Facebook truer det åpne nettet

. i kategorien Aktuelt

facebookEn støtte til Facebook kan også ses på som et svik mot det frie world wide web. Hva gjør da 130 norske bibliotek på Facebook?

Av Odd Letnes, redaktør

Januar er ryddetid. I en mappe på PCen over ymse tekster fant jeg en gammel epistel om Facebook under tittelen ”Skarpt angrep på Facebook”, skrevet i 2008. Utgangspunktet er den engelske skribenten Tom Hodgkinson som i den engelske avisa The Guardian går til et kraftig angrep mot Facebook (14.1.08). ”Jeg avskyr Facebook,” sier han i anslaget til artikkelen.

Facebook er et kapitalistisk og neo-konservativt, ideologisk instrument, mener han videre. Bak det hele står Silicon Valley-penger og aktivister på den amerikanske høyresiden. Han viser selvsagt til Facebooks gründer Mark Zuckerberg – som ble nylig ble kåret til Times’ ”Man of the year” 2010 - og Peter Thiel, som var en av de første som investerte i selskapet og som sitter som en av tre i selskapets styre.

Hodgkinson ser på Facebook i forlengelsen av den amerikanske imperialismen, og Hodgkinson vil på ingen måte være med på å styrke selskapet eller hovedaktører som Thiel, enten det handler om penger eller innflytelse. Hodgkinson går også knallhardt ut mot den sosiale profilen som Facebook omgir seg med. Et motto for Facebook er at det er "a social utility that connects you with the people around you". Men hallo, roper han. - Hvorfor i Herrens navn skulle jeg ha behov for en PC for å komme i kontakt med folk rundt meg?

I stedet for å gjøre noe sammen med vennene sine - snakke, spise, drikke, danse – er han henvist til å sende dem stikkordpregede meldinger og artige bilder, mens han er lenket til skrivebordet. ”Far from connecting us, Facebook actually isolates us at our workstations.”

Jeg nikker og kjenner en rolig glede over at jeg fanget opp denne kritikken i 2008. Jeg tenker at det er godt at det finnes personer som står fram i en av verdens mest toneangivende aviser og tør å dra i nødbremsen i det toget de fleste av oss, de norske folkebibliotekene inkludert, i blind entusiasme har kastet oss på i frykt for å bli stående igjen på den analoge perrongen.

Det åpne internettet, det som startet så lovende med Tim Burners Lees world wide web, er i ferd med å lukkes. Nettsamfunn, passordlåste nettsteder, nettsteder med inngangsbilletter og stykkpris per nedlasting, brer om seg. Rupert Murdochs aviser er i full fart mot å bli betalingstjenester. De som tidligere fnyste av å betale for ting på nett, er nå trofaste støttespillere for Apple. Vi trenger strengt tatt ikke termometer, barometer og høydemåler på mobiltelefonen, men du verden så morsomt det er å bruke de for eksempel når man er på biltur i fjellheimen.

Hva privatpersoner gjør, er en ting. At Facebook kan fungere bra venner i mellom, er det ingen tvil om. Når du ønsker å fortelle om sjokoladekaka du bakt i går eller katten som har fått tvillinger, er Facebook glimrende. Visstnok fungerer nettsamfunnet også bra som en et ekteskapsbyrå.

Når bibliotekene kaster seg på Facebook-bølgen under mottoet ”Vi må være der brukerne er”, er det fullt ut forståelig. Bibliotekene er ikke alene om å tenke dette. DIFI har nylig laget en veileder for bruk av sosiale medier i det offentlige. Her kan vi blant annet lese: ”Sosiale medier er både en kommunikasjonskanal og et arbeidsverktøy for kunnskapsmedarbeidere i forvaltningen. Sett virksomheten din i stand til å utnytte mulighetene i de nye kanalene.”

