Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør

"Nok en gang synes jeg Morten Haugen er på banen med fornuftige refleksjoner. Håper alle som er interessert i det som skjer tar seg tid til å lese innlegget hans, pluss å tenke etter om det ikke er gjenkjennelig det han skisserer!" Så ble det helt stille.

Her utdyper Morten Haugen hva han mente.

Her følger en oversikt over 28 artikler (intervjuer, leserinnlegg, kommentarer) i Bok og Bibliotek som på ulike måter berører temaet ABM-utvikling vs. Nasjonalbiblioteket. De spenner over tiden fra Stortingsmelding nr 23 (2008-2009) ble lagt fram i april 2009 til 5. mars 2010.

Av Birgithe Schumann-Olsen
leder NBF avd. Buskerud og bibliotekar på Lier vgs.

- Vi har ein god del billege bokseriar her som for det meste er donert, plukka opp på auksjon eller kjøpt brukt. Som ved mange andre bibliotek, ser vi at denne type bok har ein funksjon for enkelte. Men vi er ikkje villeg til å bruke skattebetalaren sine pengar på å sende dette materiellet til alle i landet.

Det seier biblioteksjefen i Haram kommune, David Beadle. Han har nettopp etablert ei facebookgruppe - "Folkebibliotektilsette mot en fjernlånspolitikk helt uten restriksjoner".

Artikkelforfatteren benytter den tredje søndagen i advent 2009 til en gåtur i Oslo sentrum. Kirkeklokkene kimer, snart åpner butikkene. Men biblioteket er stengt.

Foreløpig er Nye Deichman bare en trafikkmaskin og en blogg.

Av Svein Arne Tinnesand

Hva nå med arkivsektoren og museumssektoren? Får vi et nytt NMU (Norsk Museumsutvikling), eller blir det et AM-utvikling?

    - Jeg regner med at et AM-utvikling er det mest sannsynlige, sier ABM-utviklings direktør Stein Slyngstad. Han vil ikke si så mye om saken, men sier at han har fått signaler om et styrket ansvar både på museums- og arkivsiden. Det skriver tidsskriftet Museumsnytt på sine nettsider.

    På spørsmålet Hvordan ser du på bibliotekenes framtid under Nasjonalbiblioteket? svarer generalsekretær i Museumsforbundet, Tron Wigeland Nilsen, blant annet:

    - For meg er dette primært et spørsmål om hensiktsmessig organisering av oppgaver. Jeg må innrømme at jeg aldri helt har klart å opparbeide den helt store ABM-visjonen, selv om jeg ser mange områder de tre sektorene kunne ha tjent på nærmere samarbeid. Og det på områder som etter min oppfatning ikke har vært utnyttet, eksempelvis i forbindelse med Den kulturelle skolesekken og samarbeid om utstillinger.

Les hele saken på museumsnytt.no

ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket. Mens ABM-utvikling splittes opp i Norge, er Kungliga biblioteket - Sveriges nasjonalbibliotek - i full gang med å meisle ut en ny nasjonal bibliotekpolitikk.

Av Odd Letnes, redaktør

I Norge kan du ikke fjernutdanne deg til bibliotekar. Men det kan du i Sverige. - Det ble redningen, forteller en norsk student. Er Høgskolen i Oslo i ferd med å sakke akterut?

Av Ine Marit Torsvik Bertelsen og Gunhild Blindheim Bergo,

Norsk bibliotekforening avd.Rogaland

Illustrasjonsfoto: Trond Isaksen

Fylkesbiblioteket i Buskerud får i dag 850 000 statlige kroner. Dermed får lånere i Drammen, Kongsberg og Nore og Uvdal tilgang til både ebøker og lesebrett.

På bildet: Prosjektleder  Dag Erlend Lohne Mohn i Buskerud fylkesbibliotek.

Et klassebilde i svart-hvitt som er over hundre år gammelt. Seks kvinner og en mann stirrer alvorlig og høytidsstemt på fotografen i 1892. Forrest sitter Ragna Nielsen som startet sin private pikeskole i 1885, og som tidlig åpnet for fellesundervisning. Gymnaset var toårig og ble en port for kvinner som hungret etter en ny mulighet - universitetsstudier.

Tre av de unge kvinnene på bildet skulle senere sette spor etter seg i akademia...

Styret tar til etterretning at bibliotekoppgavene skal flyttes ut av ABM-utvikling. Dette endrer ABM-utviklings mandat og oppgaver og dermed bakgrunnen for oppnevning av styret. Styret har derfor i møte 17. februar 2010 besluttet å fratre.

I disse dager klekker de norske forlagene ut politikken de skal legge seg på i forhold til ebøker. Hvordan skal de distribueres, hva skal de koste, hvordan skal forfatternes rettigheter og honorar sikres? Hvis alt går etter planen, får vi bransjens utspill i mars.

      Utfordringene fra ebøkene går direkte inn i folkebibliotekenes kjerne. Det vil i og for seg ikke være problematisk for bibliotekene å låne ut ebøker. Hvordan det praktisk skal skje, handler om å tilrettelegge teknologi. Men biblioteksektorens helligste prinsipp heter gratisprinsippet. Det kan skape et dilemma. Siden ebøker ikke har noen fysiske begrensninger, slik papirbøker har, vil enhver ebok i prinsippet kunne lånes ut et uendelig antall ganger. Konsekvensen av det kan bli at bibliotekene går bokbransjen rett i strupen. For hvorfor kjøpe en ebok, når den kan lånes gang på gang på gang - gratis, spør man seg nå i bokhandlerbransjen....(forts.)