Det som provoserer meg mest i Svaleng og Arntzen sin artikkel, er naturlegvis ikkje synspunktet at fleire yrkesgrupper enn bibliotekarane bør arbeide i biblioteka. Alminneleg sunn fornuft tilseier at mangfald er positivt. Men om ikkje dei to hadde eit viktigare ærend, hadde dei neppe skrive ein heil artikkel.

Av Finn Sindre Eliassen, Ålesund bibliotek

Kva er dei ute etter? Kva motiverer åtaket på bibliotekarane? Kva er ærendet? Jau, Arntzen og Svaleng er ute etter å nedvurdere skriftkulturen. I ingressen til artikkelen ovanfor står dette:

      "I en tid da ord skrevet på papir var den viktigste kilden til kunnskap og læring, oppsto bibliotekene. Slik er det ikke lenger. Internett, film, musikk og dataspill er i dag minst like viktige kilder til kunnskap. Men norske bibliotek domineres fortsatt av bibliotekarar som liker å lese".

      Svaleng og Arntzen må gjerne meine dette, men er det rett? Nei, det er dansande gale. Bøker trykte på papir - og naturlegvis tidsskrift og aviser - står i ei heilt spesiell stilling når vi skal lære, tileigne oss kunnskap i ei tid med mykje fragmentert informasjon. Der er motstand i ei bok. Ho krev noko av oss. Det vi les, arbeider vi med, kategoriserer og set i samanheng med ting vi veit frå før. Og papir er eit fantastisk stoff. Bøker kan stå i bokmagasinet i fleire hundre år; kan lesast på tvers av generasjonane; gjere ein samtale mellom levande og døde mogleg.

Luftig og laust

Eg liker å sjå bokhylla som ein stige vi kan bruke for å klatre opp og vinne menneskeverd.

      Dette betyr ikkje at eg meiner biblioteka for all framtid skal sjå ut som dei gjorde på 1950-talet. Tanken om biblioteket som møteplass er tiltalande og har assosiasjonar langt tilbake i tid. Kva møteplassen skal brukast til i tillegg til samtalen, er ei anna sak som det kanskje bør vere opp til brukarane å avgjere. Og for all del bør biblioteket opne dørene for nye medium og kulturuttrykk. Men kvifor ikkje tenkje at bøkene kan ha sin plass i lag med alt det nye?

      Eitt spørsmål i tilknytning til artikkelen ovanfor er kva for institusjon som skal ta over ansvaret for oppbevaring og formidling av skriftkulturen når biblioteka abdiserer og går inn på ungdomsklubbane, sjekkestadene og internettkafeane sin arena. Der er mange møtestader der ute, men ingen er som det ikkjekommersielle biblioteket.

      Det noko rart med mykje av det som vert skrive om det digitale, det virtuelle. Det er så luftig og laust og lite forpliktande. Når vi veit at til og med store bibliotek i Noreg har svært dårlege heimesider på internett, kunne det vere eit startpunkt å forbetre dei? Eg trur altså det. Naturlegvis er dette berre eit døme.

      Til slutt: det er grunnleggande feil å setje det fysiske biblioteket opp mot det virtuelle. Det er ein stad i skjeringspunktet mellom dei to vi må arbeide.

Kommentarer

Legg til S RSS

Jonas Svartberg  - Papirfetisjisme   |15-06-2009 06:24:14 Her var det mye rart å ta tak i. Til å være opptatt av skriftkulturen så er du ikke imponerende god til å tolke det vi skriver. Bare for å gjøre det helt klart med en gang: Vi er på ingen måte motstandere av papirboka! Hvordan kan du påstå at vi nedvurderer skriftkulturen? Skrift er da skrift om det står på et ark eller en skjerm. Ord på papir står ikke lenger i en særstilling da skjermlesing er i ferd med å gå forbi papirlesing. Greit nok at vi leser forskjellig på papir og skjerm, på skjerm skummer vi teksten mer og på papiret fordyper vi oss, men det er ingen grunn til å tro at det vil forbli sånn. Ny teknologi (e-blekk og lignende) og nye generasjoner, som er flaska opp på skjerm, vil også flytte lesing som krever konsentrasjon over på skjerm. At vi ikke lenger slår opp i et papirleksikon, papirtidsskriftenes utfasing i fagbibliotekene og papiravisenes sakte død peker i hvert fall i den retningen. Og du må gjerne sørge over dette, Finn Sindre, men ikke la kjærlighetsforholdet ditt til cellulosen hindre deg i å se alle fordelene med digitale tekster. Uansett har vi vel aldri skrevet at vi ønsker å fjerne papirbaserte medier fra biblioteket? Og er det ikke litt rart at vi bruker det skrevne ord til å nedvurdere skriftkulturen? Papir er en fantastisk oppfinnelse ja, men snakker vi bevaring, er vel digital bevaring ganske overlegen? Jeg vet ikke hvem som er mest luftig jeg? Vi strebet etter å være så konkrete som mulig, mens du skriver om samtaler mellom levende og døde, og om bokhylla som en stige man skal klatre opp for å vinne menneskeverd. Det er viktig å ivareta bibliotekenes rolle som ikke-kommersielt lavterskeltilbud, men hva er det som er så farlig med å tiltrekke seg aktive ungdommer, folk uten pc hjemme og single på jakt etter kjærlighet? Vi bør kjennes igjen på mangfoldet ikke ensrettinga. Selvsagt er det feil å sette det fysiske biblioteket opp mot det virtuelle, de utfyller hverandre. Har vi påstått noe annet? Svar | Siter

