En revitalisering av det samiske språket

. i kategorien Bok og Bibliotek nr. 5 - 2017

 – Det er jo en etablert politikk at Norge skal bidra til en revitalisering av det samiske språket. Vi forsøker å bidra til det så godt vi kan. Det er da også skjedd endringer de siste 15 årene.

BoB5 2017 14 Alta 10

 

Konsulent John Harald Skum og bibliotekar Stine Ballovarre ved Alta Bibliotek (bildet) er lett forbauset over spørsmålet om tospråklighet. Ja, det er jo KLART at de må være det? Alle hyller er merket på to språk, og de er ikke bare bevisste på dette selv, men har til og med bidratt til å øke bevisstheten hos både lokalbefolkning og samiske forlag, mener de å vite. Men de understreker at de nok ikke er et fullstendig tospråklig bibliotek, men at de har et ønske om å ha et godt samisk tilbud i sine tjenester, ved å kunne tilby aktuell og ny samisk litteratur til sine lånere.


Flytting
– Da vi flyttet til dagens lokaler for en tid tilbake, var vi veldig bevisste på dette, sier John Harald Skum, som er ansvarlig for samisk litteratur ved Alta Bibliotek:
– Til å begynne med var det kanskje ikke den helt store responsen, og vi måtte virkelig stå på for å få forlagene til å prioritere oss, og holde oss oppdatert når det gjelder samisk litteratur. Den skrevne samiske språkkulturen er jo ganske ung: Det er bare 100 år siden den første samiske skjønnlitterære boken kom ut.
– Men det har blitt endringer etterhvert?
– Ja, det skal jeg hilse og si! Nå får vi henvendelser fra de samiske forlagene, og arrangementer og boklanseringer står nærmest i kø året igjennom. Det er vi naturlig nok svært positive til, og jeg synes personlig det er utrolig morsomt at vi har fått til så mye på de 15 årene jeg har jobbet med å få inn samisk litteratur, og ikke minst å få folk til å låne bøkene, og komme på arrangementene.

Utfordringer
– Hvilke hensyn er det viktig å ta når man skal hente fram samisk litteratur, synes du?
– Saken er at som bibliotek må vi selvsagt være svært så markedstilpasset, i den betydning at vi må ha tilgjengelig de bøker som holder god kvalitet, men også bøker lånerne ønsker å lese. Og for det vi kan kalle tverrsnittet av den samiske befolkningen er det slik at vi også må satse på lettleste bøker. Årsaken er at mange ikke har så gode leseferdigheter på samisk, og dermed forsøker vi å tilpasse tilbudet deretter. Men vi har etter hvert fått inn et ganske bredt utvalg av dette, og vi jobber som sagt aktivt for å ta inn flere bøker.
Samarbeid
– Hvordan er samarbeidet med skolene?
– Det synes vi er veldig bra, sier Stine Ballovarre. Hun viser til et utstrakt samarbeid med skolene og barnehagene i Alta. Biblioteket har en egen samisk læremiddelavdeling som lærerne har tilgang til.
– Så vi synes selv at vi har fått mye ut av de 15 årene John Harald har jobbet med dette hos oss. Han har stadig prosjekter på gang, og det er jo også blitt slik at folk, forlag og kulturinstitusjoner kommer til oss og spør om vi har eller kan skaffe bøker eller ha tilstelninger. Og vi har som sagt lagt opp til at dette skal være en viktig del av arbeidet vårt, så hos oss er det ja hele veien, smiler hun.

En god blanding
– Er det mest norsk eller er det samisk litteratur som er mest i fokus hos dere?
– Vi har vel en ganske god blanding, sier de to. Men må likevel innrømme at det nok er en viss overvekt av norske forespørsler. Likevel er de tydelige på at det er veksten i den samiske bevisstheten, og samtidig det tilgjengelige materialet på samisk som er viktig for dem:
– Når vi ser historisk på dette, har det blitt en utrolig bra og variert boksamling. Vi er kanskje spesielt stolte av samlingen vår av barnebøker, som har blitt svært bra. Så vi speiler på den måten befolkningen vi er satt til å tjene. Faktisk er det slik at vi har ganske så bra gjennomslag hos de samisktalende barna, og derfor er det utrolig spennende å merke seg utviklingen også hos forlagene og de som jobber med kultur i distriktet. Som sagt måtte vi jobbe ganske intensivt med å få dem til å legge merke til oss og følge oss opp til å begynne med, og da er det veldig hyggelig å legge merke til at situasjonen i dag er så utrolig annerledes. Nå er vi de første som får høre om nye bokprosjekter, og vi blir hele tiden oppdatert på hva som er i gjære på kulturfronten, understreker de to.

Samisk barnehage
– Hva med de aller minste, er de å se på biblioteket?
– Å ja da, vi har både en samisk og flere norske barnehager her, som alle er innom med jevne mellomrom. Det at vi har en samisk barnehage har nok skjerpet oss litt ekstra, slik at vi som sagt er svært stolte av samlingen av barnebøker på samisk. Her har vi mange lokale historier, noen bygget på gamle overleveringer, andre er helt nye. Noen bøker er også oversatt, slik at vi har en fin spredning, slår de fast.
– Er dette en del av revitaliseringen av det samiske språket?
De to ser litt på hverandre, tenker gjennom det og sier nesten samtidig:
– Alt det vi har snakket om til nå, bidrar vel til en revitalisering av det samiske språket, gjør det ikke? Historisk sett har det jo vært norsk som skulle dominere, og det har storsamfunnet mer eller mindre lykkes med. Men det vi ser nå, er at samisk på flere fronter viser seg å være levedyktig, så det skal bli utrolig spennende å følge utviklingen fremover.
– For med en revitalisering av språket tenker vi oss at det vil føre til at man også får en oppblomstring av skapende kunst, også skrivende kunst som en del av nettopp denne nye trenden. Og da skal vi være på plass for å bidra til å forvalte den nye kulturskatten som skapes, sier de to til slutt.

- Tekst og foto: Jørn Wad, frilansjournalist

 

Legg til kommentar


Sikkerhetskode
Vis ny kode