Av Bjarne Bjerklund, frilanser

Hvilke lesebrett blir tilgjengelige? Skal e-bøkene slå an i markedet trenger vi gode tekniske løsninger, vi trenger en e-Reader eller en Kindle som gjør at folk har lyst til å bruke den. Det finnes et par lesebrett tilgjengelige i Norge, men fra det jeg har sett så langt er de ikke gode nok til å slå an. Skal lesebrettene bre seg i markedet må nok også prisen ned, ellers er jeg redd betalingsvilligheten til brukerene vil bli relativt lav, noe som bringer meg over til neste spørsmål.

Hva kommer e-bøkene til å koste? Bransjen sjonglerer fremdeles med tanker rundt prissetting. Det som i første omgang er klinkende klart er at nye e-bøker vil, som fysiske bøker (papirbøker), være omfattet av faste bokpriser i utgivelsesåret og fram til 1. mai året etter. CappelenDamm har allerede begynt med e-bøker gjennom digitalbok.no, men foreløpig kun innen backlisttitler. Prisnivået der ligger på 20 prosent under pocketpris, noe som betyr at prisen ligger på 79 kroner. Ikke så ille med tanke på at et musikkalbum koster rundt det samme på iTunes.

     Det er lite trolig at forlagene kommer til å eksperimentere med prisene på nye bøker med det første, selv om det er nettopp dette som er en av fordelene med digital distribusjon. I første omgang vil nok dette være på grunn av frykt for synkende verdi, men mye av årsaken ligger i bransjeavtalens krav om fastpris. Det er allikevel utopisk av forlagene å tro at markedet vil akseptere en e-bokpris på nye bøker som skal ligge 20 prosent under hardcover. En bok på 350 kroner vil da ligge på 280 i e-bokformat, noe som er uakseptabelt for en e-bok.

Nettopp fastprisen kommer til å fremstå som reneste marerittet for forlagene i denne sammenheng, for hvis salg uteblir ene og alene pga pris er det tilnærmet umulig å drive markedstilpasning.

Hvilke bøker vil være i basene? Bokbasen regner med å være i gang på senhøsten, eller i det minste før jul, men det gjenstår å se hvor mange titler de ender opp med. Inntektsgrunnlaget for databasen ligger i en avgiftsordning for e-bok-tittel som legges inn i basen, men den skal visstnok være overkommelige også for mindre aktører. Elittera(eBokbasen) på sin side har lagt seg på en litt annen linje, og finansierer basen gjennom boksalg heller enn en registreringsavgift. I en digital verden er volum "the great enabler", så selv om Elittera i første omgang retter seg mot mindre utgivere er nok dette rette måten å gå frem på.

     Utover det rent finansielle aspektet er blir det interessant å se hvordan forlagene kommer til å håndtere backlisten pre-elektronisk lagring. Forlagene har nemlig ikke elektroniske filer fra lengre tilbake enn sent på 80-tallet, og eldre backlist finnes derfor kun i print. Nasjonalbiblioteket driver forøvrig på med en massiv digitalisering av arkivet sitt, og mange av bøkene kommer i PDF format etter hvert, desverre er disse filene ikke gode nok til å legges direkte i bokdatabasene og vil kreve en god del ekstraarbeid for å fungere optimalt i e-boklesere.

Hvilke format blir tilgjengelige? De siste årene har det skjedd en ensretting innen bokbransjen internasjonalt, det er derfor ikke så rart at Bokbasen har bestemt seg for å bruke PDF og epub. Årsaken til at det brukes to forskjellige format er at de har hver sine bruksområder. Epub baserer seg på xml og flytende tekst, noe som gjør det optimalt for tekstbøker men dårlig egnet for bilder og annen grafikk. PDF derimot er en flott løsning for fulldesignede bøker med høy bruk av grafiske virkemidler.

     Kindle, som vi har hørt så mye fint om, bruker sitt eget format .mobi, utviklet av et selskap Amazon forøvrig eier. Det kan fort ende med at .mobiformatet blir inkludert i databasen her i norge om Kindle skulle slå an, men ettersom Kindle støtter disse andre formatene er dette lite trolig.

