Følges innholdet i Nasjonalbibliotekets notat opp, er
ABM-utvikling ved veis ende. Jeg er sikker på at det er enighet i departementet,
både på politisk nivå og blant byråkratene, om at dette kan være en interessant
løsning.
- Hans Martin Fagerli, daglig leder, ABM-media
Etter at det "hemmelige" notatet fra
Nasjonalbiblioteket er avdekket, kan man gjøre seg to refleksjoner:
For det første ble det rimelig klart, med
det omfang forslagene fra NB hadde, at saken ikke dreide seg om ei mulig
samordning av oppgaver, men i ytterste konsekvens om ABM-utviklings eksistens
ved at hele B-en ble overført NB.
Det interessante i dette er ikke NBs utspill,
men at notatets innhold passerer departementet og sendes til ABM-u for
kommentar. Dette kan ikke tolkes annerledes enn at notatets innhold i
utgangspunktet har departementets aksept. Man må dessuten se saken fra
departementets side, hvor tidligere kulturminister Giske klart uttrykte overfor
Bok og Bibliotek, at for han er det viktigste at statens oppgaver løses på en
god måte. Huitfeldt er sikkert enig.
ABM-utvikling er en ung institusjon tuftet
på en ide om at abm-feltet skal utvikles sammen. Det første tilbakeslaget kom
da departementet måtte akseptere at en sammenholdt utviklingsavdeling i ABM-u
ikke var en god ide, og måtte deles opp i tre avdelinger. Det var et skritt
tilbake til tiden før ABM-utvikling. Følges innholdet i NBs notat opp, er
ABM-utvikling ved veis ende. Jeg er sikker på at det er enighet i departementet,
både på politisk nivå og blant byråkratene at dette kan være en interessant
løsning.
For det andre er det blitt rimelig klart at
saken ikke interesserer bibliotekfolket. Et par redaktører forsøker å oppildne
til debatt. Landets mer enn 500 biblioteksjefer, jeg får starte med dem,
forholder seg i ro. Likeså et 50-talls forskere ved landets varianter av
bibliotek-, museums- og arkivutdanninger. Dette til tross for at sakens videre
utvikling kan ha betydning. Eller er dette likegyldig?
Når politikere og departement rører ved andre
deler av samfunnslivet, eksempelvis intern organisering av Nasjonalmuseet,
overfylles aviser og fagblader med innlegg fra et spredt spekter av berørte.
For ikke å nevne hva som skjer når noen føler at utsikten fra et gatehjørne
i Gamlebyen i Oslo ikke blir like god når nytt Munchmuseum bygges!
Vi, derimot, samler flere rundt en formålsløs
debatt på VG-nett om et skrullete bibliotektema bedre egnet som sosialt spill
med venner på en fredagskveld med god mat og rikelig med vin.
...og det sier vel en del om hvor mye "vanlige" bibliotekarer mener ABM eller NB bidrar med til vårt daglige virke -minimalt! De bryr deg ikke om oss, vi bryr oss ikke om dem. Muligens trist, men føles ofte sant.
Nei, saken er ikke på noen måte likegyldig, men det finnes andre kommunikasjonskanaler enn blogger eller biblioteknorgelista. Og vi håper optimistisk at noen bruker disse andre kanalene??
God helg
nej, det er en vigtig sag og jeg har bl.a. udtrykt min holdning i en artikel i December nummeret af Bibliotekaren, hvor jeg prøver at se på konsekvensermne af at B-et trækker sig for hele ABM
venligst
Niels WL, dokvit som har en ABM-master, hvor alle 3 dele er sidestillet som det bør være !
Nasjonalbibliotekets ledelse ønsker å styre de fleste sentrale oppgavene i bibliotek-Norge. I Sverige ser det ut til at Kungliga biblioteket kan få et tilsvarende ansvar. Andre land - som Danmark og Storbritannia - har valgt andre løsninger - som fungerer rimelig bra.
Behovet for samordnede nasjonale tjenster er klart økende. Internett er hovedårsaken. Nasjonalbiblioteket har en leder med stor handlekraft og sterk vilje til styring. Derfor er det ikke prinsippielt dumt å legge oppgavene dit.
Hovedproblemet er at NB under sin sterke leder har vist svært liten interesse for å lytte til de mange hundre bibliotekene institusjonen ønsker å tjene.
I likhet med Hans Martin savner jeg den friske debatten. Men det er ikke lett å føre en debatt med institusjoner og myndigheter som svarer med taushet eller offisielle erklæringer. Vi foretrekker å snakke med levende mennesker.
Jeg er klar over at ytringsfriheten står sterkt både hos NB og Kulturdepartementet. Men de som er ansatt i disse organisasjonene - og som måtte mene noe annet enn ledelsen - velger klokelig å holde kjeft.