Vidar Ringstrøm   |19-06-2009 14:01:30 >Papir er en fantastisk oppfinnelse ja, >men snakker vi bevaring, er vel digital >bevaring ganske overlegen? Det er snarere motsatt. Papir er klart overlegent digitale bevaring enn så lenge, og bedre enn papir er stein! Svar | Siter

Jonas Svartberg   |19-06-2009 14:27:56 Og enda bedre enn stein er diamant;) Svar | Siter

Finn Sindre Eliassen   |19-06-2009 13:22:10 Til grunn for Arntzen og Svaleng sin artikkel ligg ei kortslutning som dei sjølve formulerer slik: "I en tid da ord skrevet på papir var den viktigste kilden til kunnskap og læring, oppsto bibliotekene. Slik er det ikke lenger. Internett, film, musikk og dataspill er i dag minst like viktige kilder til kunnskap. Men norske bibliotek domineres fortsatt av bibliotekarer "som liker å lese". "Hvor utgangspunktet er som galest, blir tidt resultatet originalest", står det i Peer Gynt ein stad. Kvar har dei dette i frå? Det skulle vel ikkje vere frå bloggen til Tord Høivik? Arntzen og Svaleng går ut med høg sigarføring i artikkelen. Dei vil altså ha nye kostar inn i biblioteka og dei gamle kostane ut. Men synest ha lite forståing for motargument. Kanskje er det likeså greitt å bruke poesi? Her er eit dikt av Arnljot Eggen som har ein viss relevans. Det heiter (Kostebinderiet): Dei gamle kostane feide inn Dei nye feier meir lønnsamt ut Dei gamle kostane feide for framsteg Dei nye feier også for motorvegar Dei gamle kostane sat på saka Dei nye kostane sit med kaka Dei gamle kostane gjekk inn for lov og orden Dei nye vil heller ha meir politi Dei gamle kostane var moralske Dei nye slår seg meir høglydt på brystet Dei gamle kostane flytta på støvet Dei nye kvervlar opp ei tåke der alt lar seg høre Dei gamle kostane står for stagnasjon Dei nye kostane feier seg snøggare bakover Dei gamle kostane står i kråa Dei nye kjem frå eit mye eldre museum Dei gamle kostane feide torget Dei nye treng ikkje vente på nye barbarar. Finn Sindre Eliassen Svar | Siter

Mari Hopland  - ?   |19-06-2009 14:08:19 Jeg forstår ikke hva du mener, Eliassen! "Men kvifor ikkje tenkje at bøkene kan ha sin plass i lag med alt det nye?" Jeg kan virkelig ikke se at Arntzen og Svaleng har sagt noe annet. De er opptatt av mangfold både i innhold, blant brukere og ansatte i bibliotekene. Dvs ikke bare et bibliotek av og for "bok-leserene", men et bibliotek for kultur, kunnskap og informasjon uavhengig av format. For å oppnå det trengs det mange profesjoner, det trengs nye tanker og vi trenger plass til mer enn bare bøker. Hva har det med å nedvurdere skriftkulturen? Svar | Siter

Marte Salvesen  - er dette et argument?   |19-06-2009 14:32:51 Du spiller deg selv en smule ut over sidelinjen med dette innlegget, Finn Sindre. Tror du skal lete lenge etter de som skjønner hva du vil med dette... Ikke svarer du på argumentene som blir fremsatt verken i artikkelen eller svaret på ditt innlegg. Er det mangel på saklig argumentasjon som får deg til å ty til usaklig rabbling? Det er utrolig frekt og litt nedlatende å ikke engang svare saklig på de argumentene som blir fremsatt. Artikkelen ble i all hovedsak skrevet som et forsøk på å få i gang en debatt, ikke for å fornærme deg personlig. Svar | Siter

