- Noen tanker i kjølvannet av professor Ragnar Audunsons artikkel, "Er det for mange fotballspillere på landslaget?"

Av Lena Hillestad, leder i Kulturforbundet - en yrkesorganisasjon i Delta og YS

Hvem definerer hva som er de sentrale oppgavene og verdiene i bibliotek? Lov om folkebibliotek gir en god pekepinn, men er samtidig så romslig at den gir mulighet for utprøving av nye kulturuttrykk og teknologier. Bibliotekene må ta på alvor en ny generasjons ønsker og krav. Bibliotek er ikke lenger bare steder for informasjonssøking men levende møteplasser der det også må være plass til spill og andre kulturuttrykk.

     Norsk bibliotekvesen er i rivende utvikling. Det er et problem dersom utdanningsinstitusjonene ikke ser dette.

Mangfold. Bibliotek er mangfoldige og innholdsrike, de er sentre for informasjon, kunnskap og kultur. De er også med på en utviklingskarusell der nye forventninger fra publikum fører til nye arbeidsoppgaver, nye arbeidsmetoder og nye teknologier som påvirker hverdagen. For å være best mulig rustet til å møte framtida, trenger bibliotekene ansatte med solid og allsidig kompetanse.

     Mye har skjedd siden bibliotek var boksamlinger og bibliotekarene hadde en tilbaketrukket, opphøyet rolle. Oppgavene var ikke så allsidige og de var klarere definert enn de er i moderne bibliotek. Hverdagen i mange bibliotek er nå at alle ansatte må dele på de arbeidsoppgavene som er. Da er gjensidig respekt et nøkkelord.

Holdninger. Det er derfor overraskende og nedslående å oppdage at det fremdeles finnes holdninger om at bare en yrkesgruppe, bibliotekarer, skal arbeide i bibliotek, slik det fremgår av Ragnar Audunsons artikkel, "Er det for mange fotballspillere på landslaget?", i Bok og Bibliotek nr 5/09 (nettpublisert 1.11.09). Dette bør være forhistorisk i et moderne samfunn. Det som gjør dette spesielt betenkelig, er at slike utspill er egnet til å vekke mistanke om at dette er den rådende holdningen i institusjoner som utdanner framtidige bibliotekarer.

Utdanningen. Det er mange eksempler på at ansatte med annen profesjonsbakgrunn har blitt møtt med motstand av bibliotekarutdannede kollegaer. Tanker fra gammel tid om at det bare skal finnes en yrkesgruppe i bibliotek lever fremdeles. Dette tyder på at det er en grunnide mange har fått med seg i utdanningen og at det derfor bør gjøres noe med innholdet i bibliotekarutdanningen.

     I moderne bibliotek er det behov for mange yrkesgrupper. Ingen bestrider at bibliotekarkompetanse er viktig og nødvendig. Men det er naivt å tro at bibliotekarer - eller en hvilken som helst yrkesgruppe, kan beherske alle arbeidsoppgaver like godt. Eller at de ønsker å utføre alle arbeidsoppgaver. Arbeidslivet er fullt av historier om arbeidsplasser som ikke fungerer optimalt på grunn av profesjonskamp. Og vi har vel alle møtt faglig dyktige personer som har blitt dårlige ledere. Det er misbruk av god kompetanse som kunne vært bedre utnyttet.

Dårlig utgangspunkt. Dersom holdninger i utdanningsinstitusjonene bidrar til at bibliotekarstudenter får med seg slike tanker når de skal ut i arbeidslivet og møte kollegaer med annen profesjonsbakgrunn, er det et dårlig utgangspunkt for en positiv utvikling av bibliotekene. Det er også et dårlig utgangspunkt for å utvikle gode kollegiale forhold. Spesielt negativt er det dersom de som får lederposisjoner og skal ivareta kollegaer fra mange yrkesgrupper, ikke klarer å frigjøre seg fra dette tankegodset.

     Gjensidig respekt er vesentlig for å utvikle et godt arbeidsmiljø. Det finnes mange flotte, dyktige bibliotekarer, akkurat slik det finnes mange flotte, dyktige ansatte med annen faglig bakgrunn. Å legge opp til profesjonskonflikter bidrar ikke til å bygge opp en velfungerende institusjon.

