Utskrift

Lesestimulering i Kristiansand

.

Del denne saken Del denne saken

ungdomsavdelingen-web.jpgDet er mange måter å stimulere barn og unges leselyst på. I Kristiansand jobbes det bevisst med dette, både på biblioteket og ute på skolene.

 

Tekst: Kjetil S. Grønnestad

Foto: Erlend Berge

 

Hanne Dahll-Larssøn ved folkebiblioteket i Kristiansand er ei av dem som engasjerer seg sterkt i lesestimulering. Hun har to jobber, en 50% stilling ved barne- og ungdomsavdelingen ved folkebiblioteket, og en 50% stilling ved Pedagogisk senter i Kristiansand som veileder for skolebibliotekarer og lærere. -Det er slitsomt med to jobber, innrømmer hun. -Men samtidig så utfyller de to jobbene hverandre.

 

Skiftende utstillinger

Når en kommer inn i barne- og ungdomsavdelingen i bibliotekets 1. etasje, møtes en av mange lekre bokutstillinger. -Vi legger stor vekt på å presentere bøker med forsiden fram. Da blir de mer fristende. Det lånes mye mer av bøkene vi stiller ut, enn av bøkene som står med bokryggen ut mot publikum, sier Dahll-Larssøn. 

Det legges stor vekt på at de tematiske utstillingene jevnlig skiftes ut, for eksempel med utstillinger av nye bøker, av bøker som er relevante for årstida, krimbøker, fantasy og lignende. -Fantasyutstillingen er forøvrig den eneste som er permanent, forteller hun. Disse bøkene er de mest populære, og med et smil innrømmer Dahll-Larssøn at hun selv også er svak for denne genren.

 

Separat ungdomsavdeling

Ungdomsavdelingen er klart skilt fra barneavdelingen. Faktisk har de som er under 8. klassetrinn ikke adgang. Hvis noen yngre ønsker ei bok fra ungdomsavdelingen, henter bibliotekaren boka for dem, eller de kan få komme inn ifølge med en voksen. -Dette er helt bevisst. Aldersgrensen er absolutt. Ungdommene skal føle at dette er deres plass. Får de yngre adgang, risikerer vi nok en gang at ungdommene kommer i skvis, sier hun og understreker at det er viktig med en egen separat ungdomsavdeling. -Dette er flaggskipet vårt. Her satser vi mye på litteratur som ungdom liker, som fantasy, tegneserier og annen god ungdomslitteratur. At de kan surfe gratis på internett, er også noe som lokker dem. Det håper vi gjør at de låner med seg bøker også, når de først er her.

Ungdomsavdelingen har hatt flere ulike brukerråd sammensatt av 8-10 ungdommer. Brukerrådene har hjulpet biblioteket med å gjøre ungdomsavdelingen mer attraktiv. De har vurdert medieutvalget i ungdomsavdelingen, og gitt andre gode innspill. Biblioteket fikk kontakt med medlemmene i brukergruppa via skolene. -Til det siste brukerrådet hadde vi en egen utlysning, der de som ønsket å delta måtte søke om å få bli med, forteller hun. Det var forøvrig dette brukerrådet som fastsatte aldersgrensen på ungdomsavdelingen.

 

Skolebesøk

Samarbeidet med de 38 grunnskolene i Kristiansand, er et annet viktig lesestimuleringstiltak. I sin 50% stilling på Pedagogisk senter har Hanne Dahll-Larssøn kurset lærere og skolebibliotekarer i ny barne- og ungdomslitteratur. -Mange lærere er ikke flinke til å lese barne- og ungdomslitteratur. De av dem som har begynt å lese dette, forteller om positive erfaringer med dette i undervisningen, sier hun. 

På kursene gir hun både lesetips og litteraturlister. -Det er viktig å fokusere på bredden i barne- og ungdomslitteraturen, understreker hun. -Vi må profilere den nye litteraturen. Klassikerne appellerer ikke like mye til dagens barn som det de gjorde til oss. Våre barn er annerledes enn det vi var. De gjør andre ting, de leker annerledes. Det må gjenspeiles i litteraturen de skal lese. Vi skal også ta vare på klassikerne, men de passer ikke for alle, poengterer hun. 

