- Av Odd Letnes

Når vi spør Trond Andreassen, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), om hvordan han ser på den digitale utfordringen, kaster han først et blikk i bakspeilet og ser tilbake til 1986 da Aftenposten tente en brannfakkel med navn Atekst.

     Som første avis i landet ønsket Aftenposten å lage et elektronisk klipparkiv til erstatning for det gamle papirarkivet. Den store forskjellen var at Aftenposten også påberopte seg rett til fri gjenbruk av de elektroniske dokumentene, enten det gjaldt journalistenes eget stoff eller innkjøpt materiale. Det betydde at dersom Aftenposten kjøpte en kronikk av Hans Hansen, måtte han samtidig gi Aftenposten rett til å bruke den fritt senere. Det brøt radikalt med norsk praksis på området og NFF gikk tungt inn på banen.

     - Å publisere et digitalt dokument om igjen, betyr ny eksemplarframstilling. Det kan man ikke gjøre uten avtale med opphavspersonen. NFF gikk inn i forhandlinger på vegne av sine medlemmer, og fikk etter hvert inngått avtaler som sikret rettighetshavernes interesser, forteller Andreassen og viser fram dokumenter fra debatten - blant annet en publikasjon om forfattere og opphavsrett og et "A-moralmagasin", som et ironisk apropos til daværende A-magasinet.

     - Det prinsipielt spennende ved Atekst-saken var at den reiste en del nye problemstillinger rundt eksemplarframstilling, rettigheter, honorar og så videre. Problemstillinger som i dag fortsatt møter oss med full tyngde.

     Dessuten viste diskusjonen på 80-tallet at det først og fremst var deler av faglitteraturen som var mest egnet for digitalisering og gjenfinning i digitale arkiver og databaser. - Vi leste oss derfor opp på temaet og kan i dag møte utfordringene med et våkent blikk.

Statens rolle

Senere fikk problemstillingen ny aktualitet gjennom Jan Kokkin-saken. Kokkin var frilansjournalist som blant annet publiserte artikler - på papir - i Dagens Næringsliv. En dag oppdaget han at over 500 av artiklene hans var lagt ut i avisens digitale arkiv og kunne hentes fram på nettet.

     Med NFF og rettighetsorganisasjonen LINO i ryggen gitt Kokkin til rettssak, og fikk fullt medhold i sitt krav om tilleggshonorar for gjenbruk av hans artikler i digital form. Lagmannsretten fastslo at publisering på papir og utlegging av artikler på internett ikke er to sider av samme sak. Dommen ble en viktig prinsippavgjørelse, hvor det blant annet heter at det er et vilkår for elektronisk publisering at opphavsmannen samtykker i dette. En ensidig erklæring fra avisens side om rett til elektronisk publisering er ikke tilstrekkelig som avtale.

     - I dag, 22 år etter Atekst-saken og tre år etter Kokkin-saken, er problemstillingen mer aktuell enn noen gang, også for biblioteksektoren. Biblioteksentralen, for eksempel, sliter med å få sin pilot, BS Weblån på skinner. Prosjektet strander på økonomiens bredder - det blir for dyrt og det er uklart hvordan og hvem som skal betale. Ønsker NFF utlån av digitale dokumenter, for eksempel faglitteratur, fra bibliotekene?

     - Selvfølgelig. For oss er det i så måte ingen forskjell på papirbøker og digitale dokumenter. Vi må få en diskusjon om statens rolle i dette. Slik NFF ser det, må staten ta et solid grep for å sikre at norskprodusert kunnskap og kultur får levedyktige vilkår i tiden framover. Det handler om kulturpolitikk og verdivalg. Blir vi sittende med hendene i fanget, er sjansen stor for at vi blir oversvømt av produkter og tjenster produsert av kommersielle aktører i utlandet, som ikke har noen forpliktelser overfor norsk kultur.

Den provoserende kronikken

Her penser Andreassen over på kronikken i Aftenposten (29.4.08) hvor han og Mads Liland, daglig leder i forvaltningsorganisasjonen LINO, stilte noen enkle spørsmål til biblioteksektoren. Andreassen resonnerer høyt:

     Alt som produseres av sakprosa, annen informasjon og skjønnlitteratur, foreligger i dag elektronisk. NB Digital ruller med stor fart. Jo mer som foreligger digitalt, jo større vil trykket bli på at dette skal kunne formidles og brukes.

     - Vi arbeider i dag med flere modeller for vederlag til rettighetspersonene, og når det arbeidet er i havn, vil brukerne av biblioteker i prinsippet kunne sitte hjemme og hente fram de digitale dokumentene via sine private datamaskiner.

     Her kommer Andreassens utfordring: Innenfor slike rammer, må folkebibliotekene definere sin rolle på nytt. Han gjentar et av spørsmålene fra kronikken:

     - La oss tenke oss at Nasjonalbiblioteket om en 10 års tid har fått digitalisert alle sine samlinger, og at det er inngått avtaler med rettighetshaverne om alt før år 2000 vil være fritt tilgjengelig, hvordan vil folkebibliotekenes rolle da bli? Når tersklene for å hente fram informasjon blir så lav, hva skal da bibliotekene gjøre, hva skal de tilby brukerne - hvilke merverdier skal et fysisk bibliotekbesøk gi i forhold til å bruke det virtuelle biblioteket på nettet?

Viktig diskusjon

Andreassen sitter ikke på svaret, men han er overbevist om at denne diskusjonen er biblioteksektoren nødt til å ta, ellers er han redd for at bibliotekenes grunnmur kan slå sprekker som på sikt kan svekke hele legitimiteten og troverdigheten.

     - Men diskusjonen lar vente på seg, eller den holdes på et veldig internt nivå og innenfor interne fora. Her blir dere oppfattet som en slags bibliotekfiender. På nettsidene til Norsk bibliotekforening omtales dere både som svært pessimistiske og hevdes å ha "liten tiltro til norske folkebibliotek". Kjenner du deg igjen i det?

     - Det er noe av det som har forundret meg meste den siste tiden. Liland og jeg er på ingen måte noen fiender av bibliotekene. Det er motsatt - vi ser på bibliotekene som viktige institusjoner innenfor kultur- og kunnskaps-Norge. Vi mener derfor at det er nødvendig med en bred bibliotekdebatt i Norge nå.

     - Debatten er ikke bare viktig. Den er kanskje helt avgjørende for at vi i framtiden skal ha et like godt bibliotektilbud som i dag. Vi må nå snakke høyt om hva dette tilbudet skal inneholde, og bli mer konkrete enn det diskusjonen dessverre har lett for å bli når temaet tas opp til diskusjon internt i bibliotekkretser.

Kommentarer

Legg til S RSS

folkebibliotekar  - Anerledes, men neppe borte   |16-05-2008 07:53:34 Andreassen må leve i en herlig verden som tror at NB er fulldigitalisert om 10 år! Men selv om det sikkert tar lenger tid, har han jo et poeng. Hvorfor skal folk komme til oss i framtida? Mine teorier: 1) Folk kan besøke bibliotek digitalt. Vi kan f.eks. drive litteraturformidling vha lyd/bilde/tekst på nett. Innen formidling er det et sug etter opplevelser blant brukerne våre, både fysisk og digitalt. 2) Folk kan fortsatt trenge hjelp til å finne fram. Alle blir ikke automatisk fullbefarne nettbrukere selv om "alt" blir digitalisert. Man ringer snekkeren for å få snekret noe man ikke klarer selv, man ringer bibliotekaren for å finne noe man ikke klarer å finne selv... 3) Noen vil fortsatt ønske å møte levende mennesker, i steden for eller i tillegg til digitae møter. Kanskje er vi helt anerledes om 50 år, men jeg tror ikke vi blir borte. Vi driver med informasjon og opplevelser, og det ser ikke ut til at noen av delene blir mindre viktige med åra. Svar | Siter

Hans Martin Fagerli   |16-05-2008 10:47:33 Andreassen og Liland tar opp en interessant diskusjon som også berører fagbibliotekene og UH-sektoren spesielt. Den tradisjonelle biblitekfunksjonen reddes f.eks. her ved HiO av at studentenes læringsarbeide også finner sted samme sted under betegnelsen Læringssenter. Besøkstallene er derfor hyggelige og presset på arealene stort, men hovedtyngden av studentene befinner seg andre steder. Slik er det overalt hvis vi ser på studenttall og bibliotekbesøk. Det er allerede innebygd i selve bruksmønsteret at man kan klare læringsmålene sånn noenlunde uten bibliotekets hjelp. På lengre sikt kan situasjonen være uforutsigbar. Jeg må likevel legge til at utviklingen går ofte i underlige retninger. I revidert statsbudsjett som kom i går, er det kun påplussningen i bibliotekvederlag med 2,1 mill som er det store pluss. Grunn: bibliotekene har kjøpt inn så usedvanlig mange flere bøker enn tidligere. NFF bør være fornøyd med det vel? Svar | Siter

