Inntil det motsatte er bevist, er det ingen grunn til å tro at Nasjonalbiblioteket ikke vil håndtere de nye oppgavene på en overbevisende måte. (På bildet: Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein.)

- Odd Letnes, redaktør

Når jeg er på reportasjereiser rundt i landet og besøker biblioteker, kommer praten ofte inn på spørsmål om politiske og organisatoriske forhold som ikke nødvendigvis angår den aktuelle saken som er årsaken til mitt besøk. Når jeg for eksempel spør om ABM-utvikling, rynker mange på nesa. "Nei, de har vi ikke noe forhold til. Det er en instans som befinner seg langt borte, i Oslo, og som vi først og fremst har kontakt med gjennom innsamling av den årlige statistikken."

     "Men ABM-utvikling har penger til frittstående utviklingsprosjekter," framfører noen som et argument.

     Har de det? Det er i alle fall ikke mye. I Bok og Bibliotek 2/09 så vi nærmere på tildelingen av prosjektmidler fra ABM-utvikling for 2009. Her fremgår det at av 5,8 millioner, fikk Deichman hele 40 prosent. ABM-us prosjektmider er med andre ord ikke mye å rope hurra for ute i distriktene, hvor bibliotekene er så små at bare det å skulle formulere en søknad, føles som et uoverkommelig ork.

Gryende misnøye. En undertrykt misnøye med ABM-u er i ferd med å komme til overflaten. Det er selvsagt ikke riktig å kalle Frode Bakken en direkte ABM-u-motstander, men det virker som om han har et kjærlighetshat til organisasjonen. Han sa til Bok og Bibliotek (5/2008):

     "Institusjonen er i altfor stor grad bundet opp i eget byråkrati. Den er viklet inn i operativ virksomhet som forhandlinger om lisensavtaler og Kulturnett Norge. Det kan synes som om mange i ledelsen i ABM-U mener det er viktig bruke ressurser på å profilere institusjonen gjennom glansede publikasjoner. Det burde være helt unødvendig - det viktige er å utføre oppgavene på en tilfredsstillende måte.

     Utrolig mye ressurser går åpenbart med til intern organisering som ikke gir noen positiv effekt på utviklingen av norsk bibliotek eller hele feltet. Et eksempel kan være: Etter etablering satt man med et sted mellom 30 og 40 mennesker som hadde jobbet med bibliotek. Det burde holde med et vesentlig lavere antall - slik man har hos Bibsam i Sverige."

Skvis. En annen profilert biblioteksjef, Lisbeth Tangen ved Universitetsbiblioteket i Trondheim, sa det slik:

     "Jeg må nok innrømme at begynner å bli lei av et jeg vil kalle en polariseringsdebatt, altså en debatt som handler om skal vi organisere oss slik eller sånn, hvor ytterpunktene gjerne står steilt mot hverandre. Det som var mitt og flere med meg sitt hovedanliggende den gangen, var å få slått sammen RBT og SBT. Det var helt nødvendig. For å få til det, måtte vi svelge den kamelen som besto av å samle A, B og M. På den måten var det en grei løsning. Samtidig vil jeg påstå at når det var gjort, gikk lufta litt ut av ballongen. Vi hadde store forventninger til utviklings- og stimuleringstiltak. Men det som økte, var forvaltningsoppgavene. Den utviklingen har satt ABM-utvikling i en vanskelig skvis." (Bok og Bibliotek 6/09).

     En mer åpen kritiker finner vi i Kari Frodesen. Hun går så langt som å mene på bloggen sin - og i tidsskriftet Bibliotekarene at:

     "Personlig tror jeg at toget er gått for ABM-utvikling som hovedaktør på bibliotekfeltet. De har sikkert gjort mye bra, men har bare i liten grad klart å sette bibliotek på den politiske dagsorden.

     Og jeg kan ikke fri meg fra en kjettersk fundering: Hvordan ville dagens situasjon sett ut, mon tro, om Moe Skarstein hadde vært bibliotekdirektør i ABM-utvikling i disse årene?"

Pragmatikk. Det er også interessant at en skarpskodd skribent som tidligere har markert seg som en hardnakket kritiker av Nasjonalbiblioteket, nå har moderert seg: Førstemanuensis Tord Høivik uttalte nylig i en kommentar her på bokogbibliotek.no at:

     "Behovet for samordnede nasjonale tjenster er klart økende. Internett er hovedårsaken. Nasjonalbiblioteket har en leder med stor handlekraft og sterk vilje til styring. Derfor er det ikke prinsippielt dumt å legge oppgavene dit."