Et av bibliotekets lesestimuleringstiltak er tilbudet om "Lesestimuleringsprosjekt" til byens grunnskoler. Dette har hun og hennes kolleger holdt på med og utviklet gjennom 15 år. Det er svært populært. De siste årene har de samarbeidet med flere lærere som gjennom et prosjekt kalt "Ordet går", også deltar i lesestimuleringsprosjektene. I 2006 fikk hele 63 klasser slikt besøk. 

-I forkant av besøket skal alle elevene i klassen skrive et brev til oss. Der skal de fortelle hva de liker å lese om, og hvilke bøker de har lest før. Ut fra disse brevene danner vi oss et bilde av klassen, hva de er interessert i, og også om dette er en sterk eller svak klasse lesemessig sett, forteller hun. Når de skal besøke yngre elever som ikke har rukket å bli sterke i skriving, som for eksempel i 2. klasser, kan disse elevene tegne brev til dem i stedet. 

De er alltid to på skolebesøket. Det er viktig fordi en får to forskjellige stemmer, og to bibliotekarer med forskjellig smak som dermed presenterer forskjellige bøker. -Siden jeg er svært interessert i fantasy, er det alltid jeg som presenterer fantasybøkene vi har med, mens min kollega som er interessert i fotball presenterer bøkene med fotball som tema, enten det er fakta- eller skjønnlitteratur, forteller hun. Hvert klassebesøk går over to skoletimer. De har med 18-20 boktitler, og 3 eksemplarer av hver tittel til klassebesøkene. Etter at bøkene er presentert, skal hver elev velge seg ei bok de vil låne. De setter opp tre valg. Hvis ei bok er svært populær må utvelgelsen av boka skjer ved loddtrekning. -Elevene synes det er stas hvis de får førstevalget sitt, og utbryter gjerne "Yes - jeg fikk den", smiler hun. Alle elevene velger bøker, også de som i elevbrevene oppga at de aldri leser. I løpet av de 15 årene Dahll-Larssøn har holdt på med dette, er det bare en eller to elever som har nektet å velge seg ei bok. 

-Elevbrevene er krumtappen i dette arbeidet. De er et godt arbeidsredskap før vi drar ut til klassen, og sørger for at vi får tilrettelagt bøkene vi tar med oss. Ved å besøke elevene i skolen treffer vi alle, også de som ikke er biblioteksbrukere fra før av. Slik håper vi å rekruttere flere. 

De fleste skolebesøkene går til elever i 5. og 8. klasse. -På 5. klassetrinn har elevene knekt lesekoden. De er ivrige, og opptatt av å lese, og gjerne lese mye. Dette er den mest takknemlige gruppen. På 8. klassetrinn er elevene på starten av noe nytt. De har gått over i ungdomsskolen, ofte med elever fra forskjellige barneskoler i samme klasse. Leseprosjekter er med på å skape enhet i klassen, mener Dahll-Larssøn. 

Hun besøker også foreldremøter på skolene. -Jeg har aldri møtt foreldre som ikke vil at barna deres skal bli gode i å lese. På foreldremøtene informerer jeg om den nye barne- og ungdomslitteraturen og har med boklister med tips til god litteratur. Vi ser ofte at foreldrene møter opp på biblioteket med tipslista for å låne bøker til barna sine.

 

Travel

Hanne Dahll-Larssøn er stolt av barne- og ungdomsbiblioteket de har bygd opp i Kristiansand. -Jeg synes vi er flinke. Vi tenker hele tida på hvordan vi kan gjøre ting bedre, og gjøre utstillingene enda mer fristende for å øke utlånet enda mer, sier hun. 

Hun er en travel kvinne som rekker over mye. Ved siden av lesestimuleringstiltakene på barne- og ungdomsavdelingen på biblioteket, og ute på skolene, holder hun kurs rundt om i landet. -Jeg har vært på så forskjellige steder som Ålesund, Molde, Fredrikstad og Stord, forteller hun. Kursene har forskjellige tema, for eksempel om "Inn i teksten", som er utarbeidet av Norsk barnebokinstitutt og går på bruk av barne- og ungdomslitteratur i skolen. Men også tegneserier, fantasy og lesestimulering er aktuelle kurstema. 

-Alle kan bli gode bokformidlere, slår Dahll-Larssøn fast. -Det som er viktig er at du liker boka du skal presentere, at du har lest boka selv, og at du viser engasjement.

 

 

 

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode