Av Øyvind Svaleng, Drammensbiblioteket

For å fortsette spørsmålsrekken til Audunson: Er det for mange skuespillerutdannede skuespillere på Nasjonalteateret? Neppe, der driver noen med kostyme, noen driver med lys og lyd, noen med sceneteknikk. Felles for dem alle er at de jobber mot et felles mål - å skape best mulig teater. Da må de samarbeide på tvers av fagområder innad i samme bedrift. Det er visst bare i kulturinstitusjonen folkebibliotekene at Audunson tenker seg én yrkesutdanning som den eneste riktige for at bibliotekene skal kunne utvikle seg sunt.

Bibliotekarenes bibliotek. Nå er jeg enig med Audunson i at det bør ligge solid bibliotekfaglig kompetanse i bunn for å drive et bibliotek, særlig dokumentsamlingen. Det vil si mennesker som kan katalogisering og klassifisering, og som kan ta rede på hvordan man best order og luker i en stor dokumentsamling, samt søke og finne informasjon gjennom de verktøyene man har til rådighet. Samtidig må jeg jo spørre meg selv etter vel to år i biblioteklandskapet om det virkelig er slik at denne fagutdannelsen man tilbyr på Høgskolen i Oslo sikrer et bibliotek i alle bauger og kanter?

     Da tenker jeg ikke minst sett i et framtidsperspektiv.

     Poenget er ikke å fjerne bibliotekarer fra bibliotekene, men at bibliotekene i framtiden tenker over om det ikke er sunt å rekruttere andre yrkesutøvere for å skape et bedre helhetsprodukt. Slik Audunson argumenterer, kan det virke som om bibliotekene er til for bibliotekarene først og fremst.

Sunn bredde. Er det noe jeg har erfart innad i kulturinstitusjoner så er det at ulike bakgrunner er sunt. Det er sunt for det helhetsproduktet vi skal levere, det er sunt for arbeidsmiljøet, for idemyldringen, for publikum og for utviklingen at ulike bakgrunner møtes og tvinges til å jobbe sammen. Det er ikke alltid så idyllisk og konformt, men det er definitivt produktivt.

     Jeg er sikkert på at folkebibliotekene bør ta på alvor at de er nettopp kulturinstitusjoner som er der for sitt publikum - ikke dokumentlagre tuftet på fornuftige - men for de fleste diffuse - teoretiske verdier. Disse verdiene er heller ikke magiske formler man sitter på bibliotekhøyskolen og filosoferer over og som er umulige å forstå for andre. Bibliotekloven sier det viktigste, vi trenger ikke mystifisere bibliotekene mer enn nødvendig.

Apropos 1: Spill i bibliotek er ingen døgnflue, den har vært der i flere år og er en demon det skal bli vanskelig å drive ut, selv med professoral assistanse. Spill i bibliotek er også kommet på plass som et eksperiment. Mange eksperimenter viser seg å være døgnfluer og det ingenting galt i å prøve å feile. Man mister ikke nødvendigvis fokus på hovedoppgavene av den grunn.

Apropos 2: Når en person som oppspøker et bibliotek kaller seg kunde, ser på seg selv som kunde, oppfører seg som en kunde og beveger seg som en kunde - da er han vel også en kunde?

Les Ragnar Audunsons artikkel her.

Kommentarer

Legg til S RSS

Dag-Even M. Torsøe  - apropos...   |06-11-2009 12:03:31 Godt skrevet! Og dere får vel egentlig ta innleggene mot artikkelen deres som komplimenter, i og med at de enten har bestått av Peer Gynt-sitater og poesi eller dårlig skjult hersketeknikk og mer eller mindre abstrakte metaforer... Og er det dessuten for mange bloggere på denne bloggposten?... Svar | Siter

Skriv kommentar
Navn:
Email:	do not notifynotify
Website:
Tittel:
UBBKode:	-farge-aquasvartblfuchsiagrgrlimemaroonnavyolivenlillarstealhvitgul -st-veldig litenlitenmediumstorveldig stor

Powered by !JoomlaComment 3.26

3.26 Copyright (C) 2008 Compojoom.com / Copyright (C) 2007 Alain Georgette / Copyright (C) 2006 Frantisek Hliva. All rights reserved."