Enger-utvalget lagt dødt

. i kategorien Nr. 6 - 2013

leder-11Da Siv Jensen entret podiet med sitt “Morna, Jens!”, fryktet jeg hva Fremskrittspartiet med sin tro på økonomisk liberalisme kunne finne på i forhold til bibliotekene. Brukerbetaling, kalkulatorbaserte sentraliseringstiltak, filialdød – var noen av stikkordene som dukket opp. Men Fremskrittspartiet fikk ikke kulturministeren, og statens direkte innflytelse på bibliotekutviklingen i kommunene er tross alt begrenset. Altså ingen grunn til frykt? Eller?

Nytt Bok og Bibliotek - nr 6-2014

. i kategorien Aktuelt

BoB 6-13 forsideBok og Bibliotek nr 6/2013 er sendt ut. Her finner du blant annet dette:

ENGER-UTVALGET LAGT DØDT: Til tross for 12,1 millioner for å styrke bibliotekene som  debattarena, har regjeringen demonstrert hvor enkelt det var å skyte ned de forventningene som i vår ble vekket da Enger-utvalget.

NEI TIL STATLIGE ØREMERKINGER: - Det er ikke aktuell politikk å overføre øremerkede midler i form av rundsum til kommunale folkebibliotek, det være seg i kommunenes rammetilskudd eller via Nasjonalbiblioteket, sier statssekretær Knut Olav Åmås (H) til Bok og Bibliotek.

RAGNAR AUDUNSON: DEMOKRATISERING AV KULTUREN ER VIKTIG: Kristian Meisingset er nesten verdt et forskningsprosjekt og et studium i seg selv. For et drøyt år siden var det knapt noen utenfor de aller innerste og mest bortgjemte krokene i Minervas redaksjonslokaler som hadde hørt om ham. Så kom Aftenposten-kronikken i fjor høst der han henviste bibliotekene til historiens skraphaug. Siden har han hatt åpen tilgang til det norsk kulturpolitisk offentlighet kan by på av debattarenaer. Spørsmålsstilling: Hvordan kan man – uten at man skriver spesielt godt, tenker spesielt nytt, dypt og originalt eller dokumenterer spesiell kunnskap og innsikt – iscenesette seg selv som kulturpolitisk rikssynser og kommentator på en effektiv måte?

TEMA: DET VIKTIGE BIBLIOTEKROMMET: - Hvorfor skal vi oppsøke det fysiske bibliotekrommet i framtiden, spør interiørarkitekt og møbeldesigner, Jorunn Rage.

- Bibliotekarer er for beskjedne på egne vegne, bibliotekene må åpne seg mer mot omverdenen, og bibliotekarene må fortelle høyt og tydelig om sine mange framtidsretta tilbud… Det kan være en av konklusjonene på et av seminarene under Kapittel 13 tidligere i høst.

FRAMTIDENS BIBLIOTEK – HVA ER DET? ”Det siste året har det gått inflasjon i begrepet «framtidens bibliotek», men hva dette innebærer er uklart. Hvis man mener mer digital utvikling, nye digitale verktøy og bruksområder – eller mer fokusering på biblioteket som møteplass og sosialiserende agent, så innebærer ikke «framtidens bibliotek» noe nytt,” sier Hans Martin Fagerli i en lengre kommentar.

VIL DEN NYE §1 FØRE TIL FILALDØD? ”Det er ikkje kostnadsfritt å transformere folkebiblioteka frå folkeopplysande kulturberarar til opplevingsarenaer for debatt og samtale. Éin ting er at det trengst nye og høvelege lokale. Noko anna er at det kostar å hente interessante folk som kan fylle dei nye og opprusta arenaene med debatt. Honorar skal dei også ha, somme. Eg har leia ”Tysdagsdebatten” i Sogndal siste året, og veit mykje om dette. Men trur du rådmannen finn pengar til slikt på budsjettet? Han må det, for Fritt Ord kan ikkje finansiere 420 norske debattarenaer. Frå staten er det ingenting å hente.

    Folkebibliotekets omskiping til debattarena vil framskunde filialdauden sterkt. Utviklinga mot eitt bibliotektilbod per kommune vil bli styrkt. Den indre sentraliseringa som går føre seg i mange kommunar, vil akselerere. Driftsutgiftene vil auke. Dei få filialane vi har att, vil stå lagleg til for hogg.”

    Dette – og mer til – mener Georg Arnestad om biblioteklovens nye formålsparagraf.

GRIP MULIGHETENE! - Det nytter ikke kun å tenke 20 år framover. Både vi og bibliotekene må være foroverlente og hele tiden gripe mulighetene, mener Ola Thori Kogstad, daglig leder i Bibliotek-Systemer.

LUNKENT OM ISKALDT BLOD: Den franske forfatteren Laurent Obertone ga i august ut dokumentarromanen «Utøya» i Frankrike, der han beskriver massakren den 22. juli gjennom Anders Behring Breivik. Boka har blitt sammenlignet med den kritikerroste boken til Truman Capote, «Med kaldt blod», men i hovedsak er franske litteraturkritikere skeptiske til Obertones litterære kvaliteter og politiske syn.

