Bibliotekarer og bibliotekforskere har en plikt til å vise og argumentere for hvordan de nye kunnskapsmediene fungerer og ikke fungerer. Derfor skal de ta kunnskapskritikken til seg og skrive om disse kunnskapsmediene i forskjellige offentlige fora.

Nåtidens samfunn blir mer og mer betegnet som et kunnskapssamfunn. Med det menes at kunnskap er en ressurs, noe man kan gjøre eller oppnå noe med. Denne kunnskapen blir distribuert og formidlet på mange måter, for eksempel via tv, radio, museer, arkiver, aviser, tidsskrifter, bøker, film, biblioteker, forlag, organisasjoner, bedrifter og - selvfølgelig - gjennom internetts søkemotorer, blogger, wikipedias og så videre.

Selvsagt har vi i vårt hverdagsliv alltid brukt og vært avhengig av kunnskap. Forskjellen er i imidlertid at de systemer, organisasjoner og medier som formidler og strukturerer kunnskap, har endret form - og at nye systemer og medier meget raskt har erobret en sentral plass i samfunnet.

I et tradisjonelt samfunn spilte den muntlige kommunikasjonen en viktig rolle. Vi visste det vi visste om samfunnet gjennom sladder, rykter og muntlige fortellinger, hvor kirken og øvrigheten spilte en stor rolle. Derfor måtte man også forholde seg kritisk til disse medier og institusjoner. Senere ble det medier som tv, radio, aviser, tidsskrifter og bøker, og institusjoner som skoler og biblioteker, som overtok denne rollen. Derfor ble vi som borgere utdannet og vant til å skulle forholde oss kritisk til også disse mediene.

Disseker internett

I dag er det internett som har overtatt den dominerende posisjonen som kunnskapsmedium, det vil si som et sted både for lagring og tilgang til kunnskap, opplysning og kultur. Derfor er det viktig å være kritisk til nettet både som et medium og til de steder hvor kunnskap bli lagret på nettet. Vi må forholde oss kritisk til hvordan kunnskap blir strukturert slik at den kan - og av og til ikke kan - gjenfinnes.

Den russisk-fødte medieteoretikeren Lev Maovich hevder i sin bok "The Language of New Media" at databasen er den "nye kulturelle formen". Med det menes at alt vi rører ved og søker etter på nettet er bestemt av en underliggende databasefunksjon på de enkelte sidene. Aksepterer vi denne beskrivelsen, betyr det at informasjonssøking er tidens kulturelle habitus. Hvor ofte hører vi for eksempel ikke at venner, familie og kolleger sier "jeg gikk like godt på nettet og søkte etter..." eller "på nettet fant jeg ganske enkelt denne siden..."? Dette ville være meningsløse setninger for litt over 10 år siden. Det forteller mye om internetts sosiale og kulturelle virkning som det sentrale kunnskapsmedium for det moderne menneske.

Det er grunnen til at kunnskaps- og mediekritikken må gjenopptas. For søking etter kunnskap og opplysninger på nettet er ikke bare en nøytral aktivitet, men forutsetter på samme måte som tradisjonell mediebruk en kritisk bevissthet. Men hva vet vi egentlig om de systemer og medier på internett, som strukturerer, lagrer og gir adgang til kunnskap, opplysning og kultur? Sett i lys av at vi som borgere lever i et demokrati som baserer seg på fri og lik adgang til kunnskap, vet vi faktisk temmelig lite om disse systemene og mediene og deres innflytelse på hvilke former for kunnskap vi kan søke etter og ha adgang til. Fraværet av en slik kritisk digital mediekompetanse er i den grad en mangel ved en samfunnsform som påstår å basere seg på produksjon, formidling og ikke minst bruk av kunnskap i alle samfunnets sfærer.

Usynlige

I den grad vi mener at disse systemene og mediene rent faktisk spiller en rolle i vårt samfunn, burde vi kunne vente at de personer og miljøer som har forskningsmessig innblikk i disse systemenes virkemåte, påtok seg et offentlig ansvar for å diskutere de samfunnsmessige, politiske og kulturelle virkningen av systemene. Dessverre ser det ut til at disse personene og miljøene er nokså usynlige. Konsekvensen er at vi ikke får utviklet en måte å snakke og skrive om de nye kunnskapsmedienes roller og funksjoner i kultur og samfunn. Vi har ikke en kunnskapskritikk som vi for eksempel har ren kultur- eller samfunnskritikk, som kan sette fokus på hva disse systemer og medier gjør med oss som brukere og produsenter av kunnskap, opplysning og kultur.