"De kan ikke si noe", hører vi i kaffepausene. Det hemmer i noen grad den opplyste offentlige samtale.
Flere enn Hans Martin Fagerli, bl.a. Kari Frodesen i Bibliotekaren, overser her at NBF med flere har uttalt seg om dette opptil flere ganger de siste månedene:
http://tinyurl.com/y9yegrt
http://tinyurl.com/yzxwjm5
http://tinyurl.com/ykh8wlu
http://tinyurl.com/yz9ze6v
Dette er nok et eksempel på at nettdebatter ikke "tar av" fordi folk føler at det meste alt er sagt. Og sagt bra nok.
Jeg kan for øvrig melde at siden nyhetsoppslaget med notatet ble lagt ut har vi på NBF-veven hatt 1096 nedlastinger av det, mer enn de aller fleste artiklene på så kort tid. Så lysten til å LESE om det er i alle fall ikke liten.
Fagerli skriver for øvrig om "det "hemmelige" notatet" - med "hemmelig" i anførsel. Ja, dette er hemmelighold av en prosess om ei vesentlig omorganisering som angår mange både direkte og indirekte. Fokuset på et enkelt notat hadde vært minimalt om de ansvarlige hadde gitt vanlig innsyn og invitert til åpen debatt.
At massemedia ikke interesserer seg er ikke så enestående som Hans Martin vil ha det til. Kjendis- og dramafaktoren avgjør. Men faktisk vil det vise seg i det kommende døgnet at riksmedia ikke ignorerer dette fullstendig.
Jeg skal ikke svare for Hans Martin Fagerli og Kari Frodesen, men bare en kort replikk til Anders Ericson:
Det er bra at NBF uttaler seg på NBF-veven. Det hører til oppgavene dine å få i stand det, der gjør du en god jobb. Men uttalelser fra NBF er kun innspill til en debatt - og ikke selve debatten. Den er det ikke mange spor etter.
Så har jeg hørt intervjuet i NRK P2 med bl.a. Anne Hustad. To ganger. Det er risikosport å la seg intervjue av media, og man er i liten grad herre over hva som klippes bort og hvordan saken framstilles. En alminnelig kulturinteressert lytter sitter igjen med følgende:
- NB vil nå bestemme over folkebibliotekene
- NB har fått i oppdrag å digitalisere norske bibliotek (intervjuer formulerer seg slik)
- NB vil komme til å forfordele seg selv om de også skal ta forvaltningsoppgaver
Alt blir feil, og det hørte nok NB og KUD også. Folkebibliotekene er og forblir et kommunalt ansvar, at NB skal digitalisere norske bibliotek er journalistisk visvas, og departementet kan finne gode løsninger på hvordan bukken kan passes på hvis den kommer for nær havresekken
Det jeg savner er et forsvar for abm-ideen tuftet på tanken om at abm utgjør våre "kjelder til kunnskap og kultur". Det er jo ABM-utvikling som institusjon som angripes! Bør man ikke søke støtte hos Norges museumsforbund, eller er vi kommet så langt at ingen av de "berørte parter" som stortingsvedtaket nevner i forbindelse med videre handsaming av saken er veldig opptatt av ABM-us skjebne? Eller har departementet tanker om selv å trekke sterkere i trådene framover?
Det nå ikke fullt så hemmelige notatet fra NB er ganske tydelig på hva man vil der i huset. NBF ville tjene på å komme ut med et klart abm-standpunkt som i mindre grad er preget av polemikk mot hva NB vil, slik inntrykket blir etter dette intervjuet.
Jeg tror fortsatt på abm, og mener at vi kun er i startfasen for hva feltet kan utvikles til i god samforståelse mellom de tre sektorene. 10 år er minimum for å utvikle en ny institusjon til en levedyktig, synlig og framtidsrettet organisasjon.
Det er her NBF må forankre sin argumentasjon. Da kan man også tillate noe grenserydding mellom NB og ABM-u. Å angripe NB for at de ikke vil utføre de oppgaver de kan bli pålagt godt nok, er en tvilsom taktikk overfor et NB som er mer offentlig tilstede og med betydelig mer tillit i departementet enn denne institusjonen har vært kjent for på lenge.
E-bøker og KUNDEBEHOV
Kundebehov?? Spurte du passasjerene p...
Der man bannlyser bøker…
Student i bibliotekfag - Kva for ei N...
Store Norske Kunnskapsbase
Digital Nasjonal Kunnskapsbase - Jeg ...
Et ubehagelig spørsmål
Hva med møteplassen - Man kan finne k...
Bibliotekets rolle i en digital overflodsverden
OpenLibrary - Ser at Stewart Brand -&...