av UMBs åpne vitenarkiv og publiseringsfond.

2. Overgangen fra trykt til elektronisk litteratur har pågått i en del år. Hvordan har den fungert på biblioteket ditt og hva er de største endringene som denne overgangen medfører?

UBMB bruker knapt 90 % av ressursene til tjeneste- og samlingsutvikling på digitale ressurser. Bruken av digitale samlinger og tjenester har fram til nå vært god, men flater noe ut i 2012. Jeg mener overgangen til et digitalt tjenestetilbud bidrar til å styrke universitetsbibliotekets rolle og synlighet ved universitetet. Vi har en klarere forvalterrolle for ressursene gjennom håndtering av avtaleverket og økonomi.

     Videre tilrettelegger, organiserer og formidler vi ressursene gjennom våre egne nettsider, og vi tilbyr kurs for våre brukere. Disse er blitt meget populære. Universitetet har det seneste året jobbet med smart utdanning gjennom etablering av en læringsfilosofi og «faglige hjem» for studentene. For universitetsbiblioteket er digitale ressurser en avgjørende forutsetning for å kunne jobbe mot ambisjonene for smart utdanning.  

3. Har dere valgt et discoverysystem på ditt bibliotek? Hvilket - og hva er begrunnelsen for dette valget?

 

UBMB har ikke valgt et eget discoverysystem. Vi slutter opp under arbeidet BIBSYS gjennomfører sammen med Ex Libris for å etablere søkeløsningen Primo Central og lenketjenesten SFX som publikumsverktøy. Vi håper dette blir gode løsninger for studenter og ansatte, og at vi gjennom etablerte samarbeidsfora kan bidra til erfaringsutveksling, kompetansebygging og innspill til videreutvikling av verktøyene.

4. De fleste universitet og høgskoler har internasjonalisering som et satsningsområde i sine strategidokumenter. Hvilke tiltak skal settes i gang (eller har blitt satt i gang) på ditt bibliotek for å følge opp denne satsningen?

Universitetsbiblioteket har en overordnet målsetting om å delta i internasjonalt biblioteksamarbeid. Vårt bibliotek ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier – Noragric, er med i internasjonale utviklingsprosjekter for etablering av bibliotek-, dokumentasjons- og nettjenester. Videre deltar vi arbeidet rundt utvikling av tesaurusen AGROVOC.

     Det er ikke laget en særskilt tiltaksliste for det internasjonale arbeidet. Jeg tror dette vil aktualiseres gjennom fusjonen mellom UMB og NVH og etableringen av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Tradisjonelt har det vært nordisk samarbeid mellom institusjoner innenfor landbruksfag og innenfor veterinærmedisin.

5. Endringen av rammebetingelser og nye oppgaver krever ny kompetanse på bibliotekene. Hva gjør ditt bibliotek for at dine ansatte har den nødvendige kompetansen?

Jeg tror et viktig kompetansefremmende tiltak er å integrere universitetsbiblioteket med institusjonen. Dette gjøres gjennom relasjonsbygging mot studie- og fagmiljøene og aktiv deltakelse i prosesser for studie- og forskningsstøtte. Vi utvikler samarbeidet mot aktuelle administrative tjenester og enheter. Foruten mer formelle kompetanse- og utdanningstiltak, prioriterer vi deltakelse i faglige nettverk nasjonalt og internasjonalt. Med dette håper vi å fange opp og lære om endringer og utviklingstrekk for å bruke det i egen kompetanseutvikling.

6. Nasjonalbiblioteket (NB) ble i 2010 tildelt det nasjonale ansvaret for bibliotekutvikling. Hvordan synes du overgangen har gått? Hva skulle du gjerne sett mer eller mindre av fra NB i forhold til utviklingen av ditt bibliotek?

 

Jeg mener det er viktig å ha et sterkt Nasjonalbibliotek. Ambisjonene gitt av NBs mandat og strategi er gode. Et av områdene de selv fremhever er å bidra til å gjøre fag- og folkebibliotekene til aktive og aktuelle samfunnsinstitusjoner. Her tror jeg det er mye å hente ved at biblioteksektoren handler samkjørt og enhetlig i sentrale samfunns- og politiske spørsmål. Og ikke minst er det mye å lære og gjøre for meg som leder.

     En må løfte seg ut av komfortsonen gjennom å delta aktivt i diskusjoner både i egen institusjon, lokalt og nasjonalt. Bibliotekutvikling er et omfattende begrep, og nasjonalt er det ulike kompetente miljø som bidrar til utviklingen. Som et lite universitetsbibliotek er vi avhengige av disse miljøene, faglige nettverk og samarbeid. Vi må også ta ansvar for å bidra inn mot disse nettverkene.

     NB har en sentral rolle for å tilrettelegge arenaer og prosesser for samhandling, læring og utvikling. Det er viktig å opprettholde og om mulig øke støtten til utviklingsprosjekter.

- - - - -

Bente Rachel Andreassen, Universitetet i Oslo (UiO)

1. E-science (e-vitenskap), forskningsinfrastrukturer og forskningsstøtte er begreper som har dukket opp på universiteter og høgskoler de siste årene. Hvilket forhold har du til disse begrepene og hva betyr disse for biblioteket ditt?