Men er det behov for en slik kunnskapskritikk? Ja, det er det, så lenge en stor del av folks hverdagsaktiviteter kan karakteriseres som kunnskapsaktiviteter - og når en stor del av våre hverdagsbaserte og profesjonelle kunnskapsaktiviteter skjer ved hjelp av internett og dets søkemotorer.

Men kan ikke folk selv finne ut av dette? Kan de ikke selv forholde seg kritisk på nettet og til dets tilbud og muligheter? Jo, det kan de for en stor dels vedkommende. Poenget er imidlertid på samme måte som med kultur- og samfunnskritikk, at det er viktig å kvalifisere den kritiske kompetansen. Det er viktig å få kunnskapskritikken ut i offentligheten. Det er viktig å sette nettets skjulte politikk og kultur, og søkemotorenes og databasenes kulturelle form, under offentlighetens søkelys. Bare ved å skape en offentlighet rundt et fenomen, får man muligheten til å skape en bevissthet om fenomenet og dets virkemåte og konsekvenser.

Det vil være til gagn for folk både i deres hverdag og som profesjonelle brukere av nettet. Argumentet er enkelt: Søkemotorer, wikipedias og tilsvarende kunnskapsmedier spiller en stadig større og viktigere rolle i vårt liv. Derfor er de for viktige som sosiale og kulturelle fenomener til å unndra seg offentlig analyse og debatt.

Kunnskap nedenfra

Ta Wikipedia som eksempel. Det kan ikke være tvil om at den spiller en stigende rolle i hverdagen. Wikipedias suksess kommer til uttrykk ved at flere og flere mennesker ikke bare bruker den, men også selv bidrar til den. Den er blitt et viktig, moderne kunnskapsmedium. Men samtidig er den nettopp preget av en annen kulturell form enn tradisjonelle kunnskapsmedier. Det skal vi verken avvise eller legge oss flate for. Men på sammen måte som vi kan stille spørsmålstegn ved mye av det vi finner i for eksempel trykte leksika, kan vi naturligvis også sette et kritisk lys på wikipedia-fenomenet.

Vi kan diskutere hva som står i det, strukturen og prinsippet om at brukeren også er produsent. Vi kan diskutere hvorfor et fenomen som Wikipedia dukker og nettopp nå. Som en del av en kunnskapskritikk må vi forholde oss til Wikipedia som et sosialt og kulturelt fenomen med betydning for mange mennesker. Hvorfor oppstår enda et encyklopediprosjekt? Var ikke det en sak for opplysningstiden og dens "stor fortellinger"? Er Wikipedia kanskje et uttrykk for en ny stor fortelling, om en kunnskap som ikke lenger kommer ovenfra med nedenfra? Og som ikke eksisterer i stabile strukturer, men hele tiden forandrer seg selv? Og hva er det så for en kunnskap som blir formidlet gjennom Wikipedia?

Slike diskusjoner og svarene på dem ville helt klart gitt en større kritisk bevissthet hos dem som bruker disse nye kunnskapsmediene. Kan man stole på den kunnskapen man får adgang til? Hvordan fungere mediet, hvordan er dets struktur? Hvilken ny kulturell form er de uttrykk for?

Alle på banen

Hvem skal så praktisere denne kunnskapskritikken? Det skal vi i prinsippet alle sammen. Som mennesker i et samfunn og demokrati som lever av kunnskap, bør vi forholde oss kritisk til hvordan kunnskap blir produsert og distribuert. Men selvsagt har de som forsker innenfor de nye digitale medier og kunnskapssystemer en særlig forpliktelse til å praktisere og utvikle en kunnskapskritikk. Det finnes en rekke fagfelt som omhandler både nye medier og kunnskapsformidling - alt fra IKT til retorikk, som til sammen burde kunne bidra til en kunnskapskritikk som angår folk flest.

Innenfor bibliotek- og informasjonsfag har man i mange år beskjeftiget seg med leksika, klassifikasjonssystemer, bibliografier, bibliotekkataloger og databaser og deres funksjoner i kunnskapskommunikasjon. Disse kunnskapsmediene er på mange måter bibliotekarenes grunnleggende redskaper. De som arbeider med bibliotek- og informasjonskunnskap, har kanskje likevel ikke alltid vært like flinke til å formidle hvilke kritiske potensialer som ligger i disse fagene. Men kunnskapskritikken gir en opplagt mulighet for at både faget, studiet og dets utøvere - forskere, studenter, "praktikere" - kan demonstrere deres samfunnsrelevans, nettopp fordi internetts praksis på mange måter er identisk med sentrale forskningsområder som for eksempel informasjonssøking og strukturering av kunnskap.