OK, det er viktig å prøve ut nye medier. Men jeg savner en kritisk distanse i forholdet mellom det offentlige og sosiale medier. Hvor blir det av forskerne? Hvilke konsekvenser på sikt kan det få at staten og kommunene retter sine ressurser inn på lukkede nettsamfunn som for eksempel Facebook. Sett i forhold til biblioteksektoren: Dersom brukeren danner seg et inntrykk av at det er på Faceebok det ”hotte” skjer, det er her jeg må inn for å følge med på hva som rører seg i biblioteket, er vi inne på en risikabel kurs. Ved å satse for mye på Facebook, undergraver biblioteket ikke bare sin egen nettside, men også det frie internettet. Når stadig flere diskusjoner av allmenn offentlig interesse holdes inne på for eksempel Facebook, står vi overfor et demokratisk problem. I et slikt perspektiv er Wikileaks en lakmustest i forhold til idealet om en fri og åpen informasjonsflyt.

Om jeg nå på begynnelsen av 2011 skulle komme med et nyttårsønske, måtte det bli at folkebibliotekene fortsetter å kjempe for det frie internettet ved å utvikle sine verktøy på det åpne world wide web, i stedet for å lukke altfor mye ressurser og informasjon inne i ekskluderende nettsamfunn. Bibliotekene er samfunnets viktigste aktør i kampen om fri informasjon. Det ville vært ille om siste skanse falt som offer for de kreftene som ønsker at all informasjon skal håndteres av milliardfeite giganter innenfor lukkede kretsløp, som atpåtil har tjent sine feite milliarder på våre private data. 

- - - - -

 

 

Kommentarer   

0 #13 Linda Rasten 14-01-2011 09:52
Hei,

Som mange andre har nevnt, har vi det også slik at info som legges på Facebook også legges på nettsidene -og omvendt. I tillegg kan vi bruke Facebook til korte, impulsive meldinger til lånerne som "Husk at bokpraten starter igjen i dag!". Vi har også diskutert rundt tilfeller som når lokalavisa lager oppslag om mulige budsjettkutt. Da har vi lenket til oppslaget på Facebook, men vi har ikke lagt ut en egen artikkel på nettsida vår. Her følte vi at det ene var mer passende enn det andre, men kanskje tok vi feil?

Mange bibliotek er nok som oss låst inne av publiseringsformatet kommunen har valgt, der tilbakemeldinger fra brukerne er vanskelig. Rent praktisk har vi ønsket oss en mulighet for å publisere samtidig til nettside og sosiale medier, men det er ennå ikke mulig i det systemet vi bruker.

Vi ser at tips på Facebook genererer treff på hjemmesidene. Slik vi ser det, utfyller de hverandre og fungerer forskjellig, som flere andre over har nevnt. Det er også viktig, som en over nevnte, at ikke-avanserte brukere bruker Facebook, mens de ikke nødvendigvis bruker nettsida!