Øyvind Svaleng     |19-06-2009 16:49:42 Det blir lett mye føleri i bibliotekdebatten. Jeg har for eksempel liten sans for å bruke dikt som argumentasjon - gjennom andres ord framstår man fort som klokere enn man er. Hva Arnulf Øverlands «Du må ikke sove» er blitt tatt til inntekt for er for eksempel mildt sagt ymse. Og nei, jeg føler meg ikke truffet av det - problemet til folkebibliotekene er ikke at det velter fram unge, opstarnasige bedrevitere med høy sigarføring a la undertegnede og Arntzen (gid det var så vel). Problemet er heller at tåkefyrstene og nessekongene har regjert alt for lenge og vært alt for snille og avventende i litt for mange år. Jeg er enig i at papir er et fantastisk stoff som har sin naturlige plass i biblioteket i mange år framover. Men ikke for evig. Mye tyder på at dagen kommer da papiret forsvinner som annet enn et luksusprodukt for samlere og spesielt interesserte, slik LP-platen er i dag. Man kan flisespikke, finne konspirasjoner og maltraktere meninger og enkeltsetninger i vår kronikk, men jeg tror jeg kommer til å få rett når jeg sier at papirboka per i dag er i ferd med å fases ut og at folkebibliotekene vil gjøre det samme om man ikke tenker nytt omkring formidling og oppgaver. Papir er altås ikke noe magisk Harry Potter-stoff som ikke kan erstattes av noe bedre - lar man kjærlighetsfølelser for et dødt materiale få råde befinner bibliotekene seg bokstavelig talt i granskauen. Hva som er best til å bevare kulturarven for ettertiden av papir og digitale medier er dessuten uinteressant i denne sammenhengen. Folkebibliotekene er ikke først og fremst boklagre og bevaringsanstalter for cellulose i hundreårsperspektiv, selv om urovekkende mange i bransjen ser ut til å tro at de er det. Poenget var at man må tenke videre enn papirboka og bibliotekarkunnskap når man skal definere hva som er kunnskap og hva som skal prege dagens og morgendagens bibliotek. Viktigere enn å nedlatende kalle en suksessfull dataspillsatsing for ungdomsklubb er det å gjøre noe kreativt og framtidsrettet selv i forhold til kjerneoppgavene definert i bibliotekloven. Folkebiblioteket er i en krise, forstått som et avgjørende vendepunkt, slik blant andre avisene, plateselskapene, platebutikkene og bokhandlerne er og har vært det før oss. Mye tyder på at mange innen disse bransjene gjorde store feil som har skadet dem mer enn det som var nødvendig. Feil vi ikke trenger å gjenta fordi vi møter utfordringene litt seinere enn kulturformidlere i privat sektor. Jeg skulle ønske vi diskuterte det og ikke papirets fantastiske egenskaper. Svar | Siter

David Beadle  - På vegne av kven?   |20-06-2009 02:14:16 Eg arbeider sjølv i eit bibliotek (og les langt færre bøker enn gjennomsnittsbrukaren eg betener) som held til i eit kjøpesenter. I dette kjøpesenter er ikkje det lenger muleg å kjøpe musikkinspelingar på plate, men vi har eit utval framleis som eg trur eg litt betre enn det mange tilsvarande bibliotek har. Det er ikkje klart for meg om Øyvind Svaleng vil meine dette er ein situasjon som viser at den private sektoren er snarare å vere tilpasningsdyktige enn det offentelege, eller om det er eit godt øyeblikk for den offentelege aktøren å unngå feilane på marknadsplassen. Men eg vil gjerne la han bedømme vår kreativ og framtidsretta reaksjon. I desember og januar satt vi oss grundigare inn i kva som er aktulet innan musikk. Det var eit godt tidspunktet - leiande musikkaviser og -tidsskrift hadde laga lister over dei 10, 20, etc meste interessante plateutgjevingar i 2008. Det var berre å samanlikne anmeldingane. Vårt innkjøp ut frå dette var ikkje noko stor satsing. Vi er ikkje heilt tilpasningsudykyig i biblioteket og gjer våre små grep. Interessa derimot var stor blant dei unge, og det har vore den mest vellykka tilpasning vi har gjort. Fjorårets utlånstal av cdar er alt passert! Det er derfor mange omsyn å ta på vegne at dei som er viktigare enn oss som debatterer - folket vi er avhengige av. Her er eit vendepunkt, og det er ønskjeleg med ein dialog med dem. Her er krise eit begrep ein må unngå. Svar | Siter

