"Hva gjør e-boka med norske bibliotek? Vil stadig mer digitalisering av innholdet i bibliotekene føre til mindre bruk av det fysisk biblioteket? Hva må skje om biblioteket skal fortsette å være et tilbud folk faktisk bruker? Kan bibliotekene lære noe av måten Litteraturhuset i Oslo drives? Eller har folkebibliotekene mer å lære av Idea Store i London?"

      Med denne innledningen inviterte Norsk tidsskriftforening og Prosa-redaktør, Karianne Bjellås Gilje, til samtale om "Framtidens bibliotek" på Litteraturhuset i Oslo 14. november.

      Folkebibliotekene må svare ja til begge spørsmålene. De må åpne seg enda mer for omverdenen i årene som kommer. En forutsetning for det er ny kompetanse, nye profesjoner og nye organisasjonsformer - under det gamle bibliotektaket. Å holde fast ved det tradisjonelle biblioteket som er bygd opp omkring fysiske samlinger og magasiner, er å bevege seg framover med blikket i bakspeilet.

Men hva skal biblioteket være og hva skal de ansatte gjøre, når de fysiske samlingene mister sin status og sin viktige posisjon i en framtid som vi vet blir digital? Det vil selvsagt alltid finnes papirbøker i et bibliotek. Vi bruker fortsatt stearinlys til kos og hygge, selv om de ikke har noen praktisk nytte. Mange samler fortsatt på frimerker og mynter, selv om samlingene i seg selv sjelden har noen verdi. Noen kjøper fortsatt vinylplater. Men tilbudet av papirbøker, tidsskrifter, aviser og cd-plater og dvd'er, vil bli marginalt og på ingen måte det som kan forsvare en offentlig satsing på bibliotek.

      Det vil bli frigjort mye tid i det nye biblioteket blant annet fordi man slipper alt det praktiske arbeidet som er knyttet til å kjøpe inn, klargjøre, låne ut og kassere bøker og CDer. En naturlig utvikling for folkebibliotekene kan være å legge mer vekt på aktiviteter, formidling og aktiviteter innenfor kunnskapsmessige og kulturelle rammer.

Tilbake til spørsmålet "Litteraturhus eller Idea Store?" Svaret må bli: Begge deler. Det betyr ikke at folkebiblioteket skal bli litteraturhus eller speilbilder av Idea Store. Litteraturhuset i Oslo har et annet formål enn Deichman. Og selv om vi har noen titalls tusen innvandrere i de største byene i Norge, er forholdene her helt usammenliknbare med dem vi finner i Londons East End. Men det går an å låne noen ideer, la seg inspirere.

      Ved å kombinere Litteraturhusets borgelige stil med Idea Storens sosiale profil, kan biblioteket favne vidt, både høyt og lavt. Men forutsetningen for å kunne omsette inspirasjonen fra disse nokså polariserte institusjonene til praktisk handling, er at man har den rette kompetansen innenfor veggene.

      Jonas Svartberg Arntzen ved Drammensbiblioteket var en av deltakerne i panelet i Litteraturhuset 14. november. Han har ved flere anledninger, i Dagbladet og Bok og Bibliotek, etterlyst større profesjons- og kompetansebredde i det framtidige biblioteket. Han gjentok det her på seminaret. Men for å rydde all tvil til side, understreket han også: - Jeg digger bibliotekarer!

      Jeg tror han er inne på noe vesentlig. Et framtidig folkebibliotek av en viss størrelse må ha bibliotekarer, selvsagt. Det er det ingen tvil om. Men kanskje like viktig er det å ha pedagoger, medievitere, ungdomsarbeidere, designere og kulturformidlere i staben. I forhold til en slik blanding av profesjoner, blir Høgskolen i Oslo, avd. JBI, bare en av flere rekrutteringskanaler til biblioteksektoren.

- Odd Letnes, redaktør

Kommentarer

Legg til S RSS

Skriv kommentar
Navn:
Email:	do not notifynotify
Website:
Tittel:
UBBKode:	-farge-aquasvartblfuchsiagrgrlimemaroonnavyolivenlillarstealhvitgul -st-veldig litenlitenmediumstorveldig stor

Powered by !JoomlaComment 3.26

3.26 Copyright (C) 2008 Compojoom.com / Copyright (C) 2007 Alain Georgette / Copyright (C) 2006 Frantisek Hliva. All rights reserved."