Dette er sentrale begreper ved Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO)og har vært i fokus i flere år. Forskningsstøtte og undervisningsstøtte hører til vår kjernevirksomhet. Som organisasjon må vi ha kompetanse på forskningsprosessen og hva forskerne   trenger i sin forskning. Vi er opptatt av å være et integrert bibliotek og jobber tett med fagmiljøene.

     Gjennom samarbeidsprosjektet Information Management for Knowledge Creation har vi fått bedre kunnskap om Ph.D-kandidaters forhold til informasjonsbehandling og bibliotekets tjenester. På grunnlag av dette kan vi forbedre eksisterende tjenester og utvikle nye. Som en oppfølging ble det nylig lansert en engelskspråklig nettbasert læringsressurs for Ph.d-kandidater.

Vårt fokus på forskningsstøtte gjenspeiles i vår organisasjon. Vi har en dedikert person med ansvar for forsknings- og undervisningsstøtte.

2. Overgangen fra trykt til elektronisk litteratur har pågått i en del år. Hvordan har den fungert på biblioteket ditt og hva er de største endringene som denne overgangen medfører?

85% av vårt mediebudsjett brukes til elektroniske ressurser. Prosenten øker fra år til år. Dette har i høyeste grad vært en driver til endring av UBO. Arbeidsflyten med e-ressurser fra anskaffelse til tilgjengeliggjøringer er forskjellig fra de trykte og krever en annen organisering og annen kompetanse. UBO har taklet overgangen svært godt og står rustet for å håndtere den videre utviklingen.

     Ettersom vi stadig får mer e-ressurser kan vi i stadig større grad bruke våre personalressurser på utadrettet virksomhet. 10 000 studenter deltar årlig på vår undervisning i informasjonskompetanse. E-ressursene har bidratt til at vi tilgjengelig for våre brukere hvor de måtte befinne seg. UBO’s nettsider er i stor grad vårt digitale bibliotek og vi utvikler stadig nye tjenester på nettet. Vi må være der hvor brukerne er.

3. Har dere valgt et discoverysystem på ditt bibliotek? Hvilket - og hva er begrunnelsen for dette valget?

BIBSYS har gått til anskaffelse av nytt discoverysystem for hele UH-sektoren, Primo fra ExLibris, og vi vil våren 2013 ta i bruk dette. UB Oslo har siden 2004 hatt tjenester fra ExLibris for søk og håndtering av elektroniske ressurser, og disse har vært en viktig del av virksomheten. Primo er en naturlig forlengelse av dette arbeidet og vil bli et nytt og bedre verktøy for brukerne våre. Pt har vi flere ulike systemer for å søke i forskjellige kilder, mens vi med Primo kan forene alle disse i ett søk.

4. De fleste universitet og høgskoler har internasjonalisering som et satsningsområde i sine strategidokumenter. Hvilke tiltak skal settes i gang (eller har blitt satt i gang) på ditt bibliotek for å følge opp denne satsningen?

I kraft av våre samlinger må det sies at vi er internasjonale. Ca 90 % av våre informasjonsressurser er ikke-norsk materiale. Våre samlinger skal bidra til rekruttere utenlandske studenter og forskere til Universitet i Oslo. Vi har gode internasjonale nettverk på ulike nivåer og liker å sammenligne oss med de beste. Vårt personale oppfordres til å delta og bidra på internasjonale konferanser.

     Vi legger vekt på å ha gode engelske nettsider, vi underviser og betjener våre brukere på engelsk. Vi er åpne for internasjonale utvekslingsprogrammer.

5. Endringen av rammebetingelser og nye oppgaver krever ny kompetanse på bibliotekene. Hva gjør ditt bibliotek for at dine ansatte har den nødvendige kompetansen?

I forkant av kunngjøring av ledige stillinger diskuterer ledergruppen ved Universitetsbiblioteket hvilken kompetansen vi trenger for å videreutvikle biblioteket. For øvrig driver vi med kompetanseutvikling i egen organisasjon. Vi har egne seminarer, temamøter og frokostmøter. Vi støtter aktivt personale som ønsker å ta videreutdanning på ulike nivåer. Det legges vekt på å ha budsjetter som gjør det mulig å delta på kompetanse utviklende konferanser og seminarer

6. Nasjonalbiblioteket (NB) ble i 2010 tildelt det nasjonale ansvaret for bibliotekutvikling. Hvordan synes du overgangen har gått? Hva skulle du gjerne sett mer eller mindre av fra NB i forhold til utviklingen av ditt bibliotek?

Universitets- og høgskolerådets bibliotekutvalg (UHRB) har en god dialog med NB og vi har mulighet til å ta opp de saker vi er opptatt av å samarbeide om.

     Universitetsbiblioteket er svært fornøyd med den profesjonalitet som utøves i forbindelse med tildeling av prosjektmidler. Vi kunne nok tenke oss tilgang for forskere til alt som er digitalisert, men regner med at dette vil løse seg på sikt.