Øyvind Svaleng     |20-06-2009 12:14:45 Vi har også gode utlånstall på cd'er (får ikke sjekket tall i ferien min, derfor et lite forbehold), med en satsing som i ånden er i samme stil som deres. Satse på kvalitet rettet mot musikkinteresserte, gjøre strategiske innkjøp og formidle - slik gir resultater. Jeg synes altså ideen deres er glimrende og viser initiativ samtidig som det er målrettet. Jeg tror det er viktig å se dagens situasjon som en krise siden bibliotekene vel sjelden har stått overfor slike reelle vendepunkt før. Vi har i alle år vært nesten kun knyttet opp mot Papirboka, en superpopulær, hendig gjenstand som selv etter 25 år med personlige datamaskiner har vist seg umulig å overgå utover kataloger og leksikon. Men endringen kommer, selvsagt gjør den det, enten det blir leseplater eller noe annet som gjør at det flyter over. Bokhylla.no får en del fortjent kjeft, men den viser oss en flik av fremtiden likevel. Kanskje disse endringene fører til at vi i 2030 tilby utlån av vinylplater og forseggjorte papirbøker for papirentusiaster, samtidig som vi gir tilgang til virtuelle klasserom, Solstad som hologram, musikkstudio og lydbokspa. Eller (sikkert) noe helt annet. Jeg mener at bibliotekene er i krise i den forstand at vi MÅ endre oss for å forsvare vår rett til eksistens i framtiden der papirboka blir satt på sidelinja som et nisjeprodukt. Da må vi ikke forelske oss i hverken teknologi eller papir eller bokbad - men se mulighetene og samarbeidspartnerne mange steder. Jeg er optimist - ikke minst på vegne av skriftkulturen - og tror at dette vil gjøre bibliotekene mer relevante og bedre enn før fordi den tvinger oss til å tenke og - ikke minst - _handle_. Men begrepet «krise» er selvsagt belastet, det forstås gjerne som ensidig negativt og bør kanskje brukes forsiktig - eventuelt med kolossal entusiasme. Ordet «vendepunkt» er derfor sikkert bedre og mer konstruktivt. Svar | Siter

Finn Sindre Eliassen  - Kva fremjar læring?   |25-06-2009 06:18:03 "I en tid da ord skrevet på papir var den viktigste kilden til kunnskap og læring, oppsto bibliotekene. Slik er det ikke lenger. Internett, film, musikk og dataspill er i dag minst like viktige kilder til kunnskap. Men norske bibliotek domineres forstatt av bibliotekarer "som liker å lese". Dette påstår Svaleng og Arntzen, men kan ikkje gjere greie for kvar dei har det frå. Det er nok at nokon andre meiner det. Det som trengst er ein debatt om korleis vi tileignar oss kunnskap. Eller for å gå rett på sak: kan datamaskiner og programvare på ein fullgod måte erstatte boka for den som skal lære? I bibliotekmiljøet skal vi leite lenge etter ein debatt om dette viktige spørsmålet. Men i skulen tek det til å ulme. I fjor hadde avisa Bergens tidende ei rad interessante artiklar om bruken av datamaskiner i skulen og stilte spørsmålet om dei enorme IT-investeringane tente skulen sitt formål som er læring. Med eitt atterhald - grunnleggande skriveopplæring - var svaret "nei". (Det er mogeleg å google seg fram til artiklane). I desse dagar er det ein aksjon ved Molde videregående i Møre og Romsdal mot Fylkeskommunen sine planar om å erstatte lærebøker med pc. Realfagslærar Arne Brevik seier til lokalavisa: - Har man som mål å øke kunnskapsnivået, så må man også åpne for en debatt om hva som fremmer læring. Aksjonistane får spørsmål om ikkje kampen mot meir pc i skulen er ein tapt kamp. Svaret er interessant: - Vi sier jo ikke at det skal være et enten eller, men vi mener pc bør være et supplement. Det kan godt hende bibliotekmiljøet kan lære av aksjonistane ved Molde vidaregående både på den eine og den andre måten. Vi kan starte med spørsmålet: kva fremjar læring? Finn Sindre Svar | Siter

Skriv kommentar
Navn:
Email:	do not notifynotify
Website:
Tittel:
UBBKode:	-farge-aquasvartblfuchsiagrgrlimemaroonnavyolivenlillarstealhvitgul -st-veldig litenlitenmediumstorveldig stor

Powered by !JoomlaComment 3.26

3.26 Copyright (C) 2008 Compojoom.com / Copyright (C) 2007 Alain Georgette / Copyright (C) 2006 Frantisek Hliva. All rights reserved."