Bibliotekarenes plikt

Den delen av samfunnet som har yrkesmessig betydning for bibliotekarer, er nettopp den hvor kunnskap, opplysning og kultur - materialisert i forskjellige genrer - sirkulerer og bidrar til å strukturere de enkelte individers og samfunnets kunnskap. Men hvis bibliotekarer og informasjons- og bibliotekforskere skal bidra til å skape en offentlig bevissthet om disse nye kunnskapsmediene, krever det at de deltar i den offentlige debatt med den kunnskap de har om disse kunnskapsmediene. For bibliotekarer og bibliotekforskere vet en masse om dette. Derfor har de en plikt til å vise og drøfte hvordan disse kunnskapsmediene fungerer og ikke fungerer. Derfor skal de ta kunnskapskritikken til seg og skrive om disse kunnskapsmediene i forskjellige offentlige fora.

Ved å gå inn i rollen som kunnskapskritiker skal bibliotekarer og informasjons- og bibliotekforskere bidra til å avmystifisere de nye kunnskapsmediene. De skal ikke behandles og forstås som utelukkende nøytrale tekniske verktøy som man uten videre kan ta i bruk. Kunnskapskritikken skal ta utgangspunkt i hva de nye kunnskapsmediene gjør med folks liv. På samme måte som at bøker og trykte og elektroniske medier har blitt sett på som en del av kulturen og samfunnet, må også de digitale nettverk, databaser og søkemotorer forstås. De er verken mer eller mindre "tekniske" enn en avis eller en tv-redaksjon.

Ved å gjøre det, kan en kunnskapskritikk utgjøre et viktig bidrag til en bedre forståelse av disse kunnskapsmedienes potensial og konsekvenser. Dermed kan den også hjelpe oss til å forstå hvordan de både kan tjene men også undertrykke samfunnsmessige og demokratiske formål. Får man avdekket kunnskapsmedienes roller og funksjoner i forhold til samfunnsmessige og kulturelle problemstillinger, skaper man også en bredere offentlig forståelse for disse kunnskapsmediene og dere ideologiske forankringer.

Er vi ikke bevisste på dette aspektet, kan vår bruk og avhengighet av kunnskapsmediene sette vår aktive og kritiske deltakelse ut av spill. Dette utgjør derfor enhver kunnskapskritikers helt basale samfunnsmessige og kulturelle ansvar.

Det kritiske lys

For å oppsummere: Vi har bruk for en kunnskapskritikk i en tidsalder hvor bruken av digitalt formidlet og organisert kunnskap spiller en stigende rolle i både hverdagslivet og yrkeslivet. Det er ikke noe nytt at kunnskap spiller en stor rolle for mennesker og samfunn. Det nye er at vi nå har direkte adgang til nærmest ubegrensede mengder av kunnskap - og at det med den største selvfølgelighet forventes at vi som samfunnsborgere selv både kan og skal skaffe oss og forholde oss til kunnskap.

Distribueringen og formidlingen av denne kunnskapen skjer i høy grad gjennom kunnskapsmedier på internett. Dette må vi forholde oss til som borgere og brukere av kunnskap. På samme måte som vi setter kulturen, samfunnet og historien under kritisk lys, må vi også vende oss til å se på kunnskapsmediene som samfunnsmessige og kulturelle størrelser. De er for viktige til å bare bli sett på som utelukkende leverandører av kunnskap, opplysning og kultur.

Mediene er skapt av og for mennesker. Derfor er de kulturelt, historisk og ideologisk formet. Nettopp derfor har vi behov for en kunnskapskritikk - for å sette kunnskap under debatt!

Kommentarer

Legg til S RSS

Skriv kommentar
Navn:
Email:	do not notifynotify
Website:
Tittel:
UBBKode:	-farge-aquasvartblfuchsiagrgrlimemaroonnavyolivenlillarstealhvitgul -st-veldig litenlitenmediumstorveldig stor

Powered by !JoomlaComment 3.26

3.26 Copyright (C) 2008 Compojoom.com / Copyright (C) 2007 Alain Georgette / Copyright (C) 2006 Frantisek Hliva. All rights reserved."