- - - - -

Lisbeth Tangen, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU)

1. E-science (e-vitenskap), forskningsinfrastrukturer og forskningsstøtte er begreper som har dukket opp på universiteter og høgskoler de siste årene. Hvilket forhold har du til disse begrepene og hva betyr disse for biblioteket ditt?

Vårt mål er at NTNU UBs tjenester som helhet skal være en viktig del av NTNUs infrastruktur for forsking og utdanning. Vårt viktigste bidrag til forskningsstøtte, er å sørge for at våre forskere har tilgang til et bredest mulig utvalg av kvalitetssikrede kunnskapskilder – både trykte og elektroniske. I tillegg jobber vi med andre områder, som å forvalte NTNUs publiseringsfond for open access, drive NTNUs egne open access tidsskrifter og øke vår kompetanse innen publisering og bibliometri. Vi jobber også aktivt med å prøve ut nye former for brukerstyrt akkvisisjon gjennom såkalte PDA modeller(personal driven acquisition).

2. Overgangen fra trykt til elektronisk litteratur har pågått i en del år. Hvordan har den fungert på biblioteket ditt og hva er de største endringene som denne overgangen medfører?

Overgangen fra trykt til elektronisk materiale har gått meget raskt og for så vidt helt greit. NTNU UB bruker i dag rundt 92% av litteraturbudsjettet (46 millioner)på elektroniske tidsskrifter, databaser og e-bøker. Spesielt for forskerne har overgangen til elektroniske kilder betydd en stor forbedring. De kan nå fra sitt kontor få tilgang til langt flere kunnskapskilder enn de tidligere kunne finne i sitt fysiske bibliotek. En konsekvens er at de benytter bibliotekene i langt mindre grad, men dette kan sies å bli oppveid av studentene, som bruker bibliotekene i økende grad.

     For bibliotekansatte har denne utviklingen medført noen utfordringer rundt å tenke nytt i forhold til begreper som samlingsoppbygging mm.

3. Har dere valgt et discoverysystem på ditt bibliotek? Hvilket - og hva er begrunnelsen for dette valget?

Vi har anskaffet discovery-verktøy fra EBSCO som vi skal teste ut i løpet av 2013. Bibsys har jo anskaffet Primo som vi også skal teste ut på samme måte. Planen er å konkludere innen utgangen av året. Vi synes det er viktig å skaffe oss kompetanse og erfaring om funksjonalitet og bruk av slike verktøy – spesielt med tanke på hvor gode de er for våre brukere.

4. De fleste universitet og høgskoler har internasjonalisering som et satsningsområde i sine strategidokumenter. Hvilke tiltak skal settes i gang (eller har blitt satt i gang) på ditt bibliotek for å følge opp denne satsningen?

Et av våre satsingsområder er å utvikle våre internasjonale samarbeidsrelasjoner. Vi samarbeider med bibliotekene i Nordic Five Tech (de fem gamle teknologiske høyskolene i Norden, vi er inne i et internasjonalt benchmarkingprosjekt, har et internasjonalt utviklingsprosjekt (MUBIL)og jobber aktivt med bl.a. staff exchange muligheter under ERASMUS programmet. Vi vil også gjerne vise oss fram internasjonalt på konferanser og oppfordrer ansatte til å presentere posters og papers.

5. Endringen av rammebetingelser og nye oppgaver krever ny kompetanse på bibliotekene. Hva gjør ditt bibliotek for at dine ansatte har den nødvendige kompetansen?

Vi er i sluttfasen på intern behandling av vår nye kompetansestrategi. Der ser vi både på behovet for ny kompetanse og på hvordan vi kan endre/øke kompetansen i det personalet vi har i dag. Det vil være en stor og økende utfordring for fag- og forskningsbibliotek å «konvertere» kompetanse som ikke lengre er etterspurt til kompetanse innen for nye arbeidsområder.

6. Nasjonalbiblioteket (NB) ble i 2010 tildelt det nasjonale ansvaret for bibliotekutvikling. Hvordan synes du overgangen har gått? Hva skulle du gjerne sett mer eller mindre av fra NB i forhold til utviklingen av ditt bibliotek?

Nasjonalbiblioteket får sitt oppdrag fra Kulturdepartementet og det vil derfor være naturlig at hovedfokus ligger innenfor områder som er mest relatert til folkebibliotekvirksomhet.

     Samtidig er selvsagt NB en viktig samarbeidspartner for fag-og forskningsbibliotekene. Et viktig eksempel her er prosjektet med UH-bibliotekenes avlevering av trykte tidsskrifter til Depotbiblioteket. NB har jo også en del fellestjenester som er viktige for alle bibliotek.

- - -

(Av praktiske grunner kunne ikke bibliotekdirektørene ved Universitetet i Tromsø (Uit) og Universitetet i Nord-Norge (Uin) svare)

Rundspørringen er gjennomført av Odd Letnes, Bok og Bibliotek.

- - - -

En liknende undersøkelse ble tidligere gjort blant et utvalg biblioteksjefer i folkebibliotekene, og er publisert her.