Innledere på både Ung3.0 og Landskonferansen for
skolebibliotekarer oppfordret sterkt til å tenke kreativt og fordomsfritt i
møtet med ungdommens nye medievaner. For bibliotekarer i videregående skole må
det skje uten drahjelp fra Giske. De som akkurat nå lærer opp ungdommen som har
bærbar pc og nye vaner, får foreløpig ikke en krone fra det igangsatte
skolebibliotekprogrammet.
Av Eva Nordbye, journalist og bibliotekar
Om kort tid har hver eneste elev i videregående skole en
bærbar pc i skolesekken. Det betyr at skolebiblioteket i dette skoleslaget er
inne i sin kanskje mest utfordrende periode. Riktignok er de fleste skolebibliotek
i videregående bedre bemannet og utstyrt enn dem i grunnskolen, men de er
fortsatt mest tilpasset bøker og utlånsbetjening. Skolebiblioteket i
videregående står ved veiskillet og må finne ny form og funksjon raskt.
I en tidligere artikkel her i Bok og bibliotek uttalte
seniorrådgiver Niels Damgaard at skolebiblioteket
står i fare for å eliminere sin eksistens, hvis det ikke innenfor de neste ti
årene tar rollen som webpilot. (Damgaard 2008). I videregående skole
foregår digitalisering og rollefordeling nå. Som fagutdannet bibliotekar i
videregående skole opplever jeg det skuffende dersom regjeringens skolebibliotekprogram
ikke skal gi prosjektmidler til å følge opp denne spennende utviklingen.
Skolebibliotekprogrammet
Behovet for nytt tankegods, nye metoder, tjenester og
innfallsvinkler i skolebiblioteket ble tydelig bekreftet av foredragsholdere på
to konferanser like før påske: Ung3.0
og Landskonferansen for
skolebibliotekarer. På sistnevnte konferanse presenterte seniorrådgiver
Ellen Sundt i Utdanningsdepartementet Program
for skolebibliotekutvikling. Kulturdepartementets
midler til skolebibliotekutvikling vil i denne runden bli tilgodesett
grunnskolen. Videregående skoler kan ikke søke prosjektmidler fra den potten
som har søknadsfrist nå i vår.
Skolebibliotekene trenger modeller og kompetanse for å ta en
aktiv posisjon i den digitaliserte skolehverdagen i videregående skole. Den
inspirasjon og støtte som ligger i å bli inkludert i et statlig utviklingsprogram,
ville betydd mye.
Digital skolehverdag
Framtidsforsker Eirik Newth advarte på Ung3.0 mot å beholde bildet av ungdommen
som sitter i godstolen med bok mellom hendene. Horten-lektor Kjetil Idås snakket
om lesebrettet som kan inneholde all pensumlitteraturen. På landskonferansen
inspirerte amerikanske Todd Ross. Et av hans hovedpoeng var at bibliotekarene
må fokusere skolebiblioteket som et sted for å omforme informasjon til
kunnskap. Disse og andre spennende konferanseforedrag ligger på nettet.
Ute på skolene skal vi sette ideene i praktisk bruk, legge
strategi og finne nye veier til litteraturformidling, kunnskapshåndtering, til opplæring
i informasjonskompetanse og web2.0-verktøy, administrere gode delings- og
publiseringsverktøy for elever og lærere og utvikle verksted for produksjon og
framvisning. Dette er skolebibliotekutvikling på sitt beste.. og vanskeligste.
Det er nå videregående skole skal overbevise ungdommen om at skolebiblioteket
er mer enn et oppholdsrom for å skumme Google og studere Facebook.
Dette er et velskrevet og godt innlegg. Derfor er det synd at ikke presisjonsnivået er bedre. En god debatt forutsetter at debatten ikke foregår på feil grunnlag.
Alt i overskriften gis det grunnlag til forvirring: ".. uten drahjelp fra Giske", står det, og så går det fram av den videre teksten at det refereres til skolebibliotekprogrammet. Dette programmet er ikke noe Kulturministeren har ansvaret for (eller æren for, for den saks skyld), det er Kunnskapsministeren. Bård Vegard Solhjell heter han, og ikke Giske.
Lenger ned refereres det til et utmerket innlegg fra Ellen Sundt på Landskonferansen for skolebibliotekarer. Ellen Sundt jobber i Utdanningsdirektoratet, ikke Utdanningsdepartementet. Ikke så vesentlig kanskje, i og med at Utdanningsdirektoratet er et direktorat under Utdanningsdepartementet, men det er forskjell på departement og direktorat. Men rett etter står det: " Kulturdepartementets midler til skolebibliotekutvikling vil i denne runden bli tilgodesett grunnskolen." Kulturdepartementet har slett ikke noen midler til skolebibliotekutvikling, det er det Kunnskapsdepartementet som har. Sammenblanding av roller i dette innlegget bidrar bare til å skape forvirring. Jeg håper de viktige tingene Eva Nordbye tar opp her kan være gjenstand for en videre debatt, og nettopp derfor håper jeg at det ikke blir tatt ille opp at jeg prøver å bidra til en liten opprydding i begrep og roller her.
Takk for korrigeringer. Jeg beklager at dette innlegget passerte redaksjonen uten at det ringte noe bjeller, og at de faktiske feilene ikke ble rettet før det ble publisert.
Det er selvfølgelig Solhjell og Kunnskapsdepartementet som står bak Skolebiblioteksprogrammet og som er rette adresse for innlegget mitt. Jeg må bare legge meg "flat" over at jeg kunne slurve med så opplagte fakta. Jeg håper ikke at disse faktafeilene skygger for det som jeg synes bør være en viktig debatt: Behovet for skolebibliotekutvikling i videregående skole og manglende statlig drahjelp.
Store Norske Kunnskapsbase
re: Digital Nasjonal Kunnskapsbase - ...
E-bøker og KUNDEBEHOV
Kundebehov?? Spurte du passasjerene p...
Der man bannlyser bøker…
Student i bibliotekfag - Kva for ei N...
Store Norske Kunnskapsbase
Digital Nasjonal Kunnskapsbase - Jeg ...
Et ubehagelig spørsmål
Hva med møteplassen - Man kan finne k...