Den norske litteraturpolitikken er sterkt retta mot bokproduksjonen. No er det på høg tid å bruke meir av dei statlege subsidiane til å styrkje formidlinga og folkebiblioteka.

Av FoU-direktør Georg Arnestad, Høgskolen i Sogn og Fjordane

«Dagens desidert dummeste hittil! Alle mytene om «hva en professor er» ble plutselig veldig tydelige her!  Grow up Kai Olsen, ikke grav deg ned!»

Programmet hadde høyt nivå, god faglig bredde og dybde, var 4500 fornøyde deltakere i Hamburg enige om.

Av Wolfgang Ratzek, Hochschule der Medien, Stuttgart

Høstens først nummer av Bok og Bibliotek (4/2012) er nå under utsending. Vi nevner av innholdet:

Det kom ni tykke bind universitetshistorie til 200-års jubiléet i 2011. Alt i alt: et omfattende og dyptpløyende verk om vårt første universitet. Likevel var det skuffende at historien om vårt første – og største universitetsbibliotek ikke ble behandlet i denne sammenhengen.

Av førsteamanuensis Øivind Frisvold, Høgskolen i Oslo og Akershus, avd. ABI

Mens vi venter på eldrebølgen, legger stadig flere bibliotek ned det oppsøkende tilbudet til eldre og uføre. Flere steder stepper frivilligsentralene inn og tar over tilbudet som bibliotekene en gang stod for selv.

Av Kjetil S. Grønnestad, frilansjournalist

-- Det har vært en enorm interesse for norsk litteratur etter bokmessen i Paris i fjor, nikker en entusiastisk Anna Svenbo, innkjøpsansvarlig for nordisk litteratur ved det franske nasjonalbiblioteket François Mitterand i Paris.

Av Av Ingjerd Terese Sklaug Robin, frilansjournalist

I Danmark har de 106 selvbetjente bibliotek, i Norge tviholder bibliotekarene på nøklene til lokalene. Kanskje det er på tide å slippe kontrollen - og gi biblioteket til innbyggerne?

Det er grunn til setje spørjeteikn ved kvaliteten på formidlingstenestene som vert levert ved norske folkebibliotek, meiner Rita Mundal, biblioteksjef i Lom.

BOKOMTALE: Det kom ni tykke bind universitetshistorie til 200-års jubiléet i 2011. Alt i alt: et omfattende og dyptpløyende verk om vårt første universitet. Likevel var det skuffende at historien om vårt første – og største universitetsbibliotek ikke ble behandlet i denne sammenhengen.

Av førsteamanuensis Øivind Frisvold, Høgskolen i Oslo og Akershus, avd. ABI

Georg Arnestad hadde i siste nummer av Bok og Bibliotek (4/2012) et innlegg under vignetten «Meninger». Hans gjennomgang av norsk litteraturpolitikk og den debatt som har pågått i år, kan ikke stå uimotsagt.

Av adm.dir. Kristenn Einarsson, Den norsk Forleggerforening

President Darwin P. Erlandsen i salig Norsk dusteforbund foreslo i sin tid at alle burde komme til verden med artiumsvitnemål. Men, la han til, da må sannsynligvis svangerskapstiden forlenges vesentlig – i alle fall dersom alle skal bli preseterister.

Av professor Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo og Akershus, avd ABI

– Vi ønsker å styrke litteraturformidlingen ved å tilby folkebibliotekene tilrettelagte kurs av høy kvalitet, sier Hege Solli (bildet) ved Aust-Agder bibliotek og kulturformidling.

Av Odd Letnes, red.

Hva bør være forholdet mellom bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskning og bibliotek- og informasjonsvitenskapelig praksis, spør professor Ragnar Audunson ved Høgskolen i Oslo og Akershus, avdeling ABI.

Bibliotek på Kielferga - som et norsk utstillingsvindu! Luftig og drømmerisk - eller en idé som er liv laga? Hva om Color Line sponset Deichman til å lage et bibliotek på Color Fantasy og Color Magic?

Du kan ikke unngå å legge merke til to digre hull som gaper mot deg når du rusler lang sjøsiden i Bodø. Det ene skal bli byens nye bibliotek – med en beliggenhet du må lete lenge for å finne maken til. Det andre blir byens nye konserthus.

Av Odd Letnes, redaktør

Det er mange og gode grunner til å kjøpe ei e-bok i stedet for å låne den på biblioteket. Her er noen store og noen mindre. Jeg kan godt komme på flere grunner også...

Av Ole Husby, prosjektleder, NTNU

I 25 år har bokbussen Gulliver kjørt ut til små og bitte små steder i de fem Vesterålskommunene. Bibliotekets forlengede arm er en populær gjest. Et bokbuss-seminar med fokus på framtida markerte jubileet.

Tekst og foto: Marianne Lovise Strand, frilansjournalist

Det mest interessante ved den norske litteraturpolitikken er at den har hovedlinjer som har fått være relativt uendret i vel 50 år. For framveksten av en ny barne- og ungdomslitteratur spesielt og norsk litteratur generelt har denne politikken vært helt avgjørende. Men bokmarkedet er blitt kommersialisert, og spørsmålet er om litteraturpolitikken i dag trenger et oppdatert rammeverk.

Av utdanningsleder Dag Larsen, Norsk barnebokinstitutt

Storhetstiden for granitol og massive reoler er forbi. Nå er det biblioteket som møteplass, debatt-, formidlings- og læringsarena som står i fokus. Hva skal til for å utvikle et godt bibliotekrom som støtter opp under denne utviklingen?