Den svenske FRA-loven betyr at alle nettbrukere settes under overvåkning. Farlig for demokratiet, sier Mikael Nilsson, kontaktperson for nettstedet Stoppafralagan.nu, i et intervju med Bok og Bibliotek. Norske operatører bør flytte sine servere ut av Sverige, mener Nilsson.

- Av Olav Anders Øvrebø, journalist og redaktør 

Loven som gir det svenske forsvaret rett til å kopiere all nett- og telefonitrafikk som passerer Sveriges grenser, ble vedtatt i Riksdagen i juni i fjor. Etter mye debatt og kritikk har regjeringen kommet med tillegg og endringer som skal dempe konsekvensene for personvernet. Slik det nå ligger an, vil Försvarets radioanstalt (FRA) begynne sin avlytting - eller signalspaning, som det heter - 1. desember i år.

I januar ble stoppaFRAlagen.nu tildelt hedersprisen i Aftonbladets kåring Stora bloggpriset. Nettstedet er en "journalistisk fremragende og nyskapende blogg", het det i begrunnelsen. Bok og Bibliotek har intervjuet Mikael Nilsson, kontaktperson for Stoppafralagen.nu og selv stipendiat i informatikk (intervjuet ble gjort per e-post).

Bok og Bibliotek (BoB): Dere mener at FRA-loven innebærer masseovervåkning og "den største nedbygging av grunnleggende fri- och rettigheter som Sverige har sett i moderne tid." Men hvordan skal myndighetene kunne drive legitim og nødvendig overvåkning og etterforskning i dag uten å rammes av denne kritikken?

Mikael Nilsson (MN): "Det går ikke an å drive signalspaning i sivile kommunikasjonsnett uten å bli rammet av den kritikken. Det er min faste overbevisning etter det siste årets debatt. Opprinnelig hadde jeg en formening om at man skulle kunne la operatørene gjøre et mer avgrenset utvalg av trafikk (basert på enkeltadresser eller lignende). Men jeg er blitt overbevist av argumentet om at slike opplysninger ikke kan overlates til operatørene på grunn av taushetsplikten. Det som da gjenstår er å gi staten tilgang til ALL trafikk, for siden å finne en myndighetsløsning for å filtrere ut det interessante. Og en slik løsning KAN ikke gjøres akseptabel med hensyn til grunnleggende krav til posthemmelighet. Det går bare ikke. Så konklusjonen er at signalspaning må holde seg til militære kanaler. Sivile nett må beskyttes fra den typen overvåkning om vi skal kunne sikre våre demokratiske grunnprinsipper."

BoB: Bredbåndsoperatører og telekomvirksomheter har ennå ikke begynt å "levere" trafikken til FRA. Hvordan vurderer dere nå de politiske mulighetene for å få stoppet loven? Hva kan dere og andre konkret gjøre for å få stoppet eller endret den i den retning dere ønsker?

MN: "Jeg tror ikke at det finnes særlig store muligheter for å få stoppet loven innen den trer i kraft. De interne kritikerne i regjeringspartiene har brukt opp sine forhandlingskort gjennom avtalen fra 25. september i fjor (om tilleggene til den opprinnelige loven, red.anm). Det finnes et motforslag som innebærer at loven forkastes, og dette kommer til å bli fremmet en gang i løpet av høsten. Men det kreves at fire representanter fra regjeringspartiene stemmer for den, og jeg vurderer ikke det som sannsynlig slik det ser ut nå. Håpet nå er at opposisjonen står ved sitt løfte om å fjerne loven ved et regjeringsskifte. Det er i dag uklart om man kan stole på dette løftet. Personlig gjør jeg det ikke, og jeg har veddet 500 kroner med en sosialdemokrat om at de IKKE kommer til å fjerne loven om de kommer til makten. Et annet kort i spillet er Piratpartiet, som nå ser ut til å kunne komme inn i Europaparlamentet. Om det gir den medvinden som trengs for å komme inn i Riksdagen i 2010, kan det meget vel havne i en vippeposisjon med store muligheter til å påvirke politikken i sine hjertesaker, deriblant FRA-loven".

BoB: FRA-loven har vekket en del oppmerksomhet i Norge. Nesten all internett-trafikk fra Norge til utlandet går gjennom Sverige, og flere norske operatører har servere i Sverige. Hvordan bør, etter deres mening, norske myndigheter, bedrifter og privatpersoner reagere på FRA-loven?

MN: "En formell protest til den svenske regjeringen mot at man tar seg retten til uhemmet å søke gjennom norske privatpersoners, bedrifters og myndigheters kommunikasjon, synes jeg er på sin plass. Bedrifter bør allerede i stor utstrekning ha systemer på plass for å kryptere sin interne kommunikasjon, for eksempel gjennom VPN-tjenester. Det er vanskeligere å beskytte seg ved kontakt med andre bedrifter - man må jo regne med at såvel telefoner som mobiler og e-post-kommunikasjon er avlyttet. Det samme gjelder privatpersoner - det er enormt vanskelig å beskytte seg effektivt. Men det burde ligge i operatørenes interesse å arbeide for å finne fram til løsninger som gjør det lettere for kundene på ulike måter, for eksempel gjennom å tilby krypteringstjenester, og for den del se til at trafikk ikke unødig tar veien gjennom Sverige. Det man derimot KAN gjøre er å arbeide med opplysning og opinionsbygging. Det farligste som kan skje er om vi begynner å se overvåkning som noe naturlig. Da risikerer vi å miste viktige demokratiske verdier - vi tør ikke å snakke om bestemte ting, vi viker tilbake for å være for kritiske. Overvåkning uten mistanke om lovbrudd er farlig for demokratiet, og det er bra om debatten i Norge kan greie ut om hva som gjelder for den norske staten - hvor mye overvåker den? Det har jo nylig kommet fram at det virker som om Danmark har et system som ligner FRA, men uten lovdekning. Avlyttingen skjer istedet på direkte, hemmelig ordre fra forsvarsministeren gjennom spesielle fullmaktslover som er tenkt å bli anvendt ved krig eller unntakstilstand. Hvordan er situasjonen i Norge?"