     På NBF-veven kunne vi også nylig lese at biblioteksjefen i Kristiansand, Anne Kristin Undlien, sa at i forhold til framtidig organisering, er hun mest opptatt av at "det blir en effektiv løsning, samme hva, det er egentlig det viktigste for meg. Jeg er litt pragmatisk".

     Alt dette kan tolkes som at flere i biblioteksektoren søker etter et alternativ til ABM-utvikling. Det er forståelig. Mye av det jeg har sett av ABM-u de siste årene, er ikke utelukkende imponerende. Jeg ser et byråkrati som stamper i motbakke, som har brukt mye ressurser på å legitimere seg selv. (Leikny Haga Indergaard skal i den sammenhengen ha ros for at hun la ned det ressursslukende ABM-magasinet!) Ledelsen har vært uklar og mange av de store og prestisjetunge prosjektene har gått altfor sakte.

Svenskene i gang. Mens det hos oss skaper frykt at Nasjonalbiblioteket kanskje kan overta deler av ABM-utviklings bibliotekoppgaver, er det nettopp det som holder på å skje i Sverige. Der har Kungliga Biblioteket - det svenske Nasjonalbiblioteket - fått dette i oppdrag gjennom Kulturutredningen (2009).

     De svenske bibliotekmiljøene er positive til utviklingen. Blant annet sa generalsekretæren i Svensk Biblioteksförening Niclas Lindberg, i en pressemeldning i 2009 at det er positivt at "Kulturutredningen innser at en nasjonal bibliotekpolitikk er nødvendig for at innbyggerne skal få en mer likeverdig tilgang til bibliotektjenester."

     Lindberg synes også det er bra at utredningen kommer med et konkret forslag om å gi en myndighet, Kungliga biblioteket, i oppdrag å samordne den nasjonale bibliotekpolitikken.

     På Biblioteksbloggen kan vi lese følgende: "For oss i folkebibliotekene er det betydningsfullt at fylkes- og folkebibliotekene nå inkluderes i den helhetlige bibliotekpolitikken som Kungliga biblioteket foreslås å få ansvaret for."

     I dag, et år etter at Kulturutredningen ble levert, er Kungliga biblioteket i full gang med å meisle ut den nye politikken. Det skal blant annet arrangeres en rekke diaologmøter omkring i Sverige utover våren.

Samling i NB? La oss tenke høyt: Hvorfor ville det være så galt å samle den norske B'en i Nasjonalbiblioteket (NB)? Mye tyder på at departementet er åpent for dette, alt tyder på at Nasjonalbiblioteket står klart til å ta i mot.

     Inntil det motsatte er bevist, er det ingen grunn til å tro at Nasjonalbiblioteket ikke vil håndtere de nye oppgavene på en overbevisende måte. Nasjonalbiblioteket er en ressurssterk organisasjon og vil ikke ha noe problem med å knytte til seg den nødvendige kompetansen enten det gjelder forvaltningsoppgaver, IT eller uhildede fagfolk til å vurdere søknader om utviklingsprosjekter.

     Ved å samle B'en i Nasjonalbiblioteket, blir det enklere å holde fokus på den nasjonale bibliotekpolitikken i stedet for stadig å snuble i debatter om rollefordelingen i det statlige byråkratiet. Nasjonalbiblioteket har dessuten vist stor handlekraft de siste årene. Den vil også kunne komme folkebibliotekene til gode dersom Nasjonalbibliotekets får det som en del av sitt mandat.

Kommentarer

Legg til S RSS

Line Nybakk Akerholt  - Hva med fagbibliotekene?   |03-02-2010 08:33:12 Det er vel fortsatt bare "halvparten" av den norske B'en som blir samlet i NB. Det jeg lurer på er om dette får noen konsekvenser for fagbibliotekene og er det en tanke at også noen av "våre" tjenester skal inn under NB...? Selv har jeg alltid undret meg over nødvendigheten av at B'ene er fordelt på to departementer, kan man ane en endring av det også på sikt? Hilsen Line på en onsdagsmorgen Svar | Siter