FORFATTERPORTRETTET: KJERSTI ANNESDATTER SKOMSVOLD: Hun ble et internasjonalt fenomen ved å skrive om alderdom og døden allerede -som 29-åring. Den sist utkomne boken hennes er en diktsamling om sorg. Og for tiden skriver Kjersti Annesdatter Skomsvold (33) på en roman om kjærlighet.

PLINIUS: NYE STEMMER: Etter fem år sier Plinius takk for seg i Bok og Bibliotek. Slik dagens artikkel viser har bibliotekets verden forandret seg mye på disse fem årene.

    - Ryktene om bibliotekets død er selv lagt døde.  Men bibliotekets rolle og oppgaver forandrer seg løpende. You ain’t seen nothing yet! Jeg takker for følget og ser fram til nye samtaler i andre sammenhenger og fora, skriver Tord Høivik.

Bok og Bibliotek nr 6/2013 vil være i postkassa i løpet av få dager. Utgaven er allerede digitalt tilgjengelig på Min Side.

Hamsuns orientalske reaksjon

. i kategorien Nr. 5 - 2013

20 Hamsun boekerDen eggande tittelen “Nirvanas bulder” Ronald Nystad Rusaanes har valt, er sluttakkorden i den hamsunske pensumsviska «Skjærgaardsø», eit dikt der diktaren i beste buddhistiske ånd legg for dagen si tru på sjelevandring, ein sentral del av Hamsuns panteistiske verdsoppfatning.

Forslag til forskrift om kvalifikasjonskrav for personale i folkebibliotek - høringsuttalelse fra HiOA

. i kategorien Aktuelt

Aktuelt-11Den reviderte folkebibliotekloven har som mål å styrke formidlingen av kunnskap og kultur. Den nye formålsparagrafen tydeliggjør også bibliotekenes ansvar for å gi et godt og bredt sammensatt tilbud. Bibliotekene vil fortsatt ha fysiske samlinger, men brukerne skal også ha tilgang til et større utvalg kvalitetssikrede digitale tjenester. Bibliotekarer må derfor ha kunnskap om samlinger (velge, beskrive, lagre, gjenfinne og formidle), og de må kunne finne og vurdere hva som er relevant innenfor et stort utvalg av nettbaserte kilder.

Statsbudsjettet 2014 – fortsatt “business as usual”

. i kategorien Aktuelt

kommentar-11Statsbudsjettet 2014 skal behandles i nytt Storting, og ny regjering vil garantert endre noe i dokumentet, men det blir neppe bibliotekene som vil merke det. Og det er synd, for selv om noen allerede har karakterisert ny regjeringsplattform som uten ambisjoner for bibliotekene, så kan man heller ikke karakterisere framlagt statsbudsjett som spesielt oppmuntrende hvis dette skulle innbefatte mer penger eller nye tiltak. Det er stort sett «business as usual» og påslagene omfatter gjennomgående størrelsen på beregnet prisvekst.

La de tusen blomster blomstre

. i kategorien Nr. 4 - 2013

bibsys logoLa de tusen blomster blomstre, eller «La hundre blomster blomstre og hundre tankeretninger strides», som Mao Zedong egentlig uttrykte det, er et uttrykk for å oppfordre til å få ideer fra mange ulike kilder. Når Fornyings- og administrasjonsminister i en artikkel 15/6 – 2012 på Regjeringen.no skriver at vi må «godta at de beste ideene kommer utenfra», så er dette et uttrykk for det samme.

- Vi må være oss vårt ansvar bevisst!

. i kategorien Nr. 4 - 2013

28Ingeborg-2Ingeborg Rygh Hjorthen (bildet) har mange tanker om bibliotekpolitikk, her er en av dem: Vi må være pådrivere for oss selv, vi kan ikke vente at andre gjør jobben for oss.

Unge amerikanere bruker bibliotekene mer

. i kategorien Aktuelt

USA-flaggEn undersøkelse fra Pew Research Center – et opinionsmålingsinstitutt i Washington DC – viser at unge amerikanere mellom 16 og 29 år oftere enn eldre amerikanere både leser bøker og oftere enn de eldre generasjonene benytter seg av de tradisjonelle bibliotekene og tilbudene der.

Deichman må kvitte seg med bøker

. i kategorien Aktuelt

Aktuelt-11Før Deichmanske bibliotek i Oslo i 2017 flytter inn i den nye bibliotekbygningen i Bjørvika, må biblioteket kvitte seg med 300.000 bøker, CD-er og DVD-er. Dermed er det nødvendig med tidenes opprydding i bokhyllene, ettersom bare 500.000 av totalt 800.000 bøker, tidsskrifter og CD-er/DVD-er ikke blir med på flyttelasset.