Hvor skal man kunne kjøpe e-bøker? Slik det ser ut nå må bøkene kjøpes gjennom internettportaler, noe som gjør at det er lite trolig at jeg selv går til anskaffelse av et lesebrett ved første korsvei. En fullintegrering av bokdatabasen som salgsledd og e-bokleseren som distribusjon til kunde ville vært optimalt for både kunde og forlag, og det er underlig om bransjen ikke har vurdert dette.

     Slike integreringer eksisterer allerede for iPod(med iTunes) og Kindle(med Amazon), og er nok et av elementene bak suksessen for nettopp disse produktene. Det er mulig dette har vært oppe til diskusjon, og at bransjeavtalen legger en demper for det, men det er en løsning markedet hadde foretrukket fremfor å gå igjennom et fordyrende mellomledd.

Hvilke begrensninger legges på ebøkene? Digital Rights Management(DRM) har blitt et onde for forbrukere, og det er lett å forstå frustrasjonen. Når en kjøper en bok/CD/film så er det ikke det fysiske produktet man kjøper, men en brukerlisens, så for den kommersielle biten av bransjen er det unaturlig å se på aktive DRM beskyttelser. Den sannsynlige valget blir en passiv løsning, en slags vannmerking av produktet for å vise til hvem som kjøpte det og flere forlag i utlandet har allerede tatt denne løsningen i bruk.

     Det finnes allikevel ett område i bransjen hvor aktive DRMer vil kunne brukes, og det er innenfor biblioteksektoren. På denne måten kan man hindre at ikkekommersielle kopier spres parallelt med kommersielle kopier.

Vil basen utvides til å inkludere print on demand(POD) muligheter? Misforstå meg riktig, e-bøker er spennende og viktig men de kommer troligen ikke til å gi den effekten forlagene er ute etter. Skal en effektivisere bransjen er det nettopp POD som må investeres i. I dag er det kun to nevneverdige POD-konsept i Norge: Koloritt forlag og pensum.no, men skal en se på den beste utnyttelsen av POD modellen så langt må en til USA.

     Lightning Source(en del av Ingram) baserer seg på å trykke opp bøker som er ute av trykk i det amerikanske markedet. Konseptet deres er sentralisert og krever en dyr maskinpark og høy omløpshastighet, men det finnes en mulighet for en desentralisert modell. Dette kan gjøres ved at man plasserer maskiner ved utsalgsstedet, som trykker bøkene og binder dem inn. Jason Epstein, mannen bak trade paperbacks, er en av grunnpillarene bak Espesso Book Machine, en maskin som gir POD-bøker en nominell trykketid på fem minutt. Disse bøkene er selvfølgelig dyrere å trykke pr. enhet, men totalkostnadene blir mindre da man kutter bort fordyrende ledd som frakt og lagerhold.

     I første omgang vil ikke bokbasene her til lands ha nok bøker til å forsvare et slikt konsept, men med en kobling opp mot Lightning Source og andre bokdatabaser i utlandet i tillegg til bokbasene i Norge vil en ha et volum som er utrolig mye større enn en normal bokhandel i Norge i dag. Det som er utrolig spennende i den sammenheng er at utvalget vil bare bli større, og lokale bokhandler vil til slutt ha noe som kan sammenlignes med Amazon på nettet.

     Vi har en lang vei å gå, men vi går i det minste i riktig retning. Nå gjenstår det bare å se om bransjen er klar for de endringene de har satt i gang.

Kommentarer

Legg til S RSS

Bjarne Bjerklund  - En liten oppdatering     |20-08-2009 23:26:48 Dagens næringsliv kunne nylig melde at det ser ut til å bli forsinkelser på den nye felles databaseløsningen. Nettopp fordi de ikke har fulgt med i svingene og funnet svar på utfordringene i artikkelen. I grunn ganske trist, men ikke uventet. Svar | Siter

Skriv kommentar
Navn:
Email:	do not notifynotify
Website:
Tittel:
UBBKode:	-farge-aquasvartblfuchsiagrgrlimemaroonnavyolivenlillarstealhvitgul -st-veldig litenlitenmediumstorveldig stor

Powered by !JoomlaComment 3.26

3.26 Copyright (C) 2008 Compojoom.com / Copyright (C) 2007 Alain Georgette / Copyright (C) 2006 Frantisek Hliva. All rights reserved."