Tord Høivik (Plinius)  - Vis hvor du står     |03-02-2010 09:15:36 Det er bra Bok og bibliotek utfordrer til strategidebatt. Men jeg synes nok forslaget om at NB bør få prøve ut sin styringsevne, innebærer en viss risiko. Det kan jo ikke snus på de neste tjue årene, vil jeg tro. Jeg så heller at NB viste sin samlende evne i dag - mulighetene er legio - og deretter la fram en plan til diskusjon i miljøet. FOR ELLER MOT Plinius har aldri vært mot Nasjonalbiblioteket - hva nå det måtte bety. Bør det nedlegges? Underlegges ABM-utvikling? Flyttes til Bygdøy? Jeg er for åpenhet, lydhørhet og kreativitet, kombinert med kraft og vilje til å lede - faglig og politisk. Min skepsis til NB gjelder åpenheten. TAUS POLITIKK Både nasjonalbibliotekaren og nestlederen har tidligere kommet med meget sterke utspill. Det frisket opp. Vigdis Moe Skarstein har mer enn antydet at ABM-utvikling burde nedlegges. Jøsevold sa det samme om folkebibliotekene - se http://plinius.wordpress.com/2009/07/14/p-10009/ Flott, tenker jeg: nå kan vi diskutere bibliotekstrategi på alvor! Men så blir alt stille. Debatten ligner en tenniskamp der det ene paret (NBs mixed double) setter inn en knallhard serve - og forlater banen. Vi i bibliotekfeltet må selvsagt fortsette å diskutere - og diskusjonene har blitt langt synligere og mer prinsippielle de siste to-tre årene. Kunnskapspolitikk og kulturøkonomi er på vei opp. Massemedia og politikere har oppdaget biblioteksektoren. Men den opplyste offentlige samtale blir skjev hvis makten ikke deltar. Og da tenker jeg ikke på taktiske utspill i et byråkratisk språk, men personlig forankrede synspunkter det går an å diskutere. DEPARTEMENTET Kultursektoren er preget av sterke og tause byråkrater. For meg er det problem at Sægrov ikke kan tre fram og diskutere sine visjoner for norsk bibliotekvesen. http://plinius.wordpress.com/2009/11/14/p-16509/ Problemet blir større når ABM-u (og NB?) også får beskjed om å opptre så inderlig politisk korrekt. ÅPENHET Mange institusjoner har et styre som skal sikre at stemmer utenfra blir hørt. NB fikk et slikt styre i 2001. Det ble nedlagt, uten synlig diskusjon, i 2005. Jeg stoler på mennesker og institusjoner som viser hva de står for. De som ikke gjør det, kan være helt utmerkede på sine måter. Men de skaper usikkerhet. Svar | Siter

Michael Preminger  - A, B og M   |03-02-2010 10:32:52 Det er forståelig at vi, B-folka, er opptatt av B-en og dens skjebne. Men vi må, i denne debatten, ikke miste A-en og M-en av synet. Dette med utgangspunkt i at "ABM reformen", i hvert fall i prinsippet, var av det gode for alle tre sektorene. Vi i JBI-bibin (for å ta et nært eksempel) har arbeidet på flere nivåer med både museum og arkiv, og ser at sektorene har mye å tilføre hverandre. Arkiv har vi undervist i i mange år. I høst hadde vi et videreutdanningskurs innen digital formidling i museene. Til uka starter et kurs i samlingsforvaltning for museumsansatte (og andre). Konvergeringen mellom sektorene har klart bidratt til at det er naturlig at slike kurs holdes hos oss. Her flyter kunnskap og bevissthet begge veier. Den videre organiseringen av utvikligsoppgavene, uansett paraply, må bidra til at mer (heller enn mindre) av slikt skjer. Michael Svar | Siter

Ruth Ørnholt   |03-02-2010 11:05:00 Jeg har "skal det være noe mer før vi stenger" innlegget til nestdlederen ved NB, fremdeles i bakhodet, men synes likevel at det er verd å diskutere om bibliotekene har noe å hente på å slås sammen med budsjettvinneren blant nasjonale bibliotekinstitusjoner. Kan vi se for oss at bibliotekavdelingen i ABMU blir en bibliotekutviklingsavdelig i NB? Prosjekter kan utvikles i denne avdelingen og sikres varig drift gjennom budsjettet til NB. Det kan være løsningen for nasjonale fellestenester som biblioteksvar og ønskebok. Svar | Siter

Skriv kommentar
Navn:
Email:	do not notifynotify
Website:
Tittel:
UBBKode:	-farge-aquasvartblfuchsiagrgrlimemaroonnavyolivenlillarstealhvitgul -st-veldig litenlitenmediumstorveldig stor

Powered by !JoomlaComment 3.26

3.26 Copyright (C) 2008 Compojoom.com / Copyright (C) 2007 Alain Georgette / Copyright (C) 2006 Frantisek Hliva. All rights reserved."