Verdien av profesjonsutdanning – enda en gang

. i kategorien Nr. 5 - 2013

professorn-11I juni vedtok Stortinget en endring av formålsparagrafen i Lov om folkebibliotek som - dersom man skal ta den på alvor - øker kravene til profesjonalitet og faglighet hos dem som skal lede kommunale bibliotek. Samtidig har departementet nå sendt ut på høring et forslag til forskrift til lovens krav om at lederen av kommunal bibliotekvirksomhet skal ha bibliotekfaglig utdanning. Om denne forskriften iverksettes, vil det innebære en dramatisk reduksjon av kravene til kommunale biblioteksjefers faglighet og kompetanse. Snakk om paradoks!

Trussel mot vårt kollektive arvegods

. i kategorien Aktuelt

46 Aud -  Arbeiderbevegelsen 29 juni oppdatertArbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark) er ikke en ideologisk tenketank, men et privatarkiv for folk flest, skriver Arbarks leder, Frank Meyer, i Klassekampen 15.11.2013. Nå truer regjeringen med et kutt på 2 millioner i støtten (bortimot 30 prosent). Vi har vært på besøk og tatt en faglig prat med historiker Einar A. Terjesen. (Besøket skjedde i 2012, i god tid før det forelå planer om budsjettkutt, red.anm.)

Av Aud Gjersdal, frilansjournalist

Filialene er grunnfjellet i Oslo

. i kategorien Aktuelt

kommentar-11Nye Deichman blir ikke bare Oslos nye hovedbibliotek, det blir like mye en nasjonal hundreårseksamen i bibliotekutvikling. Første deleksamen vil være bystyrets behandling av kulturetatens skisserte løsninger til hvordan kommunen skal kunne gjøre de pålagte kuttene i kultursektoren i 2014 og årene fram mot 2017. Her pekes det på (konsekvensanalyse 11.10.2013) nedlegging av bibliotekfilialer og kutt i åpningstider, som mulige innsparingstiltak. Skulle det skje, har Oslos politikere gitt seg selv strykkarakter allerede i første semester.

     Det er filialene som er Deichmans grunnfjell i Oslo. Hvis filialer forsvinner eller bygges ned, er det byens innbyggere det går ut over - uansett hvor fint det nye biblioteket i Bjørvika blir.

- Red.

Viktige filialer i Oslo

. i kategorien Nr. 4 - 2013

54Groennestad-forskning-CicilieFagerlid brukeslite– Bibliotekets rolle som kultur- og kunnskapsformidler, og som møtested i nærmiljøet kan nesten ikke overvurderes, sier Cicilie Fagerlid (bildet), forsker og sosialantropolog ved Universitetet i Oslo. I løpet av en halvårsperiode, tilbrakte hun flere måneder på Deichmanskes filial på Furuset i forbindelse med forskningsprosjektet «Alna-prosjektet – inklusjon og eksklusjon i en drabantby».

Politikernes bibliotek 2013-2017

. i kategorien Nr. 4 - 2013

1forsideillustr-4-2013Lengre åpningstider på folkebibliotekene og øremerkede penger til skolebibliotekene, utvidelse av innkjøpsordningen for sakprosa og videreutdanning av bibliotekansatte. De politiske partienes prioriteringer av enkeltsaker innen bibliotekfeltet spenner vidt. Enkelte mener tiden er inne for å få på plass en nasjonal strategi for hele biblioteksektoren, mens de fleste er først og fremst opptatt av å få på plass bibliotekenes digitale tjenester. Bok og Bibliotek har sett nærmere på de ni største politiske partiene med henblikk på hva de sier om bibliotek.

Nye Deichman: Lederen må ha bibliotekfaglig forankring

. i kategorien Nr. 4 - 2013

professorn-11Jeg drømmer om en utlysing der man søker etter en bibliotekleder som, i en situasjon preget av rask endring, har en dyp forankring i bibliotekfeltets verdigrunnlag og har dokumentert evne til å utvikle dette verdigrunnlaget og gjøre det relevant i forhold til nye utfordringer.

Nytt dansk forlag vil bare utgi e-bøker

. i kategorien Aktuelt

12 E-bok-1Det nye danske forlaget Metropolitan eBooks vil bare satse på e-bøker og er nylig kommet med de to første utgivelsene sine. Forlaget er startet av den erfarne forlagsmannen Karsten Nielsen, som mener at andre danske forlag som utgir e-bøker, tenker for tradisjonelt. Derfor starter han nå et nytt, uavhengig forlag som bare skal gi ut bøker digitalt.

Statstilskudd til bokbusser

. i kategorien Nr. 3 - 2013

leder-11Selv om Kulturutredningen 2014 (NOU 2013:4) slår fast at bibliotekene har vært budsjettapere de siste årene, inneholder den i det minste to lyspunkter: Den understreker at bibliotekene er en del av den kulturelle grunnmuren, og den foreslår at man bør vurdere å gjeninnføre statlige øremerkinger til bibliotekformål.