Så noen tall. Vi har ingen gode måter å få ut statistikk på fra publiseringssystemet vårt, så vi bruker Google Analytics. Vi hadde i underkant av 12 000 besøk og 5000 unike brukere på nettsida i 2010. Facebook har jo fordelen av veldig detaljert statistikk. Her hadde vi 219 tilhengere og 22 500 "post wiews" i 2010. Ut fra disse tallene kan man kanskje si at vi bør bruke mer ressurser på nettsiden, siden det er mange flere unike brukere her. Til gjengjeld er Facebook-brukerne veldig aktive. Vi ser at ingen av disse kanalene brukes av barn og unge i særlig grad, det er jo tankevekkende. I tillegg ser vi at mange ser eller 'liker' det vi legger ut på Facebook, men veldig få skriver noe! Vi trodde kanskje det ville bli lavere terskel for tilbakemeldinger her, men folk tør kanskje ikke? Det hadde vært interessant å høre om andre bibliotek på Facebook opplever det samme?
Siter
0 #12 Anne Kristin Undlien 14-01-2011 08:30
Jeg vil gjerne utdype det som Marianne Schjeide ved Ålesund bibliotek peker på - via facebook kan du få en mer uformell kontakt med biblioteksbrukerne. Du kan spørre om deres meninger - og få interessante svar. Selvsagt må du høre på andre også enn bare facebook-brukerne - men jeg synes jeg fikk mange interessante innspill da jeg spurte våre "venner" om hvilke arrangementer de kunne tenke seg å ha på biblioteket i 2011. Og jeg innrømmer villig at jeg synes det er ganske sjarmerende når vi offentliggjør en ikke-positiv-nyhet som at det er fortiden mye støy på biblioteket på grunn av bygningsarbeid. Arbeidet skal være ferdig før jul. Og får mange Liker - på en slik kommentar. Det de liker er ikke at det er støy hos oss, men at de blir informert. Ikke et vondt ord om Twitter - som jeg sikkert må bli bedre på å bruke, men Facebook har også sine gode sider.
Siter
0 #11 Trude Westby 12-01-2011 18:20
Som andre allerede har nevnt så har jeg så langt ikke sett noen som satser kun på Facebook. Facebook er formidlingskanalen, mens informasjonen vi formidler ligger på en hjemmeside vi har kontroll på selv. Dermed er vi også klare når et nytt sosialt medie evt tar over for FB, og kan informere om vår informasjon også der :-)
Siter
0 #10 torhild mikkelsen 12-01-2011 18:18
Ut fra det du har skrevet, og dine kommentarer, har du ikke vært nok inne på Facebokk til å forstå mulighetene der inne. At mennesker ikke diskuterer med hverandre på samme måte som inne på et "forum" synes jeg er ok. Noen plasser må oppføre seg både hyggelig og høflig. En annen ting er at Facebook har over 500 millioner medlemmer. Kan du se mulighetene i dette?
Siter
+1 #9 Odd Letnes 12-01-2011 13:26
Først til Kiim: Du har rett i at Chris Anderson-artikkelen i Wired er noe av det som ligger i bunnen av utspillet mitt. Kanskje er han noe i overkant skeptisk, jeg håper det.

Jeg vil samtidig takke alle dere som har bidratt til diskusjonen (så langt). Iblant er det nyttig å sette noen spørsmålstegn ved etablert praksis. Det tvinger oss til å ta et skritt tilbake. Jeg ser imidlertid av reaksjonene at innlegget mitt kan ha virket provoserende og kanskje nedlatende. Det var selvsagt ikke meningen. Jeg har stor sans for at bibliotekene tester ut sosiale medier, det skulle nå bare mangle. Men det kan også være risikabelt, man kan bli et offer for politiske og faglige vinder.

CNN har en interessant artikkel som spekulerer i om Facbook nå har passert middagshøyden - edition.cnn.com/2011/OPINION/01/07/rushkoff.facebook.myspace/. Det vil naturligvis skje, kanskje før vi aner. Da tenker jeg: Ville det ikke være bra om bibliotekene la større vekt på å utvikle sin egne hjemmesider maksimalt, i stedet for å bruke så mye tid på for eksempel flyktigheter som Facebook?

Det er mulig jeg har trukket opp en kunstig motsetning her. I så fall er det nyttig å få det bektreftet av dere som virkelig jobber med den store utfordringen det er å nå fram til brukerne.
Siter
+2 #8 Trude Westby 12-01-2011 12:23
Det er ikke til å komme utenom at færre og færre oppsøker nettsider på egenhånd for å bli oppdatert, de vil gjerne ha informasjonen plassert i hendene, enten gjennom abonnement på en rss-feed eller ved å følge noe interessant på Facebook. Jeg kjenner det selv også - det er rett og slett FOR mange websider å besøke til at jeg kan ha sjanse til å følge med på alt jeg ønsker med mindre jeg organiserer informasjonen på annet vis enn den "tradisjonelle" - å klikke seg igjennom bokmerkelista side for side i tilfelle en av dem er oppdatert ville tatt en arbeidsdag. Og mens de mer avanserte brukerne nok slenger opp en lenke i rss-leseren sin, så er det store flertallet ikke helt der. Men de ER på Facebook.

Når det gjelder hjemmesider, så vil en bruker som regel bare besøke en hjemmeside for å finne en spesifikk bit informasjon, og som blant annet NetLifes brukerundersøkelser med eyetracking viser, så leter brukeren seg da frem til den spesifikke informasjonen uten å egentlig se hva annet som er på nettsiden.

