Kassasjon kan oppleves som å kvitte seg med arvesølvet for en billig penge. Men forunuftig kassasjon er bra for omløpet.

14. og 15. april var tre ansatte fra Buskerud fylkesbibliotek i Nesbyen for å kassere litteratur i Nes folkebibliotek. Formålet for fylkesbiblioteket var både å bistå et enkelt bibliotek som hadde uttrykt et stort behov for hjelp, men også tallfeste og dokumentere hvor mye man kan forvente å få kassert ved å sette av et visst antall timer og personer.

    Vi håper at vårt lille stunt kan være til inspirasjon for andre bibliotek. Det blir også spennende å følge utlånet i Nes framover. Ta gjerne en titt på flickr hvor vi har lagt ut før og etter bilder fra biblioteket. Vi tror dere vil se forskjellen.

http://www.flickr.com/photos/buskfyb/sets/72157604556882765/

Omløpshastigheten på Nes i 2006:

Tord Høivik sier dette om omløpshastigheten:
Omløpstallet - som rett og slett er utlånet delt på bestanden - viser i hvilken grad samlingene blir brukt.

    For å benytte omløpstallene i praktisk planlegging, bør vi studere de ulike delsamlingene - ikke bare samlingen som helhet. Vanligvis vil elektroniske og digitale medier - musikk, lydbøker, DVD-er, osv. - ha høye omløpstall, fra tre og helt opp til ti-tolv utlån pr. år. Omløpstallene for bøker ligger langt lavere - og ofte mye lavere enn det som er faglig forsvarlig. I Danmark blir gjennomsnittsboka lånt ut to ganger i året. Norge ligger under ett-tallet. Da blir biblioteket mer et boklager enn et sted for boklesing.

    Se Plinius for å lese mer og sammenligne eget bibliotek: http://plinius.wordpress.com/2008/01/29/p-2408/#more-1406

     Gjennomsnittet for bibliotekene som ligger under 0,50 i omløpstall, er 0,30. Med kasseringen har nå Nes kommet opp i et omløpstall på 0,62. Tallet tilsier at det fremdeles er behov for ytterliggere kassering i samlingen. Vi har ikke rukket å få delt inn omløpshastighet etter medietype eller fordeling barn/voksen. En erfaring bibliotekene som kasserer kraftig gjør seg, er at utlånet øker. Det er dermed å forvente at omløpshastigheten vil stige ytterliggere i Nesbyen i 2008. Med det som allerede var kassert, er nå 36 % av samlingen kassert basert på tall fra 2006.

Hva gjorde vi:
Følgende personer deltok i kassering på Nesbyen: Beate Ranheim, Håkon Knappen og Jannicke Røgler fra fylkesbiblioteket. Biblioteksjef Hilde Alsaker deltok fra Nes. Til sammen ble det jobbet 60 timer fordelt på to dager og 2517 bind ble kassert. Av disse rakk vi å slette 1184 i basen i løpet av de to dagene. 1333 bind gjenstår å kassere i basen.

    Biblioteksystemet som brukes i Nes er Aleph. Aleph var relativt komplisert å bruke ved kassering. Det var flere ulike moduler man måtte igjennom før en bok var kassert i basen. Hver bok tok i gjennomsnitt 30 sekunder å få ut av basen. Dette tilsier at det vil ta ca. 11 arbeidstimer å få de resterende bøkene ut av basen.

    Kassering av 2500 bind vil dermed tilsammen ta i overkant av 70 arbeidstimer. I tillegg må det beregnes tid til å pakke bøkene ned, fjerne etiketter, legge ut for salg etc.

Hvilke deler av samlingen ble gjennomgått:
Hele barneavdelingen ble gjennomgått: Billedbøker, faglitteraturen og skjønnlitteraturen. All faglitteratur i voksenavdelingen ble også gjennomgått. Vi fordelte arbeidet slik at en jobbet hele tiden med barneavdelingen, en jobbet hele tiden med faglitteratur for voksne og en vekslet med å kassere faglitteratur for voksne og kassere i katalogen.

    Biblioteksjefen jobbet kontinuerlig med å fjerne eksemplarer fra basen, i tillegg til at hun kvalitetssikret det kasserte materialet. Ingen av oss fra fylkesbiblioteket hadde detaljkunnskap om de lokale forholdene og lånernes preferanser.

Våre viktigste kriterier for kassering:

   1. Aktualitet
   2. Sist utlånt. Utgangspunktet var materiale som ikke hadde vært utlånt på de fem siste årene.
   3. Fysisk tilstand
   4. Klassikere

Til slutt vil jeg gjerne ta med noen kloke betraktninger fra Tord Høivik som jeg fant på hans blogg Plinius. Han har noen gode råd for hvordan vi kan forsøke å ta høyde for de utfordringene vi ser i sektoren når det gjelder samlingsutvikling:

Lag lys og rom

    * Undersøk omløpstallene for de sentrale delene av boksamlingen: bøker for barn og ungdom, skjønnlitteratur for voksne og sakprosa for voksne.

    * Foreta en grundig kassering av ukurante bøker dersom omløpstallet ligger for lavt.
    * Benytt den frigjorte plassen til å gjøre samlingene mere synlige (forsida fram) og til å lage mer innbydende publikumsarealer (lesekroker, gruppearbeidsbord, spillarealer, osv)

    * Sørg for å dele resultatene med miljøet så raskt som mulig (biblioteknorge; blogg; eget nettsted; ...).

Hvem låner hva?
    * Bruk biblioteksystemet til å undersøke utlånet av ulike bok- og medietyper til ulike brukergrupper
    * Bruk denne informasjonen når du kjøper inn
    * Bruk denne informasjonen når du planlegger formidlingstiltak
    * Ündersøk virkningen av formidlingstiltak - og vurder om utbyttet (høyere utlånstall) står i et rimelig forhold til hva tiltaket koster (utviklingsarbeid, driftstimer, materiellkostnader)

    * Benytt også utlånsdata til å kartlegge aktiviteten gjennom året - f.eks. på ukebasis. Kan utlånet økes ved (enkle) tiltak i uker med lavt utlån?

    * Sørg for å dele resultatene med miljøet så raskt som mulig.

Kommentarer

Legg til S RSS

Skriv kommentar
Navn:
Email:	do not notifynotify
Website:
Tittel:
UBBKode:	-farge-aquasvartblfuchsiagrgrlimemaroonnavyolivenlillarstealhvitgul -st-veldig litenlitenmediumstorveldig stor

Powered by !JoomlaComment 3.26

3.26 Copyright (C) 2008 Compojoom.com / Copyright (C) 2007 Alain Georgette / Copyright (C) 2006 Frantisek Hliva. All rights reserved."