Det gis ut stadig flere barne- og ungdomsbøker i Norge, og stadig flere av dem er illustrert. Hvordan ivaretas det visuelle i den offentlige litteraturstøtten? Hva slags visuell kompetanse sikrer kvaliteten i redaksjoner, vurderingsutvalg og litteraturkritikk?

Av Kristin Ørjasæter, Norsk barnebokinstitutt

Mange mener at Astrid Lindgren burde ha fått Nobelprisen i litteratur. Selv fleipet forfatteren med det. ”Så fint at jeg ikke fikk den i år, det ville bare ha vært et hinder for min karriere,” skal hun ha sagt som 79-åring. Det er i disse dager 10 år siden Lindgren døde.

Tekst: Odd Letnes

Leselysten blant elever i de nordiske landene har gått ned, spesielt blant guttene. I undervisningen bør det legges større vekt på å tilby litteratur som appellerer til både gutter og jenter, sier forskere som på oppdrag fra Nordisk ministerråd har videreanalysert de nordiske PISA-resultatene.

Bli med på en reise i framtiden -- med Kungliga Biblioteket som guide.

Av Odd Letnes, red.

Tett samarbeid mellom bibliotekarer og lærere har ført til økt leseglede blant skolebarn i Drammen. - Elevene har gått gjennom en radikal utvikling, fastslår professor Joron Pihl, initiativtaker til det det banebrytende samarbeidet på tvers av profesjoner. (Illustrasjonsfoto: Trond Isaksen)

Av Merete Lindstad, frilansjournalist

Kan gode relasjoner bli folkebibliotekets redning? Det er i hvert fall et viktig bidrag på veien, mener Jørgen Ledet ved Randers bibliotek.

Av Odd Letnes, red.

I en sammenlikning mellom BI-bloggen, Nattbordet, og Horten biblioteks blogg, Lesetips, er det BI som kommer best ut. Her er det mye bra som folkebibliotekarer kan lære av, mener artikkelforfatteren.

Av Katrine Judith Urke, masterstudent ved Høgskolen i Oslo og Akershus

(Nr 6/2011) Da jeg begynte å snuse på temaet litteraturfestivaler, tenkte jeg at det dreide seg om et lite dusin: De mest kjente fra Odda, Stavanger, Lillehammer og Molde og en håndfull til. Et søk på nettet fikk meg på andre tanker. Det dukket opp nye og ukjent festivaler land og strand rundt. Jeg sendte derfor ut en forespørsel på Biblioteknorge og inviterte til innspill, for her skjønte jeg at det var fort gjort å overse noe...

Tirsdag 22.mars ble rundt 400 deltagere på BIBSYS-møtet 2011 informert om hvilket systemvalg BIBSYS har tatt. For nå er BIBSYS slik vi har kjent det fra tidlig på 70-tallet, snart over i historien. Med det settes det sluttstrek for nesten 40 år med egenutvikling og drift av dagens BIBSYS. Det mest oppsiktsvekkende ved fellesmøtet var at det ikke var avsatt tid til spørsmål, og at ikke de 400 deltagerne lot seg provosere av dette. BIBSYS-brukere har alltid vært lojale! Kanskje de visste mer enn undertegnede. Selv satt jeg igjen med fire spørsmål:

Av daglig leder Hans Martin Fagerli, ABM-media as

Det er like før det er jul igjen, og da kommer juleheftene fram. I våre dager vil dette helst si tegneseriehefter eller lokale hefter, men tidligere var dette store, påkostede, landsomfattende magasiner med artikler, dikt og noveller.

Av Reidar Jensen, frilansjournalist

Som bokanmelder i Klassekampen slaktet Karl Ove Knausgård Jan Kjærstads Erobreren. Det skrev han ikke om i Min kamp. Anmeldelsen – og mange andre glemte tekster – kommer frem i en ny oversikt over Karl Ove Knausgård-litteraturen.

Brukerne skylder biblioteket i Stavanger 742.263 kroner. Nå kreves pengene inn uten bønn. Helt greit, synes folk flest.

Av Kjetil S. Grønnestad, frilansjournalist

Trenger bibliotekene egne magasin når en har Depotbiblioteket i Mo i Rana? Problemstillingen ble aktuell nå når biblioteket i Stavanger mister mye magasinareal.

Av frilansjournalist Kjetil S. Grønnestad

Derfor liker vi å se hele den sosiale balletten i sving på et herresete, fra kjeller til loft - som her på godset "Downton Abbey". (Illustrasjon: Pressebilde)

Av Helge Ridderstrøm, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus

E-boka er i dødvanne. Bokhylla er under evalueringslupen. Biblioteksektoren har hverken rettigheter, innhold, felles digital formidlingsstrategi eller penger nok til å konkurrere mot kommersielle interesser. Så hva kan gjøres?

Av Morten Harry Olsen, forfatter

I 2012 begynner bibliotekene å låne ut e-bøker. Ser vi begynnelsen på slutten for biblioteket som institusjon - eller er institusjonen sterk nok til å omstille seg?

Av Odd Letnes, red.

Bok og Bibliotek har fått sin egen Facebook-side. Tidligere brukte jeg min private ”venne-side” til å profilere Bok og Bibliotek. Jeg/Bok og Bibliotek fikk på den måten nesten 650 venner. Innimellom fikk jeg imidlertid høre slike ting som ”man kan da ikke bli venn med et tidsskrift!” Det var derfor best å skille person og tidsskrift. Bok og Biblioteks nye Facebook-side har i løpet av et par uker fått nesten 100 ”likere” og det er vi glade for. Kanskje du blir den neste?

Dere finner oss her på Facebook.

Vi vil samtidig minne om Bok og Bibliotek på Twitter.

- Odd Letnes, red.

Hvis ikke Nasjonalbiblioteket ivaretar sitt nasjonale samordningsansvar, står folkebibliotekene og andre bibliotek utenfor BIBSYS-samarbeidet i fare for å bli teknologisk akterutseilt.

Av førsteamanuensis Tor Arne Dahl[1] og og høgskolelektor Unni Knutsen, Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag, Høgskolen i Oslo og Akershus

Ei omfattande norsk kulturutredning er under arbeid. Så langt har ingen brydd seg. La oss håpe at utvalet sprekk. Då kan vi få ein kulturpolitisk debatt på kjøpet.

Av forskningsleiar Georg Arnestad, Høgskulen i Sogn og Fjordane

I en brytningstid som denne, med endringer og påtrykk fra alle bauger og kanter, er det av enorm viktighet at biblioteket bedriver sjelegransking for å finne ut av hva det skal være i fremtiden.

Av forfatter Morten Harry Olsen