Tord Høivik  - Skjev vinkling av viktig spørs     |20-05-2008 21:55:05 Andreassen ser problemet fra en skjev vinkel. Nasjonalbiblioteket planlegger å digitalisere fire hundre tusen norske bøker. Hvis så mye som fem prosent av dette - altså tjue tusen titler - er av interesse for vanlige bibliotekbrukere, tar jeg hardt i. Det betyr at NB kan legge ut det som er av generell interesse straks rettighetsavtalene er i boks - f.eks. i 2009.eller 2010. Vil dette få stor betydning for folkebibliotekenes virksomhet? Neppe. De aller nyeste bøkene, som trolig utgjør en voksende del av utlånet vil ikke bli digitalisert. Bibliotekene vil opprettholde sine utlånstjenester så lenge etterspørselen er der. Men de lever ikke av bøker alene. Utlånet av bøker har vært synkende i femten år. I en årrekke ble bokfallet oppveid av andre medier. Nå ser det samlede utlånet ut til å synke. Men det skyldes i liten grad digitaliseringen av bøker - den har ikke kommet langt nok ennå. Nettet forandrer arbeid, læring og fritid på et dypere plan. De urbane nomadene som har med seg jobben på sin mobile PC, stikker gjerne innom nærmeste bibliotek for å ta seg en arbeidsøkt. Google, Wikipedia og liknende gratisressurser truer både fagbøkene og de tradisjonelle referansetjenestene.I den globale økonomien er dataspill nå viktigere enn filmindustrien - og Drammensbiblioteket er stappfullt av unger hele natta igjennom når de arrangerer spillnatt. Folkebibliotekene er godt i gang med å utforme nye roller og tjenester. De styrker sin posisjon i forhold til skoleelever, studenter og livslang læring. De er viktige møteplasser for folk fra andre kulturer enn den norske. De bidrar til datautviklingen i kommune-Norge. De fungerer som gode steder for lek, samvær og kulturelle opplevelser i lokalsamfunnet. For mennesker som lever litt på siden av arbeidslivet - arbeidsløse, trygdede, pensjonister - gir bibliotekene både muligheter for kontakt og broer tilbake til storsamfunnet. Jeg deler altså ikke den frykten Andreassen uttrykker på bibliotekenes vegne. De hundre åpne bloggene i miljøet - de fleste med mulighet for kommentarer - vitner ikke om noen skyttergravsholdning. At Bok og bibliotek har åpnet for denne typen digital debatt, er hyggelig. Nasjonalbibliotekets blogg lar vente på seg. På NFFs nyhetsside finner jeg en notis om generalsekretærens kronikk i Aftenposten - men ingen kommentarknapp. Svar | Siter

Bibliotekar  - Digitalisering kan stimulere   |23-05-2008 07:40:27 Digitalisering handler ikke bare om tilgjengeliggjøring, men også om å gjøre søkbart. På bibliotekene står bøker som burde være interessante for mange, og støver ned, fordi våre knappe katalogposter ikke forteller nok om hva bøkene faktisk inneholder. Digitalisering sammen med tilstrekkelig gode søkefunksjoner kan være akkurat det som skal til for å blåse nytt liv i de glemte samlingene. Svar | Siter

Erik Guldager Nielsen  - Digitalisering og bevaring     |29-05-2008 10:34:29 Det var et vesentlig punkt som sjelden kommer fram i debatten! Og en stor del av Nasjonalbibliotekets samling finnes ikke engang i Bibsys og er dermed usynlig for brukerne. Jeg har bl.a. digitalisert norske diplomatbrev fra ca 1000 - 1500 og de ville vært en gullgruve for historieforskningen, hvis ikke språkundervisning i andre språk enn engelsk hadde vært så godt som nedlagt i Norge. Men Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt handler også i høj grad om bevaring av den norske kulturarven. Mye av det jeg har digitalisert er i en tilstand så skrøpelig at det holder på å smuldre bort. Svar | Siter

Skriv kommentar
Navn:
Email:	do not notifynotify
Website:
Tittel:
UBBKode:	-farge-aquasvartblfuchsiagrgrlimemaroonnavyolivenlillarstealhvitgul -st-veldig litenlitenmediumstorveldig stor

Powered by !JoomlaComment 3.26

3.26 Copyright (C) 2008 Compojoom.com / Copyright (C) 2007 Alain Georgette / Copyright (C) 2006 Frantisek Hliva. All rights reserved."