En god hjemmeside er fantastisk som en base for informasjon, men for å nå brukerne og folk utenfor bibliotekene må man også plassere informasjon OM denne informasjonen der folk er. Lenke det opp på Facebook, kjøre en nyhetssnutt på Twitter, gi mulighet til å abonnere på nyhetsoppdateringer og så videre.
Siter
0 #7 Bjørn Veen 12-01-2011 10:33
Når bibliotek lager Facebooksider er de ikke personlige. Dermed trenger du heller ingen passord eller bruker for å se informasjonen og "den lukkede rom"-problematikken er ingen problematikk.

I tiden fremover kan en vei for bibliotekene å gå er å satse på lokalmiljøet sitt. Her er sosiale nettsider som Facebook meget hjelpsomme. Vi treffer våre lånere med et gratis og velkjent verktøy.

Forøvrig er jeg selv ikke personlig medlem av de mange grunnene som ramses opp.
Siter
+2 #6 Kim Tallerås 12-01-2011 10:18
Selv om jeg tror "the web" langt ifra er så "dead" som Chris Anderson i Wired skal ha det til (http://tinyurl.com/vevenlever), foregår det en åpenbar forskyvning fra det åpne nettet til lukkede teknologier, og til en sterkere binding til hardvare og produsenter. Og selv om dette ofte medfører at det blir vanskeligere å balansere teknoprinsipper og entusiasme for det nye, er jeg prinsipielt enig med deg om Facebook Odd!

Men i en kommentar til en artikkel om e-bøker og den tyske utlånstjenesten DiViBib (http://tinyurl.com/divibib), som blir beskyldt for å ta i bruk uhensiktsmessig DRM, skriver du: ”Min holdning er pragmatisk: La ikke det beste bli det godes fiende. Det er viktigere å komme i gang - enn å bli forbigått.” Gjelder dette spesielt for e-bøker eller kan bibliotekenes eksperimenteringer/formidlingsarbeid via sosiale medier også betraktes slik?
Siter
+2 #5 Mariann Schjeide 12-01-2011 09:40
dette blir noko bakstreversk. Facebooksidene våre vil aldri konkurrere med heimesida vår. Vi legg ut påminningar til t.d. arrangement som allereie står på heimesida, og vil gjerne "sikre oss" ved å også legge det ut på facebooksida vår. Men vi har ei såkalla "likar"-side, og ikkje ei venneside, nettopp for å unngå våre "venners" rapportering om sjokoladekakebaking og kattefødslar. For oss som eit offentleg bibliotek blir det berre spam og mas.

Eg synes derfor ikkje at facebook er noko "forbanna dritt", eg bruker det både fagleg og privat svært aktivt. Eg veit ikkje om eit einaste bibliotek som lar facebook erstatte heimesidene sine. Men mange bibliotek har gått i den fella at dei har oppretta ei ordinær heimeside, det beste er sjølvsagt å opprette ei slags institusjonsside der du ikkje er venn, men nyttar ein "likar"-funksjon. Dei aller fleste er på veg dit.
Siter
0 #4 Odd Letnes 12-01-2011 09:27
Joda, enig i at dette med sjokoladekake og tvillingkatter var flåsete av meg. Det foregår mye nyttig og viktig på Faceboook. Mye ensomhet blir løst opp på Facebook. Ja, mange ordner jo hele livet sitt der inne, selv om det kanskje kan bli for mye av det gode.

Jeg vet også, som du sier, at terskelen for å diskutere faglig på Facebook er mye lavere enn i det offentlige rom. Men det er nettopp det som er med på å skape den grunnleggende skepsisen min. Når diskusjoner som burde ha foregått i et demokratisk offentlig rom, lukkes inne på et sted som Facebook, mister vi noe. Dersom det er dette som er trenden, at man etter hvert blir mest interessert i å diskutere med "vennene" sine i lukkede sosiale medier - ja, da står vi vel overfor det vi kunne kalle en demokratisk drenering?
Siter

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode