- Er det sånn at de akademiske bibliotekene mister noe når de blir såkalt moderne? De gamle bibliotekene ga oss en nesten religiøs atmosfære for lesing og refleksjon. Hva med de nye bibliotekene? Dette spørsmålet var bakgrunnen for et forskningsprosjekt utført av Heather Jackson og Trudi Bellardo Hahn ved University of Maryland. Resultatet ble presentert på IFLA-konferansen i Quebec, på sesjonen om biblioteksforskning – ledet av HiOs Ragnar Audunson.

Hahn og Jackson gikk til religionspsykologien for å finne teoretisk grunnlag for forskninga. De gjennomførte en undersøkelse blant en rekke studenter – om hva de foretrakk: Moderne biblioteker kontra tradisjonelle – hva var deres opplevelse av ”det hellige”? De viste studentene bilder av ulike biblioteker – både interiør og eksteriør. Spørsmålet var: Hvor ofte ville du bruke dette biblioteket? Hvordan ville du føle deg i dette biblioteket? Hvilket bibliotek er det som best oppfyller universitetets mål om læring, kunnskap osv?

Akademisk hellighet 

Funnene viste at studentene hadde en klar preferanse for det tradisjonelle biblioteket. De opplevde det slik at bare ved å oppholde seg i et tradisjonelt bibliotek med bøker i tunge trehyller, så var de i ferd med å lære og oppfylle universitetets mål. Bare å være blant bøker fikk dem til å føle seg akademiske – de fikk en følelse av hellighet.

    På den annen side var det en klar preferanse både for at biblioteket skulle omfatte kaffebarer og moderne teknologi. – Det er som når enkelte av oss pusser opp kjøkkenet – framholdt Trudi Hahn: Vi vil ha alt av moderne teknologi, men det skal skjules bak utskjærte tredører. – Alt dette handler bare om at studentene er konservative, hvisket min sidekvinne til meg under foredraget. En bibliotekar fra Japan var raskt ute med spørsmålet: Er dette relevant for andre kulturer? Det er vel forskjellig bhva som oppleves som hellig? Hahns svar på dette var at det trengtes mer forskning.

Betydningen av biblioteksrommet 

Tema for hele sesjonen var betydningen av biblioteksrommet. Anders Vårheim fra Høgskolen i Oslo hadde forsket på biblioteksrommets betydning for utvikling av sosial kapital. Med sin sosiologiske tilnærming stilte han mange spørsmål, men var usikker på svarene. Det er grunn til å tro at biblioteket skaper økt tillit mellom ulike brukergrupper og gir økt verdighet til folk som ofte er satt nederst på samfunnsstigen, sa han.

    Marielle de Miribel fra Universitetet i Paris hadde undersøkt bruken av biblioteksrommet. Husk på at øyet går til høyre, påpekte hun blant annet. Velkomstskilt til venstre for inngangsdøra hjelper ikke!

Kald og varm sone 

Hun delte biblioteket inn i to soner: en kald og en varm. Den varme sonen er ved inngangen når du lurer på hva du skal gjøre i biblioteket. Den kalde er innerst i biblioteket for de som har et spesielt spørsmål. Her plasserer de drikkevarene i butikkene, for det vil alle ha. Det de vil promotere og friste med, må stå i den varme sonen.

    Biblioteket kunne også deles i tre: Bibliotekaren ved inngangsskranka får enkle spørsmål om hvor toalettet er. Bibliotekaren i midten av lokalet er presten i kirka. Her tør brukeren stille de faglige referansespørsmålene, mens terskelen for å henvende seg til ypperstepresten innerst i lokalet er større.

    Miribelle snakket også om innredning: Vil du ha ro i biblioteket så lag innredningen slik at ingen får øyenkontakt, sa hun. Med øyenkontakt følger kommunikasjon og fellesskap, og selvfølgelig lyd.

Totalt var det 7 innlegg på sesjonen om bibliotek og rom. Det ble ikke mye tid til diskusjon, men Audunsson lovte tid til det når det i forbindelse med neste års IFLA-konferanse i Italia blir arrangert en egen pre-konferanse om dette teamet

Av Lars Egeland, direktør, Læringssenteret, Høgskolen i Oslo

Kommentarer

Legg til S RSS

Asbjørn Ramsøy  - Atmosfære     |13-08-2008 12:09:03 Ja, du har heilt rett. Det blir for mykje glas og betong. Tidlegare kunne vi også lukta kunnskapen, - tenk på granitolinnbindinga! Eg tykkjer all funksjonaliteten har vore ein dyr pris å betale. Religiøsiteten veit eg ikkje heilt, sosialdemokratiet rådde grunnen nokså lenge, etter det eg hugsar. Og så innhaldet, - røvarhistoriane får for mykje plass, nokon kallar det krim. Då eg byrja, måtte folk i større grad låna klassikarane, fordi det ikkje var så mykje styggedom å velja i. Svar | Siter

Skriv kommentar
Navn:
Email:	do not notifynotify
Website:
Tittel:
UBBKode:	-farge-aquasvartblfuchsiagrgrlimemaroonnavyolivenlillarstealhvitgul -st-veldig litenlitenmediumstorveldig stor

Powered by !JoomlaComment 3.26

3.26 Copyright (C) 2008 Compojoom.com / Copyright (C) 2007 Alain Georgette / Copyright (C) 2006 Frantisek Hliva. All rights reserved."