BoB: Bør norske operatører flytte sine servere ut av Sverige?

MN: "Ja, det synes jeg. For sine kunders skyld."

BoB: Et spesielt tema er medienes kildevern. Medfører FRA-loven at journalister i mye større grad enn i dag bør bruke tjenester som Tor (Tor er et nettverk av virituelle tunneler som lar folk og organisasjoner forbedre deres personvern og sikkerhet på internett.) og generelt arbeide mer med datasikkerhet?

MN: "Ja, absolutt. Det finnes en naivitet blant journalister når det gjelder å beskyttelsen av kommunikasjon. Vi vet av erfaring at journalister er høyinteressante spaningsobjekter for staten, og at man gjerne leter etter hull i loven for å få avlyttet journalister, også i strid med kildevernet. Det handler om å ta styringen over sin egen kommunikasjon."

BoB: Svenske myndigheter er ikke de eneste som driver signalspaning. Fortjener ikke Sverige her faktisk honnør for å behandle temaet med større åpenhet enn mange andre land? Ryktene har jo gått om Echelon i årevis, uten at det er kommet ut presis informasjon.

MN: "Jeg er takknemlig for at FRA-loven har muliggjort en åpen debatt om overvåkningen, og ja, jeg tror at Sverige er litt unikt i dette henseende. Men jeg mener at det, med unntak av krig eller krigslignende tilstander, er en avgjørende demokratisk rettighet åpent å gjøre rede for hvordan overvåkningssystemene ser ut. Hemmelige overvåkningsinstrumenter som havner i hendene på, for eksempel, en fremmedfiendtlig regjering er svært farlige. Det er ikke nok at vi tror at vi lever i et demokrati, våre demokratiske rettigheter må respekteres i praksis også."

Bok og Bibliotek nr 3/09 (ute i midten av juni) går nærmere inn på FRA-loven i en egen artikkel.

Kommentarer

Legg til S RSS

Knut Hegna  - Er svensk overvåking verre enn amerikansk?   |02-06-2009 22:02:29 Norske myndigheter overvåker norske statsborgere og leverer opplysningene til USA, jfr flg NTB-melding fra september i fjor gjengitt i Dagsavisen: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article369385.ece Svar | Siter

Olav A. Øvrebø     |02-06-2009 22:01:14 Takk for interessant lenke, men den NTB-meldingen synes jeg var misvisende. Originalartikkelen fra Aftenposten finner du her: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2658170.ece Der går det fram at saken dreier seg om utlevering av opplysninger om norske flypassasjerer, som ledd i anti-terrorarbeidet. Dette er jo en debatt som har gått i flere år. Hvis du leser nøye, ser det at ingen steder i den saken bekreftes at norske myndigheter skal levere ut opplysninger om norske borgeres nettbruk til USA. Jeg stiller meg også spørrende til formuleringen i Aftenpostens artikkel om at internettvaner er "informasjon som norske etterretning i stor grad allerede har, eller har mulighet til å skaffe seg, om norske borgere". Dette burde man i så fall utbrodert. Hvordan har norske myndigheter (hvilke myndighetsorganer?) tilgang til hva slags informasjon om nettbruk? Det er jo for eksempel nettopp slikt som dette hele den store debatten om datalagringsdirektivet dreier seg om. Svar | Siter

Knut Hegna  - Personvern / privatliv   |03-06-2009 07:13:56 Viss du søker i a-tekst vil du finne at denne saken har en historie etter den artikkelen du nevner. Jeg vil gjerne se avtaleteksten og jeg vil gjerne ha innsyn i hva slags opplysninger som blir utlevert. Dette er bare ett ledd i uthulingen av personvernet i Norge, neste ledd er enklere tilgang til pasientjournaler. Et tidligere ledd er Ruters krav om å lagre reisemønsteret ditt ved bruk av elektronisk billett (Flexus). Jeg venter nå på internett-tjenesten: 1) skriv inn et mobilnummer og se hvor mobilen befinner seg; 2) se hvilke andre mobiler som er i nærheten av den. Hilsen Knut Svar | Siter

Olav A. Øvrebø  - sv: Personvern/privatliv     |03-06-2009 08:55:13 Ja, personvernet utfordres fra mange hold. Ofte med gode hensikter, men det gjelder å være på vakt. Jeg skal prøve å sjekke opp den nevnte saken videre. Ellers skriver jeg mye om personvernsaker for tiden. Denne er ny: http://www.etterretninger.no/?p=1086 Svar | Siter

Skriv kommentar
Navn:
Email:	do not notifynotify
Website:
Tittel:
UBBKode:	-farge-aquasvartblfuchsiagrgrlimemaroonnavyolivenlillarstealhvitgul -st-veldig litenlitenmediumstorveldig stor

Powered by !JoomlaComment 3.26

3.26 Copyright (C) 2008 Compojoom.com / Copyright (C) 2007 Alain Georgette / Copyright (C) 2006 Frantisek Hliva. All rights reserved."