
Lille-Google er en mus i en melsekk. Til å begynne med er Lille-Google
i et gastronomisk mekka. Namnam, kan spise hele dagen. Men utpå kvelden blir
musa tørst. Febrilsk langer den innpå så mye mel den kan for å spise seg ut i friheten
hvor vannet sildrer i friske strømmer. Men mel i en sekk er kompakt materiale
og vår lille mus er en lite effektiv gravemaskin. Snart ligger Lille-Google
der mett av mel, fullstendig utmattet og begynner snart å råtne...
Så over til dagens virkelighet, som ikke handler om en
oppdiktet mus i en melsekk, men et gigantisk konsern med navn Google. Ifølge
hardkokt marxisme, vil selskapet sprenge seg selv som følge av den evig
voksende appetitten på marked, men mye har vist at hardkokt marxisme ikke er
mye å stole på. Uansett er det grunn til å ta et skritt tilbake: Vil alt som
har med informasjonsformidling og kunnskapsorganisering etter hvert bli
ensbetydende med Google? Er det bra?
Knol vil vokse
Det har de siste dagene vært internasjonal debatt om Knol,
den siste digitale tjenesten fra Google-konsernet, som ble varslet på Googles
blogg i desember 2007. Debatten har først og fremst handlet om Google vs
Wikipedia. Om 1-2 år tipper jeg at mye av det som har vært sagt i sommer, er
irrelevant, særlig de synspunktene som spår Knols snarlige død.
Selvsagt kommer Knol til å vokse. Ikke først og fremst fordi
tjenesten er et Google-barn, men fordi den er en internettskapning i n'te
potens. Hva er mer internett enn et nettsted som lar alle slippe til på den
måten Knol legger opp til? Og hva er mer kjærkomment enn et nettsted med en så solid
forankring, hvor høy og lav kan få sitt navn, sine kjeppehester, sine
kunnskaper, sine vurderinger av livets mange fenomener, publisert ved hjelp av
få tastetrykk. Det passer jo som champagne i glass for tidens ånd som sier at
vi alle er kunstnere, forfattere, redaktører - you name it.
- Odd Letnes, red.