     At det er mange forskjellige yrkesgrupper ansatt i bibliotek, viser ferske tall fra Buskerud der det er 160 årsverk i bibliotekene. 60 av disse er besatt av bibliotekarer. 100 har annen profesjonsbakgrunn. Det er også tankevekkende at lederne for de bibliotekene som ble kåret til Norges beste og nest beste folkebibliotek i 2009 ikke er bibliotekarer, men har annen profesjonsbakgrunn.

Kundeperspektivet - en trussel? "Bruker" er en mye brukt benevnelse på de som besøker bibliotekene. Noen uttrykker engstelse for at brukerbegrepet skal bli borte til fordel for tanken om at de som besøker bibliotekene skal kalles kunder. Dette gjenspeiler også holdninger fra en annen tid. En som blir definert som bruker har ingen makt. Vedkommende må forholde seg til det tilbudet som blir gitt. Makten ligger hos bibliotekaren.

     En kunde, derimot, kommer på sine egne premisser, med sine behov og ønsker. En kunde utøver makt ved å stille krav til bibliotekets tilbud. Ved å våge å se på brukeren som om vedkommende er kunde, tar bibliotekene personen på alvor.

     Det blir da viktig å vektlegge serviceaspektet. Service øker kundens verdi i forhold til institusjonen. Du er mer imøtekommende mot en kunde: Hva kan jeg hjelpe deg med? I en tid da bibliotekene er utsatt for konkurranse og press fra mange hold, blir det stadig viktigere å gi et attraktivt tilbud. Publikum kommer til biblioteket på egne premisser og ikke på bibliotekets/bibliotekarens.

     I vårt moderne samfunn har forbrukerne stor makt og etterspørsel definer i stor grad tilbudene. Publikum kan velge bort bibliotekene hvis de ikke oppleves som interessante.

Nye ideer og modeller. Istedenfor å legge opp til profesjonskamp, bør vi alle være opptatt av hvordan vi kan sikre bibliotekene en fortsatt rolle i framtidens samfunn. Det er ikke slik at fordi vi som er ansatte vet at det tilbudet vi har er godt, så kommer publikum automatisk. Mange tror de vet hva et bibliotek er: Mørke lokaler, bibliotekarer som hysjer og lukt av støv i luften. Moderne mennesker har andre krav, tilbudet må være attraktivt nok til å vekke deres interesse slik at de oppdager bibliotekenes muligheter.

     Både bibliotekarutdanningen og alle som har biblioteket som arbeidsplass, uavhengig av profesjonsbakgrunn, må ta inn over seg at det er viktig å prøve ut ideer og andre modeller enn de tradisjonelle. Nye arbeidsoppgaver og nye arbeidsmetoder, krever bredere kompetanse og flere yrkesgrupper. Gode team er gjerne satt sammen av folk med ulik faglig bakgrunn og forskjellig personlighet.

Større perspektiv. Det er ofte overraskende å se hvor mange diskusjoner i bibliotekmiljøet som handler om form istedenfor innhold. Det er viktig å løfte blikket og se over profesjonsgrensene og oppdage alle mulighetene som ligger i å bygge innholdet i framtidens bibliotek sammen. Bibliotek er mulighetenes sted!

     Sett i et arbeidslivsperspektiv handler dette også i høy grad om å skape trygge og attraktive arbeidsplasser for alle yrkesgrupper som arbeider i bibliotek.

Ragnar Audunson: Er det for mange fotballspillere på landslaget?

Øyvind Svaleng: Noen apropos til Audunson

Kommentarer

Legg til S RSS

Skriv kommentar
Navn:
Email:	do not notifynotify
Website:
Tittel:
UBBKode:	-farge-aquasvartblfuchsiagrgrlimemaroonnavyolivenlillarstealhvitgul -st-veldig litenlitenmediumstorveldig stor

Powered by !JoomlaComment 3.26

3.26 Copyright (C) 2008 Compojoom.com / Copyright (C) 2007 Alain Georgette / Copyright (C) 2006 Frantisek Hliva. All rights reserved."